Få varsel ved oppdateringer av «Tiltak ved utbrudd»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Tiltak ved utbrudd
Artikkel
Tiltak ved utbrudd
I helseinstitusjoner (sykehus og kommunale heldøgns omsorgsplasser) er det viktig å tidlig oppdage smitte med ulike agens som kan medføre utbrudd. Ved tidlig identifisering av utbrudd, kan målrettede smitteverntiltak iverksettes for å begrense omfang av utbruddet.
I helseinstitusjoner (sykehus og kommunale heldøgns omsorgsplasser) er det viktig å tidlig oppdage smitte med ulike agens som kan medføre utbrudd. Ved tidlig identifisering av utbrudd, kan målrettede smitteverntiltak iverksettes for å begrense omfang av utbruddet.
Innhold på denne siden
Disse rådene gjelder for helseinstitusjoner som omfattes av forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten.
Det skal foreligge skriftlige retningslinjer for oppklaring og begrensning av utbrudd i helseinstitusjonenes infeksjonskontrollprogram. Utbruddshåndtering skal også være en del av gjeldende lokalt og regionalt planverk for beredskap.
Hvordan håndtering av utbrudd i helsetjenesten organiseres, vil avhenge av lokale forhold:
- Håndtering av utbrudd i sykehus – sjekkliste med kritiske punkter (pdf)
- Håndtering av utbrudd i sykehjem – sjekkliste med kritiske punkter (pdf)
Ved mistanke om utbrudd i helseinstitusjon skal det varsles til VESUV.
Utbruddsgruppe
Helseinstitusjoner bør ved mistanke om utbrudd etablere en utbruddsgruppe.
- I sykehus vil det oftest være smittevernpersonell i dialog med ledelse og berørte avdelinger som vurderer behovet for en sentral utbruddsgruppe. Hvis smittevernlegen ikke leder utbruddsgruppen, skal smittevernlege kunne gi råd direkte til ledelsen som omtalt i § 2-3; Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten.
- I kommunale heldøgns omsorgsplasser vil kommunelege i samarbeid med institusjonens leder og ev. lege med ansvar i helseinstitusjonen vurdere etablering av en ev. utbruddsgruppe og videre håndtering. Personell med smittevernkompetanse bør også inngå i denne gruppen.
- Det bør være tydelig definert beskrivelse av ansvar, fullmakter og rapporteringslinjer for alle medlemmer av utbruddsgruppen.
- Leder for utbruddsgruppen bør ha avsatt tilstrekkelig tid til å kunne jobbe med utbruddet og ha fullmakt til å innføre nødvendige tiltak.
- Noen i utbruddsgruppen bør være kjent med fasilitetene og arbeidsflyt på enheter som er berørt av utbruddet.
- Når utbruddet er bekreftet bør det, i tillegg til utbruddsgruppen, avsettes ressurser i form av personell til å drive med smittesporing og registrering.
- Erfaring tilsier at det bør brukes administrativt ansatte i kombinasjon med smittevernpersonell for ikke å ta ansatte ut av klinisk arbeid.
Registreringsverktøy
Helseinstitusjonen bør ha et registreringsverktøy som involverte i smitteoppsporingen bør ha tilgang til, fortrinnsvis elektroniske registreringsverktøy som er tilgjengelig for de involverte og som kan brukes av flere samtidig. Dataene bør lagres på en sikker server.
Ledelsen må definere hvem som skal ha ansvaret for utbruddsregistreringsverktøyet og hvem som skal ha tilgang til dataene. Juridiske forhold knyttet til etablering av registreringsverktøy bør avklares med personvernombud lokalt.
Registreringsverktøyet vil støtte helseinstitusjonen i oppfølgingsarbeidet av personer som er smittet og bidra til å skaffe oversikt. Ved å registrere informasjon knyttet til hvert tilfelle vil dette bidra til å lette kommunikasjonen med de som har ansvaret, ledelsen i helseinstitusjonen, kommuneleger og nasjonale myndigheter.
