Oppfølging av eksponerte
Sist endret
Oppfølgingen av eksponerte varer gjennom hele inkubasjonstiden (21 dager for lassafeber, marburg- og ebolasykdom, 13 dager for CCHF) fra siste eksponering.
Oppfølging av personer uten symptomer
|
Risiko |
Anbefalt oppfølging / tiltak |
|
Meget lav |
|
|
Lav |
|
|
Høy |
|
* Lenke til individuell, risikobasert oppfølgingsplan
** Den eksponerte bør av praktiske hensyn oppholde seg i osloregionen for nærhet til OUS Ullevål (høyrisikosmitteisolatet). Hvis dette ikke er mulig, anbefales opphold nært et nivå 3-sykehus.
*** Kontakt med mange mennesker øker risikoen for å bli smittet med andre infeksjonssykdommer, som influensa. For personer som er vurdert å ha høy risiko for å være smittet med VHF, vil feber og andre symptomer på infeksjon kreve både rask innleggelse i isolat og utløse kontaktsporing. Dersom man unngår kontakt med mange mennesker i inkubasjonstiden reduserer man risikoen for at forkjølelse og andre infeksjoner utløser falsk alarm. Slik kan man unngå unødvendig belastning for både pasienten, pasientens kontakter og helsetjenesten.
Om individuell, risikobasert oppfølgingsplan (høyrisikokontakt)
CBRNE-senteret og kommunelegen bør i samråd med den eksponerte personen, FHI og ev. smittevernlegen/infeksjonslegen ved lokalt sykehus (minimum nivå 3) sørge for individuell oppfølgingsplan. Planen skal sikre nødvendig støtte og smittevern, og legge til rette for diagnostikk og behandling ved behov. Planen tilpasses individuell risiko og omfatter boforhold, arbeid, kontakt med andre mennesker, reiser, posteksponeringsprofylakse, egenobservasjon og kontakt med helsetjenesten.
Oppfølging av personer med symptomer
Den første vurderingen av en person som kan ha vært eksponert for VHF-virus og har symptomer bør gjøres per telefon. Dersom personen har ett eller flere symptomer som er forenlig med VHF, bør man gjennomføre en risikovurdering som beskrevet i kapittelet risikovurdering av eksponerte (tabell 1). Man bør alltid vurdere om det kan være andre eller flere forklaringer på sykdomsbildet enn VHF, for eksempel malaria, denguefeber eller andre sykdommer som forekommer i området pasienten har vært.
|
Risiko |
Anbefalt oppfølging / tiltak |
|
Meget lav |
|
|
Lav |
|
|
Høy |
|
* Ved svært kort forventet tid til prøvesvar kan man vurdere å avvente kontaktsporing.
Spesielt om oppfølging av personell som har arbeidet med VHF
Arbeidsgivere bør ha oversikt over medarbeidere som arbeider med pasienter med VHF eller jobber i områder med VHF-utbrudd.
Arbeidsgiver for helse-, laboratorie- og bistandspersonell som har arbeidet med VHF bør opprette en oppfølgingskontakt med ansvar for å følge opp den enkelte i inkubasjonstiden. Oppfølgingskontakten bør være en lege for å sikre at rask vurdering/korrekt oppfølging blir iverksatt dersom det oppstår symptomer som er forenlige med VHF-sykdom.
FHI ved smittevernvakta (tlf. 21 07 63 48) bør informeres når ansatte som har jobbet med VHF-respons kommer hjem fra oppdrag. FHI bør også informeres ved enhver høyrisikoeksponering for VHF, både i Norge og i utlandet. Ved høyrisikokontakt vil FHI ta kontakt med kommuneoverlegen og CBRNE-senteret for å sikre videre oppfølging.
Personer med yrkesmessig eksponering følges opp etter samme prinsipper som andre eksponerte. Høyrisikokontakter bør ikke ha pasientkontakt i inkubasjonstiden, og bør ha en individuell oppfølgingsplan: