2. Tuberkulosekontroll
Oppdatert
2.1 Ansvar for tuberkulosearbeidet
Gjennomføringen av en effektiv tuberkulosekontroll forutsetter at mange ledd i helsetjenesten medvirker og samarbeider. Kommuner og statlige virksomheter har viktige roller her. Sentralt i arbeidet er kommunelege/smittevernlege, helsesykepleier og tuberkulosekoordinator. Smittevernloven og Forskrift om tuberkulosekontroll setter rammer for tuberkulosekontrollen og regulerer hvilke roller og oppgaver de ulike instansene har. Nedenfor skisseres oppgavene og ansvaret som er ilagt de ulike instansene. Det er tatt med fortløpende henvisninger til relevante bestemmelser i smittevernloven og forskriften om tuberkulosekontroll.
Helsedepartementet
Helsedepartementet har det overordnete ansvar for smittevernet i Norge, herunder ansvaret for tuberkulosekontrollen og regelverket rundt dette (forskriftens § 4-8).
Folkehelseinstituttet
I følge Forskrift om tuberkulosekontroll (§ 4-5) skal Folkehelseinstituttet utgi faglige anbefalinger etter forskriften. Folkehelseinstituttets oppgaver er blant annet overvåking av tuberkulose, kvalitetskontroll av diagnostikk, behandling og smitteoppsporing, rådgivning, veiledning, kursvirksomhet og utføring av referansetjenester. Instituttet skal være en faglig støtte for tuberkulosekoordinatorene. Folkehelseinstituttet skal stille vaksiner og tuberkulin gratis til disposisjon. Instituttet skal føre oversikt over land som anses ha høy forekomst av tuberkulose.
Helsedirektoratet
Helsedirektoratet skal gjennom råd, veiledning, opplysning og vedtak etter smittevernloven medvirke til at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket i forbindelse med smittsomme sykdommer (jf. smittevernloven § 7-10 og forskrift om tuberkulosekontroll § 4-7).
Statens helsetilsyn og fylkeslegen
Statens helsetilsyn har det overordnete tilsynet med tuberkulosekontrollen i Norge. Fylkeslegen skal føre tilsyn med planer og gjennomføringen av tuberkulosekontrollen (forskriftens § 4-6). Fylkeslegen og sykehuslegen som det regionale helseforetaket har utpekt, er klageinstans for vedtak om fritak for plikt til tuberkuloseundersøkelse (jf. smittevernloven § 7-3, tredje ledd og § 7-10a).
Det regionale helseforetaket – RHF
Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet eier spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene er administrative enheter som forvalter dette ansvaret på regionalt nivå.
Det regionale helseforetaket skal sørge for at befolkningen i helseregionen er sikret nødvendig kompetent spesialisthelsetjeneste (Smittevernloven § 7-3). Foretaket skal utarbeide en plan for sine tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer, herunder tuberkulose. Smittevernplanen skal inneholde et tuberkulosekontrollprogram, se forskriftens §§ 2-1, 2-2 og 2-4 og merknader til disse. RHF skal organisere og ansette tuberkulosekoordinatorer og tilrettelegge slik at de kan utføre tillagte oppgaver, se forskriftens § 4-4. Det regionale helseforetaket skal også peke ut hvilket sykehus i regionen som skal behandle pasienter med multiresistent tuberkulose (jf. forskrift om tuberkulosekontroll § 3-3). Ansvaret for å sikre gjennomføringen av det regionale tuberkulosekontrollprogrammet ligger hos foretakets ledelse.
Spesialisthelsetjenesten/helseforetakene
Spesialisthelsetjenesten/helseforetakene i regionen har ansvaret for gjennomføring av tuberkulosekontrollprogrammet i det regionale helseforetaket, og for å vurdere henvisninger fra primærhelsetjenesten i kommunene og andre som er pålagt å utføre tuberkulosekontroll etter forskriften. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å tilby og å betale blodtester for tuberkulosesmitte (IGRA) (se 08. Diagnostikk av klinisk tuberkulose - Tuberkuloseveilederen for helsepersonell). Sykehusene bør ha rutiner som sikrer at nyfødte i innvandrerfamilier får tilbudt BCG-vaksine på fødeavdeling (Tuberkuloseforskriftens §2-4).
Tuberkulosekoordinatorene
Ordningen med tuberkulosekoordinatorer ble innført for å sikre tett oppfølging av pasientene gjennom hele behandlingsperioden. Det regionale leddet blir dermed styrket. Dette betyr ikke at kommunehelsetjenesten svekkes, men at støtteapparatet i forbindelse med tuberkulosekontrollen forbedres. Tuberkulosekoordinatorene ansettes av de regionale helseforetakene og fungerer som viktige bindeledd mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i tuberkulosearbeidet. Tuberkulosekoordinatorenes roller og funksjoner er nærmere omtalt i dette kapittelet. Se også Forskrift om tuberkulosekontroll (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009) § 4-4, og merknader til denne.
