Legionellaforebygging i sykehus og andre institusjoner
Publisert
|VVS-systemer ved sykehus og andre helseinstitusjoner utgjør en betydelig smitterisiko. Det er derfor viktig at forebyggende tiltak bestemmes og gjennomføres på grunnlag av grundige risikovurderinger.
Utsatte grupper
Personer som har et svekket immunsystem på grunn av alder eller behandling og personer med immunsvikt pga. alvorlig underliggende sykdom, er spesielt utsatt for å bli smittet med legionærsykdom. Slike personer vil, i tillegg til å kunne bli smittet via legionellainfiserte aerosoler, også kunne bli smittet ved aspirasjon (vann som trenger ned i luftrøret). Det er derfor spesielt viktig at institusjoner der immunsvekkede personer oppholder seg, fokuserer på forebygging av legionellasmitte i sin internkontroll, herunder at det er etablert samarbeidsrutiner mellom helse- og teknisk personell der bla. ansvarsfordeling er avklart, at det er utarbeidet planer for drift og vedlikehold og prøvetaking knyttet til aerosoldannende anlegg, og retningslinjer for rengjøring og bruk av medisinsk utstyr. Internkontrollen må også beskrive tiltak ved eventuelle funn av legionellabakterier.
Forskrift om smittevern i helsetjenesten gir bestemmelser om sykehusenes, sykehjemmenes og enkelte andre institusjoners smittevernarbeid (1).
Aerosoldannende innretninger
Interne vannfordelingsnett
Legionærsykdom blant pasienter innlagt for andre sykdommer forekommer regelmessig i helseinstitusjoner i flere land. Selv om vi i Norge har registrert relativt få tilfeller, anses smittefaren uten forebyggende tiltak mot legionellavekst i VVS-systemene, å være betydelig. Det er derfor viktig at grunnlaget for fysiske tiltak, drifts- og vedlikeholdsrutiner er basert på grundige risikovurderinger. Grunnlaget for risikovurderinger er beskrevet i Risikokartlegging og forebyggende tiltak.
Interne vannfordelingsnett omfatter kaldt- og varmtvannssystemer som forsyner de ulike tappepunktene i institusjonene, deriblant dusjer og eventuelle andre aerosoldannende innretninger. Grunnlaget for planlegging og gjennomføring av forebyggende tiltak ved slike anlegg er beskrevet i Interne vannfordelingsnett som forsyner dusjer og andre aerosoldannende tappepunkter. Her trekker vi fram noen sentrale hensyn som det er viktig å vektlegge i det forebyggende arbeidet:
- Temperaturen i sirkulasjonsledninger for varmtvann skal holdes konstant over 60 °C, og varmtvannet på alle tappepunkter bør nå minst 60 °C innen ett minutt etter at de er åpnet. Temperaturen i kaldtvannssystemet bør ikke overstige 20 °C. For de delene av kaldtvannssystemet hvor man ikke kan tilfredsstille dette, må man være like nøye med legionellabekjempelse som i varmtvannsledninger hvor temperaturen til tider synker under 60 °C. Dette gjelder for eksempel i vasker og dusjer i rom med høyere romtemperatur, hvor vanntemperaturen stiger til over 20 °C når vannet står i ro
- På tappepunkter der det er fare for skolding av personer, må temperaturen begrenses til 38 °C etter blandebatteriet. Avstanden fra blandeventil eller blandebatteri der temperaturen begrenses til tappepunkt, må være kortest mulig, og systemet må være utformet slik at hyppig rengjøring er mulig
- Det må foretas regelmessig eller kontinuerlig behandling av varmtvannssystemet. Alternative behandlingsmetoder er beskrevet i Interne vannfordelingsnett som forsyner dusjer og andre aerosoldannende tappepunkter
