VHF og flyreiser

VHF og flyreiser 

VHF ved flyreiser kan deles inn i to typer situasjoner: 

1. Mistanke om smitte ombord i et fly, dvs. at det er en person med symptomer som kan være forenlig med VHF på et fly der passasjerene fortsatt er ombord, eller 
2. Mistenkt eller bekreftet smitte i etterkant av flyreise, dvs. at den smittede har fløyet mens hen hadde symptomer, men passasjerene befinner seg ikke lengre på flyet  

VHF kan mistenkes hos personer som har blitt syke etter å ha vært i berørte geografiske områder eller vært i kontakt med en VHF-pasient i løpet av de siste 21 dagene. Vurderingen baseres på:

• informasjon om utbruddsområder (epidemiologi)
• risiko for å være smittet (eksponering)
• sykdomstegn/ symptomer 

 Ved en slik type hendelse er det tre ting som må håndteres:  

1. helsehjelp til den syke passasjeren,  
2. smittevernhåndtering rundt medpassasjerer, kabinansatte og andre mulige eksponerte, og 
3. varsling 

Smitteverntiltak bør ikke forsinke nødvendig helsehjelp. Hvis mistanken om VHF avkreftes, avsluttes smittesporing og ordinære rutiner følges.  

Mistanke om smitte ombord i fly – vurderinger og tiltak før landing 

Det må avklares om situasjonen skal håndteres som en mistenkt VHF-smittesituasjon eller ikke.  

Beslutningen tas av kommunelegen ved berørt flyplass (ev. med bistand fra FHI) i samarbeid med flykapteinen og flykontrollsentralen/-tårnet.  

For å gjøre denne vurderingen er det nødvendig å ha grunnleggende informasjon, men beslutninger må ofte tas raskt og på mangelfullt informasjonsgrunnlag. Godt samarbeid mellom de relevante aktørene er avgjørende for å kunne håndtere situasjonen så godt det lar seg gjøre. Situasjonen og videre håndtering kan og bør revurderes når ny informasjon kommer til. 

Flykontrollsentralen/-tårnet/-driftssentralen som kontaktes av flyet bør innhente følgende informasjon: 

• Hvor har den syke vært de siste 21 dagene? 
• Har den syke hatt kontakt med personer med feber, oppkast, diaré eller blødninger?
• Hvilke symptomer har den syke? Spør spesielt om feber, oppkast, diaré, blødninger. Har vedkommende andre åpenbare sykdomstegn?  

Disse opplysningene trengs for vurdering av risiko/ sannsynlighet for at det er en VHF-smittesituasjon. 

Det er mange aktører, og det er viktig med god kommunikasjon og klare avtaler om arbeidsfordeling for å unngå potensielle misforståelser og unødvendige tiltak. Det kan være hensiktsmessig med f.eks. telefonkonferanse e.l. for at flere aktører kan kommunisere samtidig og direkte med hverandre og dermed unngå merarbeid og ev. misforståelser. 

Figur 1. Viktigste aktører og kommunikasjonslinjer.  

AMK -Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral​. APOC - Airport Operations Centre​. CBRNE - kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R) nukleært materiale (N) og eksplosiver (E)​. FHI - Folkehelseinstituttet​. HOD – Helse- og omsorgsdepartementet​. KOL - kommunelege​. WHO – Verdens helseorganisasjon​

Hovedtrekkene for kommunikasjonen er: Flykapteinen og -personalet følger retningslinjene til IATA (International Air Transport Association), innhenter informasjon fra flyet og videreformidler informasjonen til flykontrollsentralen/tårnet/driftssentralen/APOC.  

Flykontrollsentralen/-tårnet/-driftssentralen kontakter umiddelbart AMK (tlf. 113) og varsler kommunelegen i den kommunen der flyet skal lande, ev. Folkehelseinstituttets smittevernvakt (tlf. 21 07 63 48) dersom man ikke får tak i kommunelegen. Varslingsplikt er hjemlet i IHR-forskriften § 5 dersom det foreligger en situasjon som nevnt i bestemmelsen.    

Dersom situasjonen defineres som en VHF-smittesituasjon vurderes omdirigering av fly til Oslo lufthavn Gardermoen, slik at innleggelse kan skje direkte ved høysikkerhetsisolatet ved Oslo universitetssykehus Ullevål. Kontakt CBRNE-senteret eller infeksjonsmedisinsk bakvakt via Akuttmottaket, Oslo universitetssykehus Ullevål på 23 25 61 50. 

Alternativt vurderes omdirigering til annen utpekt lufthavn (Bergen lufthavn Flesland, Tromsø lufthavn Langnes). Beslutning om å omdirigere luftfartøy er hjemlet i IHR-forskriften § 17 tredje ledd. Kommunelegen i kommunen der luftfartøyet har sin destinasjon vil ha en sentral rolle i en vurdering av omdirigering. Dersom omdirigering blir aktuelt, kontaktes Helsedirektoratet ved beredskapsvakten (tlf. 41 43 54 29).  