Kommunen
Smittevernloven § 7-1 bestemmer at kommunen har primæransvar for gjennomføring av tuberkulosekontrollen. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer, eller motvirke at de blir overført, skal utgjøre et eget område i kommunens helseplan. Kommunen har plikt til å utarbeide eget tuberkulosekontrollprogram som del av smittevernplanen (jf. Tuberkuloseforskriftens § 2-1). Kommunen skal organisere og tilrettelegge arbeidet slik at kommunelegen kan utføre tillagte oppgaver etter Smittevernloven og Forskrift om tuberkulosekontroll, jf. forskriften § 4-2. Kommunen har ansvaret for etablering, tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging av tuberkulosekontrollprogrammet, og skal sørge for at det inngår som en del av kommunenes internkontrollsystem, jf. tilsynsloven § 3 (Helse- og omsorgsdepartementet, 1984), samt merknader til disse. Ansvaret for å sikre gjennomføringen av kommunens tuberkulosekontrollprogram ligger hos kommunens ledelse.
Kommuneoverlegen
Kommuneoverlegen er tillagt en sentral rolle i arbeidet med tuberkulosekontroll. Denne er hjemlet både i Smittevernloven og i Tuberkuloseforskriften (§4-2). Kommuneoverlegen kan delegere bestemte oppgaver, som for eksempel tuberkulinprøving og vaksinasjon, til annet kvalifisert personell. Kommuneoverlegen skal se til at oppgavene blir utført etter forskriften. Forskriften forutsetter at kommunelegene og tuberkulosekoordinatorene samarbeider nært.
I kommuner med flere kommuneoverleger skal kommunestyret (jf. smittevernloven § 7-2) utpeke en av dem til å utføre oppgavene innen smittevernet. I store bykommuner med bydelsforvaltning har kommuneoverlegen (bydelsoverlegen) i hver enkelt bydel ansvaret for tuberkulosekontrollen. Kommunen kan bestemme at kontrollen eller deler av den skal sentraliseres hvis dette er hensiktsmessig (jf. smittevernloven § 7-2).
Kommunehelsetjenesten og omsorgstjenesten
I mange kommuner er deler av det lovpålagte tuberkulosearbeidet delegert til sykepleier, inkludert viktige praktiske oppgaver i det tuberkuloseforebyggende arbeidet. Dette kan inkludere opplysningsvirksomhet rettet mot spesielle deler av befolkningen, tuberkulinprøver, BCG-vaksinasjon, smitteoppsporing, henvisning til lungerøntgen, IGRA-undersøkelse og spesialisthelsetjenesten, samt generell oppfølging av kommunens kontrollrutiner i tuberkulosearbeidet.
Kommunen plikter å tilby og organisere et opplegg for direkte observert behandling (DOT) (se 09. Behandling av tuberkulose). Det er oftest hjemmesykepleien og helsepersonellet på kommunens aldersinstitusjoner som gir praktisk bistand ved direkte observert behandling (DOT). Det bør opprettes en samarbeidsgruppe rundt tuberkulosepasienter som skal ha DOT.
Andre instanser
Legen som foretar helseundersøkelse av arbeidstakere på skip og arbeidstakere i petroleumsvirksomhet, har også ansvar for tuberkuloseundersøkelse. Se forskrift om tuberkulosekontroll §§ 1-2 og 4-8, samt merknader til disse bestemmelsene.
Forsvaret har ansvar for tuberkuloseundersøkelse av militært personell (jf. forskriftens §§ 3-1 og 4-9).
Smittevernnemda er et særskilt organ som fatter vedtak om tiltak med tvang hjemlet i Smittevernloven. Det er fylkesnemnda for sosiale saker i Oslo og Akershus som er smittevernnemd for hele landet. Se smittevernloven §§ 7-5 til 7-8.
2.2 Tuberkulosekoordinator
Ifølge Tuberkuloseforskriften § 4-3 siste ledd skal det regionale helseforetaket organisere og sørge for at det utpekes nødvendige tuberkulosekoordinatorer som skal utføre oppgaver som nevnt i § 4-4 og utarbeide instrukser for tuberkulosekoordinators ansvar og oppgaver som skal inngå som en del av det regionale tuberkulosekontrollprogrammet.
Tuberkulosekoordinatorens oppgave med å bidra til at tuberkulosekontrollen fungerer i alle sine ledd reduserer ikke det regionale helseforetakets eller kommunens ansvar for å føre internkontroll med sine tuberkulosekontrollprogram.
