Regelverk
Publisert
|Det er anleggseiernes ansvar å sørge for at deres innretning ikke er smittefarlig.
Ansvar og tilsyn
Det er virksomhetene selv som har ansvaret for å sørge for at de driver i henhold til krav i lov og forskrift, herunder at det innføres og utøves rutiner og ettersyn med innretninger som har potensial for smittespredning av sykdom forårsaket av legionellabakterier. Virksomhetene har best oversikt over hvordan de kan ivareta kravene som stilles, og hvordan arbeidsoppgavene og ansvaret innad bør fordeles. Forårsaker en virksomhet skade, vil det være virksomheten som sådan som er ansvarlig utad, uavhengig av om det innad er enkeltpersoner som har fått ansvaret for den praktiske oppfølgingen av regelverket.
Tilsynsmyndighet skal føre tilsyn med virksomhetene. I forbindelse med tilsynet kan myndigheten gi råd og veiledning om hva som må til for å tilfredsstille regelverket. Kommunenes tilsynsplikt innebærer blant annet at kommunen skal ha oversikt over aktuelle virksomheter, påse at virksomhetene er orientert om hvilke krav som er rettet mot dem, gjennomføre tilsyn etter fastsatt plan og påse at eventuelle avvik blir fulgt opp.
Folkehelseloven
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) (Lovdata) trådte i kraft 1. januar 2012. Loven erstatter lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven).
Folkehelseloven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelse. Mens kommunehelsetjenesteloven la oppgavene direkte til helsetjenesten i kommunen, er nå ansvaret løftet til kommunen som sådan, og prinsippet om å fremme folkehelse i alle sektorer (”helse i alt vi gjør”) gjelder for kommune, fylkeskommune og stat. Dette innebærer at helsehensyn skal integreres i beslutningsprosesser, og bestemmelsene er tilpasset plan- og bygningsloven.
Bestemmelsene om miljørettet helsevern var tidligere regulert i kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a, og er videreført i folkehelseloven kapittel 3 med noen få endringer.
Miljørettet helsevern innbefatter å ha oversikt over og kontroll med de faktorene i miljøet som kan ha innvirkning på folks helse. Dette omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Et eksempel på en biologisk miljøfaktor er forekomst av legionellabakterier.
Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, føre tilsyn med miljøfaktorene, og har myndighet til å gi pålegg om granskning, retting, stansing og tvangsmulkt. Kommunens oppgaver innen miljørettet helsevern kan delegeres til et interkommunalt organ eller en annen kommune.
I samsvar med lovens formål kan departementet i tillegg gi forskrifter om miljørettet helsevern, herunder drikkevann og hygieniske forhold i bygninger, boliger, lokaler, innretninger og enhver form for virksomhet. Det kan også gis forskrifter med nærmere bestemmelser om meldeplikt eller godkjenningsplikt for virksomheter som etter sin art kan ha innvirkning på helsen eller endringer i slik virksomhet. Det kan også gis nærmere regler av departementet om plikt til å ha internkontrollsystemer for å sikre at kravene etter loven overholdes.
Statens helsetilsyn/Helsetilsynet i fylkene fører tilsyn med at kommunene fremmer helsetjenestens formål på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Finner Helsetilsynet at kommunens drift av helsetjenesten er uforsvarlig, kan det gis pålegg om å rette forholdet. Statens helsetilsyns kompetanse følger av Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr. 15 (Lovdata).
Forskrift om miljørettet helsevern
Forskrift om miljørettet helsevern har et eget kapittel om tiltak for å hindre legionellasmitte.
Generelt om forskriften
Forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern (Lovdata) er hjemlet i folkehelseloven og gjelder for private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, jf. forskriftens § 2. Virksomheter og eiendommer skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe, jf. forskriftens § 7. Forskriften gjelder ikke miljømessige forhold som oppstår i boliger og på fritidseiendommer, med mindre slike forhold kan virke inn på omgivelsene utenfor boligen eller fritidseiendommen.
Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, jf. forskriften § 4. På bakgrunn av dette skal kommunen føre tilsyn med at kravene etter miljørettet helsevern forskriften overholdes, jf. forskriftens § 6.
Den ansvarlige for virksomheten eller eiendommen skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll for å påse at kravene i forskrift om miljørettet helsevern etterleves, jf. forskriftens
§ 12.
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve disse kravene. Mange virksomheter som har plikt til å innføre og utøve internkontroll etter forskriften, vil også være pålagt internkontroll etter annen lovgivning. Eksempler på annen lovgivning er forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhet i virksomheter av 6. desember 1996 nr 1127 (internkontrollforskriften) (Lovdata) og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20. desember 2002 nr 1731 (Lovdata). Kommunens tilsynsplikt etter forskrift om miljørettet helsevern § 6 innebærer blant annet at kommunen skal ha oversikt over hvilke virksomheter som utøver internkontroll, og påse at virksomhetene er orientert om hvilke krav som foreligger. Videre skal kommunen gjennomføre tilsyn med virksomheten etter en fastsatt plan og følge opp at virksomheten lukker sine avvik etter en fastsatt tid, jf. forskriftens merknader.
En rekke virksomheter, eiendommer og tiltak, herunder virksomheter som har kjøletårn eller lignende innretninger, har meldeplikt til kommunen før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer, jf. forskriften § 14. Dersom meldingen avdekker forhold som gjør at forskriftens krav om helsemessig forsvarlig drift ikke etterleves, kan kommunen kreve retting før oppstart og utvidelse eller endring av virksomheten. Meldeplikten for virksomheter med kjøletårn eller lignende innretninger er blant annet inntatt som et forebyggende tiltak mot legionellose.
Varsling ved funn av legionella i anlegg eller innretninger
Plikten til å varsle ved funn av legionellabakterier er regulert i forskrift om miljørettet helsevern
§ 13, Opplysningsplikt. Den ansvarlige for en virksomhet eller eiendom skal gi kommunen opplysninger om forhold som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen. Det betyr at den ansvarlige må vurdere om funn av legionellabakterier i et anlegg som omfattes av forskriftens kapittel 3a Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol (se lenke nedenfor), kan ha betydning for helsesituasjonen i kommunen.
Som beskrevet i Risikokartlegging og forebyggende tiltak, vil ikke tilfeldige funn si noe om smitterisiko. Et tilfeldig funn fører altså ikke automatisk til at virksomheten skal varsle kommunen. Både grad av legionellaforekomst i innretningen og smittepotensialet ved spredning av infiserte aerosoler har betydning ved vurdering av smitterisiko. Funn av legionellabakterier i innretninger som er klassifisert i risikokategori 1, bør normalt være gjenstand for varsling, likeledes dersom man finner Legionella pneumophila serogruppe 1. Er man i tvil om funn av legionellabakterier skal varsles, bør man kontakte kommunen for å få råd.
Ved gjentatte funn av legionellabakterier i kjøletårn eller luftskrubber som kan tyde på at det foreligger alvorlige feil som kan medføre spredning av legionellasmitte, har virksomhetsleder i henhold til forskriftens § 11c en særskilt meldeplikt til kommunen. Kommunen kan da kreve at innretningen vurderes av et akkreditert inspeksjonsorgan.
Varsling ved mistanke eller påvist sykdom som skyldes legionellabakterier
Ved mistanke om eller påvist sykdom som skyldes legionellabakterier, gjelder egne regler som blir ivaretatt av helsemyndighetene. Helsepersonell som mistenker eller påviser tilfeller av legionellose, skal umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til fylkesmannen og Folkehelseinstituttet, eventuelt direkte til Folkehelseinstituttet dersom kommuneoverlegen ikke nås. Det er kommuneoverlegen som avgjør om det foreligger mistanke om utbrudd og om det skal tas mikrobiologiske prøver av alle innretninger som direkte eller indirekte kan ha forårsaket smitten. I tillegg til varsling skal sykdomstilfeller meldes skriftlig til kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet for registrering i «Meldingssystem for smittsomme sykdommer» (MSIS).