Kommunelegen med ansvar for ankomstflyplassen beslutter om situasjonen skal håndteres som en mistenkt VHF-smittesituasjon, har ansvar for den første oppfølgingen av kontaktene fra flyreisen og for innledende fase av kontaktsporing. Kommunelegen, eventuelt FHI, gir råd om hvilke smitteverntiltak som bør iverksettes.  

Kommunelegen bør be Flykontrollsentralen/-tårnet/-driftssentralen om at «Passenger Locator forms» deles ut av flypersonalet (jf. WHO/IATA), fylles ut av passasjerene umiddelbart og overleveres ved ankomst. Informasjon om passasjerenes plassering i flyet kan bli viktig i videre smittesporing. Å innhente denne informasjonen så tidlig som mulig kan være tidsbesparende og åpne for å raskere slippe øvrige passasjerer videre. 

Folkehelseinstituttet skal varsles og har ansvar for videre varsling og informasjon nasjonalt og internasjonalt. Instituttet er nasjonalt kontaktpunkt i henhold til IHR-forskriften § 3. FHI har en rådgivende funksjon og kan bistå med oppdatert epidemiologisk informasjon, risikovurdering, råd om smitteverntiltak m.m. FHI har også hjemmel til å innhente passasjerlister ved behov (jf. forskrift om tilgang til nødvendige opplysninger i forbindelse med smitteoppsporing).  

CBRNE-senteret bør kontaktes så snart som mulig. CBRNE-senteret kan bistå med risikovurdering, råd om transport og hensiktsmessig behandlingssted. CBRNE-senteret koordinerer Nasjonalt medisinsk utrykningsteam for høyrisikosmitte (NMUH) som har som oppgave å transportere pasienter med VHF fra landets sykehus til høysikkerhetsisolatet ved OUS. NMUH kan også bistå kommunelege og ambulansetjeneste med evakuering av mistenkt høyrisikosmittepasient fra passasjerfly på Oslo lufthavn Gardermoen, dersom varslingstiden tillater det.  

Kommunene med utpekte lufthavner har ansvar for å ha apparat for mottak av personer iht. IHR-forskriften §19 andre ledd.  

Tiltak etter landing ved VHF-mistanke hos flypassasjer 

Kommunelegen leder arbeidet med håndtering av hendelsen. Politiet bistår kommunelegen når det gjelder vakt og sikring. Det skal sikres helsehjelp til den syke passasjeren, og smittevern for de øvrige involverte. Dette dokumentet omhandler kun smittevern. 

Tømming av fly/evakueringsprosedyre er detaljert omtalt i Faglig retningslinje for CBRNE-hendelser med personskade, 4.7.3.  

Passasjeren som mistanken gjelder (indekspasienten) skilles fra de andre passasjerene og tas hånd om av helsepersonell. Helsepersonell som håndterer pasienten eller er i kontakt med mistenkt smittefarlig materiale (kroppsvæsker), benytter anbefalt personlig beskyttelsesutstyr, se Bruk av personlig verneutstyr. Flybesetningen bruker vernebekledning iht. egne retningslinjer. Hvis mistanken om VHF-sykdom opprettholdes av kommunelegen, sørger AMK for transport til sykehus iht. gjeldende faglige råd for ambulansepersonell ved mistenkt eller bekreftet hemoragisk feber (VHF) (Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin)

Kommunelegen er ansvarlig for innledende risikovurdering, oppfølging og informasjon. Videre oppfølging vil skje i regi av kommunelege der hver enkelt kontakt oppholder seg. FHI kan bistå i oppfølging av utenlandske statsborgere. Alle kontakter risikovurderes og følges opp iht. gjeldende anbefalinger. Det vil være et informasjonsbehov for de som har vært ombord i flyet, men taushetsplikten overfor pasienten må ivaretas. De fleste passasjerer på et fly vil ha meget lav til lav risiko for smitte (1), og det finnes ingen dokumenterte tilfeller av VHF-smitte på fly. Personer som defineres som høyrisikokontakter, og da især de som har måttet gjennomgå dekontaminering vil ha behov for mer informasjon i den innledende fasen. Se kapittelet Oppfølging av eksponerte.

Mistenkt eller bekreftet smitte i etterkant av flyreise 

FHI skal varsles. FHI innhenter passasjerlisten fra flyselskapet og kontakter deretter aktuelle kommuneleger for videre oppfølging av kontakter. Alle kontakter skal risikovurderes og følges opp iht. gjeldende anbefalinger. FHI kan bistå med dette.