Det er helseforetakene som ansetter tuberkulosekoordinatorer. Det bør være en koordinator tilknyttet hvert sykehus som behandler tuberkulosepasienter. Hvert helseforetak bør ha en stillingsbeskrivelse for tuberkulosekoordinatoren, som sikrer at funksjoner som er pålagt denne stillingen blir utført etter forskriften.
Tuberkulosekoordinator har en stilling som innebærer både et system- og et pasientrettet ansvar, noe som helseforetakene må ta hensyn til ved tilrettelegging og dimensjonering av funksjonen. Antall nye tuberkulosepasienter pr år, hvor mange starter forebyggende behandling, behov for reising og undervisning/ opplæring er viktige forhold å ta hensyn til.
Ordningen ble innført i 2003, og er nå vel etablert. Koordinatorene har bidratt til å styrke samhandlingen rundt den enkelte pasient, og bidrar til å sikre at den enkelte pasient fullfører sin behandling. Erfaringene viser at ordningen fungerer dårligst der hvor koordinator har svært små stillingsbrøker, som 20% eller mindre. Videre synes det å være en fordel at koordinator dokumenterer i legedelen av pasientjournal (EPJ), gjerne med egen overskrift. Erfaringene er at legene ofte ikke leser sykepleiedokumentasjonen i EPJ.
Tuberkulosekoordinatorene opplever at samarbeidet med de somatiske avdelingene fungerer godt. Koordinatoren oppfattes i stor grad som en god støtte i tuberkulosekontrollarbeidet. I hovedsak synes ordningens intensjoner å være oppnådd. Tuberkulosekoordinator fungerer som et bindeledd mellom tjenestene, og bidrar til kontinuitet og gode løsninger sammen med pasient og helsetjenesten i bostedskommune/bydel. Koordinator bør være hensiktsmessig plassert i helseforetaket slik at ikke organisatoriske forhold legger hindringer i veien for oppgavene de skal utføre.
Folkehelseinstituttet skal være faglig støtte for tuberkulosekoordinatorene (§4-5, punkt b) og derfor ha et medansvar for faglig oppdatering.
Tuberkulosekoordinatorenes oppgaver (§4-4) inkluderer:
Bidra til at tuberkulosekontrollen fungerer i alle ledd, herunder at meldinger sendes som pålagt
Tuberkulosekoordinator bør se til at både kommuner og helseforetak / regionalt helseforetak har oppdaterte tuberkulosekontrollprogrammer som del av sin smittevernplan, se Tuberkuloseforskriftens kapittel 2. Det er naturlig at koordinator trekkes inn i arbeidet med å utforme og oppdatere planverkene.
Behandlende spesialist skal fylle ut MSIS meldingsskjemaer. Tuberkulosekoordinatoren skal motta kopi av alle meldingsskjemaer. Koordinatorene bør påse at skjemaene inneholder all informasjon som skal meldes, og er sendt til de rette instansene. Dette kan med fordel inngå som rutine i behandlingsplanmøtet. Se neste punkt.
Etablere behandlingsplan for pasienten i samarbeid med behandlende spesialist, pasienten og kommunelegen.
Tuberkulosekoordinator skal sørge for at det avholdes et behandlingsplanmøte med pasienten, behandlende spesialist, kommunehelsetjenesten og andre som for eksempel tolk eller familiemedlemmer for å etablere en behandlingsplan (se liste over skjemaer, maler etc). Dette gjøres så snart som mulig etter at tuberkulosekoordinator har fått informasjon fra behandlende spesialist eller laboratorium om en pasient med tuberkulose (se 09. Behandling av tuberkulose). Behandlingsplanmøtet sikrer nødvendig og lik informasjon fra spesialisthelsetjenesten til pasienten og kommunehelsetjenesten. Intensjonen er at dette skal styrke dialogen med pasienten, og at eventuelle problemer som kan være av betydning for behandlingen, identifiseres og løses i fellesskap.
Koordinere individuell oppfølging og behandling i samarbeid med behandlende spesialist og kommunehelsetjenesten.
Ifølge Tuberkuloseforskriftens § 3-3 skal oppfølging og kontroll, herunder observasjon av inntak av tuberkulosemedikamenter, skje i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Ettersom tuberkulosebehandling ofte er komplisert og langvarig er det behov for tett oppfølging gjennom hele behandlingsperioden (se 09. Behandling av tuberkulose, samt liste over skjemaer, maler etc.
Overvåke forekomsten av tuberkulose i helseregionen
Se avsnitt 2.3 om meldingssystemet for tuberkulose.