Ved mistanke om forekomst av legionellose (enkelttilfeller eller utbrudd) skal det tas mikrobiologiske prøver av alle innretninger som direkte eller indirekte kan ha forårsaket smitten. Slike prøver skal tas forut for rengjøring og desinfeksjon.
Omkostninger forbundet med prøvetaking og analysering betales av virksomheten.
Virksomheter som nevnt i forskrift om miljørettet helsevern, § 11a, skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles slik at hele innretningen, alle tilhørende prosesser, og direkte og indirekte virkninger av disse, gir tilfredsstillende beskyttelse mot spredning av Legionella via aerosol.
Innretningene skal etterses regelmessig, og det skal på grunnlag av en risikovurdering fastsettes rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot Legionella.
Om virkeområder, krav til innretningene og krav om tredjeparts inspeksjonsorgan, samt meldeplikt:
Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu
Bassengbadforskriften har egne bestemmelser som skal hindre legionellasmitte fra boblebad.
Generelt om forskriften
Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v., 13. juni 1996 (Bassengbadforskriften) (Lovdata) skal sikre brukerne av badeanlegg, bassengbad og badstuer tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker. Forskriften omfatter alle bassengbad, badeanlegg og badstuer, herunder boblebad, som er tilgjengelige for allmennheten. Eneste unntak er private anlegg kun ment for eiers og egen families bruk. De som eier eller driver badeanlegg, har ansvaret for å påse at bestemmelsene i forskriften overholdes, og skal blant annet påse at det er etablert et internkontrollsystem. Eier eller driver av anlegget har meldeplikt til kommunen før badeanlegg tas i bruk eller ved senere endringer. Kommunen fører tilsyn med at forskriftens bestemmelser overholdes.
Spesielt om forskriftens bestemmelser vedrørende legionella
Nedenfor gjengis sentrale deler av forskriftens tekst som vedrører legionella.
§ 6. Meldingsplikt og dokumentasjon
Før badeanlegg tas i bruk og ved endringer i driften skal eieren av anlegget legge frem for kommunen melding med vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene eller sikkerhet for brukerne ved driften av badeanlegget.
For boblebad skal melding blant annet inneholde opplysninger om boblebadets utforming og driftsbetingelser, herunder modell/type, i henhold til § 18.
Meldingen skal forelegges medisinsk-faglig rådgiver til uttalelse.
§ 8. Sanitæranlegg ved badeanlegg
Badeanlegg skal ha tilknyttet et tilfredsstillende antall omkledningsrom, dusjer og toaletter med håndvask, dimensjonert i forhold til anleggets besøkskapasitet.
Det skal være tilstrekkelig varmtvann for dusjing og rengjøring.
Dusjer skal være plassert slik at besøkende passerer disse før adkomst til badeanlegget. Toalettrom skal være plassert slik at det er lett tilgang fra badeanlegget.
Den som eier og driver badeanlegg skal ha rutiner for renhold og desinfeksjon for å sikre at dusjanlegg og sanitæranlegg er helsemessig tilfredsstillende. Blant annet skal vekst og spredning av Legionella forebygges.
§ 16. Vannkvalitet
Vannet i bassengbad skal være hygienisk tilfredsstillende. Vannet skal være klart, uten farge og innbydende til bading. Bunnen skal kunne ses tydelig i alle deler av bassengbadet.
|
Parameter |
Laveste tillatte |
Høyeste tillatte |
|
|
Fargetall |
mg/l Pt |
|
5 |
|
Turbiditet |
FTU |
|
0,5 |
|
Surhetsgrad |
pH-verdi |
7,2 |
7,6 |
|
Kimtallsbakterier ved 37 °C |
pr. ml |
|
10 |
|
Pseudomonas aeruginosa |
pr. 100 ml |
|
0 |
|
KOFMn |
mg/l O |
|
4 |
Innholdet av aminer og organiske stoffer skal holdes på et tilfredsstillende nivå slik at det ikke dannes hygienisk betenkelige eller ubehagelige stoffer i vannet som følge av den øvrige vannkvalitet.