Tidlig identifisering og teststrategi
Tidlig identifisering av tilfeller blant ansatte eller pasienter/beboere er avgjørende for å begrense omfanget av et utbrudd.
Ansvarsforholdet mellom avdelingsledelse på involverte avdelinger, bedriftshelsetjeneste og smittevernpersonell bør være avklart med tanke på forhold som testing og oppfølging av ansatte.
Indekstilfelle er per definisjon den første personen med bekreftet sykdom med gjeldende agens som oppdages i et mulig utbrudd. Indekstilfellet utløser smitteoppsporingen, men er ikke nødvendigvis den som startet utbruddet.
Tiltak (se under) bør iverksettes raskt etter at første tilfelle er bekreftet hos en ansatt eller pasient/beboer.
Smitteoppsporing
Smitteoppsporing er en prosess for å kartlegge (spore opp) og følge opp personer (medpasienter/ansatte/besøkende) som kan ha smittet eller blitt smittet av et indekstilfelle.
Formålet med smitteoppsporing er å forhindre at flere blir syke ved å stanse eller begrense det pågående utbruddet.
Omfang av smitteoppsporing vil avhenge av type mikroorganisme og smittevei. Behov for mer omfattende smitteoppsporing kan være aktuelt i enkelte typer avdelinger, spesielt avdelinger med immunsvekkede pasienter.
Smitteoppsporingen, og eventuell testing, bør inkludere alle ansatte/pasienter/beboerne/besøkende som hadde vært eksponert for smitte.
Ansatte som har hatt kontakt med smittede:
- Bør være oppmerksomme på egne infeksjonssymptomer. Avhengig av type agens kan det være luftveissymptomer, f.eks. ved influensa, RS eller koronavirus, eller magetarmsymptomer, f.eks. ved Norovirus.
- Bør testes ved symptomer som for eksempel ved influensa, covid-19 osv. Ved for eksempel MRSA iverksettes også testing av asymptomatiske i henhold til MRSA veileder.
- Dersom den ansatte utvikler symptomer eller tester positiv bør smitteoppsporing gjøres i samråd med smittevernpersonell i sykehuset og i henhold til sykehusets rutiner. For kommunale helseinstitusjoner vil ansvarlig lege eller leder i sykehjemmet ha ansvaret for smitteoppsporing i samarbeid med kommuneoverlegen.
- Dersom den ansatte utvikler symptomer eller tester positivt, men har benyttet personlig beskyttelsesutstyr under all kontakt med andre, er det i utgangspunktet ikke behov for videre smitteoppsporing eller testing blant mulig eksponerte. Dette bør vurderes i henhold til agens, varighet av kontakt o.l. og alle eksponerte bør få informasjon og være oppmerksom på utvikling av evt. symptomer.
Pasienter/beboere som har hatt kontakt med smittede:
- Bør observeres for utvikling av infeksjonssymptomer.
- Bør testes ved symptomer om relevant test er tilgjengelig, eksempelvis ved influensa, RS virus, koronavirus eller Norovirus. Ved for eksempel MRSA iverksettes også testing asymptomatiske i henhold til MRSA veileder.
- Bør ikke ha kontakt eller dele rom i inkubasjonsperioden med nye innlagte pasienter, eller de som ikke ha vært eksponert for smittede uavhengig av vaksinasjonsstatus eller symptomer.
- Dersom pasienten/beboer utvikler symptomer eller tester positivt, men de ansatte har benyttet personlig beskyttelsesutstyr under all kontakt med pasienten/beboer, er det ikke nødvendig med videre testing eller smitteoppsporing blant eksponerte ansatte.
Flere runder med testing kan vurderes dersom det er nødvendig for å få utbruddet underkontroll.
Tiltak ved utbrudd
I situasjoner hvor det er mistanke om et større utbrudd, bør det vurderes ut fra agens om alle ansatte bør bruke personlig beskyttelsesutstyr utover basale smittevernrutiner i all kontakt med pasienter/beboer inntil utbruddet er under kontroll.