- Blindledninger bør fjernes. Hvis dette ikke er mulig, bør tappeventil monteres slik at regelmessig gjennomspyling kan utføres. Det bør også være rutiner for regelmessig gjennomspyling av andre lite brukte tappepunkter. Det er ikke mulig å varmebehandle blindledninger, så slike ledninger vil kunne gjeninfisere resten av ledningsnettet i løpet av meget kort tid etter at ledningsnettet er rengjort, desinfisert eller varmebehandlet. Man må også vurdere om det er mulig å blende av slike ledninger ved det punktet de er koblet til den ledningen som fortsatt er i bruk
- Det må utarbeides et program for kontroll av de tekniske innretningene, som bla. omfatter temperaturregistrering
- Det må utarbeides et program for prøvetaking og analyser av Legionella spp. For planlegging av mikrobiologisk overvåking se Interne vannfordelingsnett som forsyner dusjer og andre aerosoldannende tappepunkter - Mikrobiologiske analyser
Befuktningsanlegg
Luftbefuktningsanlegg basert på forstøvning av vann har vært kilde til utbrudd av legionellose. Som det fremgår i Luftbefuktningsanlegg, kan befuktning skje ved fordunstning, fordampning eller forstøvning. Forstøvningsbefuktere kan utgjøre en betydelig smitterisiko dersom driften og vedlikeholdet ikke er tilfredsstillende. På sykehus og andre institusjoner for mennesker med svekket immunforsvar anbefales det å bruke fordunstnings- eller fordampningsbefuktere. Disse typene befuktere anses ikke å kunne avgi legionellaholdige aerosoler.
Kjøletårn
Kjøletårn er blant de mest kjente smittekildene for legionærsykdom. Kjøleanlegg brukes for å fjerne overskuddsvarme fra prosesser, rom eller bygninger. I kjøleanleggets ”ytre del” fjernes overskuddsvarmen ved at vann dusjes igjennom luftstrømmen i et kjøletårn. Eventuelle legionellabakterier vil da kunne bli spredt over et stort område via de dannede aerosolene. Slike anlegg må derfor følges opp nøye, både hva gjelder drift, vedlikehold, forebyggende behandling og kontroll. Se også Kjøletårn. Man bør være oppmerksom på plasseringen av kjøletårn i forhold til luftinntak. Det gjelder eget kjøletårn, og kjøletårn i nabobygg. Man bør også være oppmerksom på at det er påvist smitte fra kjøletårn over avstander på mange kilometer.
Medisinsk utstyr
Sterilt vann bør benyttes i medisinsk utstyr der legionellasmitte kan overføres.
Legionellabakterier er funnet i vann som brukes i utstyr innen anestesi, og til befuktere og forstøvere i annet medisinsk utstyr. Vann brukt i tannlegeutstyr kan også inneholde legionellabakterier.
Pasienter med svekket immunforsvar vil være spesielt utsatt for legionellasmitte. Noen forskningsmiljøer mener at aspirasjon (vann som trenger ned i luftrøret ved svelging), er den vanligste smittemåten i sykehus (2). Sengeliggende personer er mer utsatt for aspirasjon når de drikker liggende. Vanndråper på medisinsk utstyr som føres ned i lungene, eller ved en feiltakelse kommer ned dit, vil kunne medføre at pasienten får legionærsykdom hvis vanndråpene inneholder legionellabakterier.
Sterilt vann bør alltid brukes i utstyr som kan gi aerosoler eller overføre legionellabakterier (eller andre bakterier) til luftveiene på annen måte (dette gjelder for eksempel PEEP/CPAP-systemer). Pasientene som benytter slikt utstyr har ofte nedsatt immunforsvar, og risikoen for smitte kan være ekstremt høy. Det er derfor særlig viktig at slikt utstyr brukes forsvarlig.
Det henvises for øvrig til ”Guidelines for Preventing Health-Care-Associated Pneumonia” (3).
Når nytt utstyr skal anskaffes, anbefales det at ulike fabrikater sammenliknes, for å finne utstyr som enkelt kan rengjøres, og som ikke har tuber og rom som kan inneholde vann når utstyret ikke er i bruk. Det er særdeles viktig at medisinsk utstyr blir tilfredsstillende vedlikeholdt og rengjort for å forebygge legionellasmitte fra dette.