Kontaktsporing ved påvist eller mistenkt VHF
Sist endret
Kontaktsporing vil si å identifisere personer som kan ha blitt eksponert for VHF-smitte gjennom direkte eller indirekte kontakt med en (indeks)pasient. Personinformasjon (navn, telefonnummer, adresse og e-postadresse) fra kontaktene samles inn og registreres.
Kontaktsporing ved påvist eller mistenkt VHF
VHF-virus smitter ikke i inkubasjonstiden og kontaktsporing gjøres derfor kun fra tidspunktet da indekspasienten utviklet symptomer. Tiden fra symptomer regnes fra de første, uspesifikke symptomene oppstår. Smittsomheten øker etter hvert som pasienten blir sykere, og VHF-virus kan også smitte etter at pasienten er død. Kontakt med syke eller døde VHF-pasienter, særlig med blod og andre kroppsvæsker, er vanligste smittevei.
Hvis diagnosen ikke er bekreftet bør man vurdere hvor sterk mistanken er før man starter omfattende kontaktsporing, men det kan være lurt å samle inn kontaktinformasjon når man har muligheten.
Personer som bør spores omfatter blant annet:
- personer som har vært i direkte kontakt med syke/ døde VHF-pasienter eller deres kroppsvæsker (uten bruk av anbefalt beskyttelsesutstyr)
- husstandsmedlemmer
- personer som har vært i tilfeldig, nær kontakt (ca. 1 m), uavhengig av varighet
- medpassasjerer på offentlige transportmidler - for fly se eget avsnitt
- helsepersonell som har vært i kontakt (ca. 1 m) med bekreftet VHF-pasient uten bruk av anbefalt beskyttelsesutstyr
- laboratoriepersonell som har analysert VHF-positive prøver uten bruk av anbefalt beskyttelsesutstyr
- medpasienter på samme rom
Kommunelege identifiserer og følger opp kontakter utenfor sykehus (Smittevernloven §§ 3-6 og 7-2). Kontaktsporing i sykehus håndteres vanligvis av sykehusets smittevernlege i samråd med kommunelegen (Smittevernloven § 3-6 og 7-2).
Folkehelseinstituttet skal varsles og er ansvarlig for videre varsling og informasjon nasjonalt (Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet m.fl.) og internasjonalt (EU, WHO m.fl.). Folkehelseinstituttet kan bistå i kontaktsporingsarbeidet og håndtering for øvrig, og holdes oppdatert om status i kommune/ sykehus (MSIS-forskriften §§ 3-1, 3-2, 3-3 og 3-4, IHR-forskriften kapittel 2 og smittevernloven § 7-9).
Ansvarsforhold rundt kontaktsporingen er omtalt i kapittelet oppfølging av eksponerte. Særskilt regelverk gjelder ved smitte på fly, se VHF og flytreiser.