Ut fra agens bør isolering av mistenkt smittede pasienter/beboer vurderes, i påvente av prøvesvar.
Kohortisolering når isolering på enerom/isolat ikke er mulig
Unntaksvis kan det være aktuelt å isolere av flere pasienter med samme infeksjon på samme rom, ev. på flere rom i en avskjermet del av en sengeavdeling eller i en hel sengeavdeling.
Det er viktig å følge basale smittevernrutiner også ved kohortisolering, for å unngå å overføre smitte av andre agens enn det som forårsaker utbruddet. Dette gjelder f.eks. håndhygiene, skifte av hansker og annet personlig beskyttelsesutstyr etter urene prosedyrer og mellom kontakt med pasienter.
Ved kohortisolering i flersengsrom, er det viktig at det ikke er flere pasienter i rommet enn at de kan motta forsvarlig behandling. I tillegg til rådene om isolering ovenfor, må det ved kohortisolering:
- være tydelige grenser mellom rene og urene områder. Det kan benyttes avskjermete områder, kan midlertidige skiller (for eksempel plastvegger) settes opp.
- finnes desinfeksjonsrom/skyllerom (urent) og lagerrom (rent) nært isoleringsrom.
- bruk av personlig beskyttelsesutstyr i henhold til isoleringsregime og lokale rutiner.
- kun oppbevares utstyr som er strengt nødvendig i behandlingen i isoleringsrom. Øvrig utstyr bør lagres i tilstøtende lagerrom, fortrinnsvis i lukkede skap. Vurder lagerkapasitet og arealer for rent/sterilt gods, medikamenter, tekstiler, renholdsutstyr og medisinsk teknisk utstyr.
- urent gods bør fortrinnsvis lagres i eget avfallsrom, og transporteres i lukkede containere eller traller.
- vurderes behov for hyppigere renhold i kohortisolatet og ansvarfordeling mellom helse- og renholdspersonell mht. renhold, må avklares.
- tilberedes medikamenter i et skjermet område av isolatet.
Besøk
Besøkende og ledsagere bør informeres om utbruddet, slik at de kan vurdere behov for besøket opp mot risiko for smitte. Ved uoversiktlig situasjon eller med nye smittetilfeller blant ansatte eller pasienter/beboer, kan begrensning av besøk vurderes midlertidig.
Varsling
Utbrudd i helseinstitusjoner skal varsles i Vesuv-CIM
Ved utbrudd i sykehus skal lege varsle kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet med kopi til det regionale kompetansesenteret i smittevern, jf. MSIS-forskriften.
Utbrudd i kommunale helseinstitusjoner skal varsles til kommunelegen. Kommunelegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet varsler Helsedirektoratet dersom utbruddet anses som alvorlig.
I tillegg skal hvert tilfelle meldes til meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS);
Ved større utbrudd bør det vurderes om alle med personalansvar i berørte helseinstitusjoner bør varsles tidlig slik at nødvendig samarbeid kan etableres for å sikre at det hurtig iverksettes en effektiv, koordinert innsats inkludert eventuell omdisponering av personell.
Ved varsling til aktuelle etater og samarbeidspartnere, bør det vurderes om det er behov for faste møtearenaer for å følge opp informasjonsutveksling.
Kommunikasjon
Leder av utbruddsgruppen bør ha ansvaret for kommunikasjon sammen med ledelse i gjeldende helseinstitusjon og kommuneleger i berørte kommuner med hensyn til oppfølging av pasienter/beboere og ev. ansatte.
Det bør i tillegg defineres hvem som skal ha ansvaret for kommunikasjon eksternt til media.
Oppfølging av ansatte
En utbruddssituasjon kan være en psykisk belastning for de involverte. Helsepersonell som er involvert i utbrudd kan omfattes av testing som vil kreve oppfølging med sykmelding o.l. Det anbefales at helseinstitusjoner etablerer systemer for oppfølging opp ansatte.