§ 18. Krav til boblebad
Alle boblebad skal være utformet og drives slik at hygieniske ulemper unngås.
For boblebad som ikke er forhåndsvurdert, skal den enkelte innretning vurderes nærmere av kommunen i forbindelse med melding, jf. § 6.
Annet tilgrensende regelverk
Smittevernloven
Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven), 5. august 1994 (Lovdata) har som formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen. Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer, 1. januar 1995 (Lovdata) definerer legionellose som en allmennfarlig smittsom sykdom.
Alle kommuner og regionale helseforetak skal i henhold til loven ha utarbeidet egne smittevernplaner. Kommunen og kommunelegen med ansvar for smittevernet skal utføre de oppgaver innen smittevern som loven oppstiller. Kommunelegen skal utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet.
Smittevernloven er en fullmaktslov som gir kommunestyret myndighet til å fatte en rekke vedtak som for eksempel møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon mv når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført. Helsedirektoratet har myndighet til å treffe slike vedtak for hele eller for deler av landet, dersom det foreligger alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, og når det er avgjørende å få satt tiltak i verk raskt for å motvirke overføring av sykdommen.
Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig for Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) og er også mottakere av varsler om smittsomme sykdommer ved sin 24 timers betjente smittevernvakt. Folkehelseinstituttet har en feltepidemiologisk gruppe som kan reise ut i kommunene og bistå i praktisk smitteoppsporingsarbeid.
Plan- og bygningsloven
Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven har en rekke bestemmelser som er relevante for forebygging av legionellasmitte.
Lov om planlegging og byggesaksbehandling 27.juni 2008 nr 71 (Lovdata), med senere endringer og tilhørende bygningsteknisk forskrift (TEK 17) er også relevant når det gjelder forebygging av legionellasmitte. Kort oppsummert kan man si at plan- og bygningsregelverket stiller krav om hygieniske forhold knyttet til fuktsikring av bygg, ventilasjonsanlegg, vann-, varme- og sanitæranlegg og drift/vedlikehold av tekniske installasjoner.
I henhold til forskriftens § 15-5 skal innvendige vann- og avløpsinstallasjoner prosjekteres og utføres slik at god hygiene og helse blir ivaretatt. I veiledningen til TEK 17, utgitt av Direktoratet for byggkvalitet, gis følgende anbefalinger for å hindre vekst og spredning for legionella.
- Varmtvann i sirkulerende system bør holde minimum 65 °C.
- Enkelte plastmaterialer utgjør næring for bakteriene og bør unngås.
- Røranlegget dimensjoneres slik at installasjonen har normal vannhastighet for den enkelte rørdimensjon.
I henhold til forskriftens § 15-6 skal tappested for forbruksvann ikke ha vanntemperatur som kan forårsake forbrenningsskade. For å unngå fare for skolding anbefaler veiledningen til TEK 17 følgende maksimumstemperaturer ved tappestedet:
Vanntemperaturen for vann til personlig hygiene må tilpasses brukerne. Armatur for varmtvann til personlig hygiene må ha (barne)sikring som sørger for at maksimumstemperaturen ved normal bruk ikke overstiger 38 °C ved tappestedet i bygninger der brukerne ikke selv kan forventes å kunne regulere temperaturen, for eksempel i barnehager, omsorgsboliger mv. For andre bygg gjelder 55 °C ved tappestedet.
Arbeidsmiljøloven
I henhold til Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v., 17. juni 2005 (Lovdata) skal arbeidsplassen være fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og samlet vurdering av de faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd, jf. § 4-1.
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter, 6. desember 1996 (internkontrollforskriften) (Lovdata) setter krav til skriftlig dokumentasjon av bl.a. hvordan virksomheten har organisert HMS-arbeidet med ansvar og fordeling av oppgaver. Også risikovurdering, tiltaksplaner og rutiner for å avdekke og rette opp overtredelser av krav skal dokumenteres (avviksrapportering).