Delta i opplæring av personell
Tuberkulosekoordinatorene har en viktig rolle både i grunn- og videreutdanning av helsepersonell (se avsnitt 2.4), i praktisk og teoretisk opplæring av kommunens og helseforetakenes helsepersonell og også overfor publikum og presse. Dette sikrer god kvalitet både på gjennomføring av tuberkulosebehandling og kontrolltiltakene (for eksempel smitteoppsporing). Det kan bidra til å redusere stigma knyttet til tuberkulose. Det er nødvendig at tuberkulosekoordinatorene får satt av tid til opplæring og informasjonsarbeid. Den årlige Verdens tuberkulosedag 24. mars er en god anledning til lokalt rettet opplæring og informasjon.
2.3 Pasientorganisasjoner
Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) er en interesseorganisasjon for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende. LHL startet som Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon (THO) i 1943. I 1961 skiftet THO navn til Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke. LHLs Internasjonale Tuberkulosestiftelse (LHL Internasjonal) ble opprettet i 2013. LHL Internasjonal har som hovedoppgave å videreføre og videreutvikle LHLs arbeid mot tuberkulose, og arbeider i dag med tuberkulosebekjempelse i Norge, Malawi, Sudan, Tanzania, Zambia, Nepal, Romania og Russland. LHL har utarbeidet brosjyren Du blir frisk av tuberkulose, beregnet på pasienter. Målet er å motivere disse til å fullføre behandlingen og mestre sin sykdom.
2.4 Meldingssystemet for tuberkulose
Internasjonal overvåking av tuberkulose
Norge rapporterer hvert år forekomsten av tuberkulose, forekomst av resistens og resultat av tuberkulosebehandling til Det europeiske smittevernsenteret (ECDC) og til WHO. Folkehelseinstituttet rapporterer behandlingsresultatene til ECDC etter 12, 24 og 36 måneder for å fange opp resultat av behandling av pasienter med multiresistent tuberkulose.
Nasjonal overvåking
Formålet med meldingssystemet er å overvåke forekomsten av tuberkulose og kvalitetssikre tidlig diagnostikk og effektiv behandling av pasienter med tuberkulose. På denne måten reduseres mulighetene for smitteoverføring og resistensutvikling i Norge.
Legers meldeplikt er regulert i MSIS og Tuberkuloseforskriften, (jf § 2.1) med hjemmel i Helseregisterloven og Smittevernloven. Kopi av alle meldinger skal sendes kommuneoverlegen og tuberkulosekoordinator.
Kommunelegene har en sentral plass i meldingssystemet. De skal blant annet benytte meldingene til å holde løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, jf. smittevernloven § 7-2. Meldingene er en nødvendig forutsetning for at kommunelegen skal kunne ivareta sine oppgaver etter smittevernloven, for eksempel § 4-1 femte ledd. For tuberkulose skal meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinatoren. Meldingene er på tilsvarende måte en nødvendig forutsetning for at koordinatoren skal kunne ivareta sine oppgaver, jf. Tuberkulosekontrollforskriften § 4-4.
Ved manglende meldinger og manglende opplysninger må tuberkulosekoordinatorene bidra til at tuberkulosekontrollen fungerer ved å anmode kliniker om å sende pliktige MSIS meldinger og bistå med å fremskaffe all nødvendig informasjon (jf Tuberkuloseforskriften § 4-4 1. ledd).
MSIS tuberkulose meldingssystemet
Melding om pasienter som starter forebyggende behandling for latent tuberkulose
Forebyggende behandling ved latent tuberkulose (LTBI) kan hindre at smittede personer utvikler tuberkuløs sykdom. Slik behandling omtales i 10. Forebyggende behandling av latent tuberkulose (LTB).
Kriteriene for melding av tuberkulose omfatter også personer som starter forebyggende behandling etter tuberkulosesmitte. Igangsatt behandling meldes på skjemaet ”MSIS-melding tuberkulose”. Det skal ikke meldes behandlingsresultat ved forebyggende behandling.
Melding om pasienter med dobbeltinfeksjon tuberkulose og hiv
Fra 1.7.2012 er dobbeltinfeksjonen tuberkulose og hiv meldingspliktig. Ved påvisning av latent tuberkulose er samtidig hiv-infeksjon en betydelig risikofaktor for utvikling av aktiv tuberkulose, se kapittel 10. Slik dobbeltinfeksjon er derfor gjort meldingspliktig (gruppe A). Ved funn av hiv-infeksjon hos en person med aktiv tuberkulose har personen per definisjon AIDS, og skal meldes nominativt til MSIS både på skjema for tuberkulose og for AIDS. Melding på eget skjema for AIDS vil normalt gjøres av infeksjonsmedisiner som overtar behandlingsansvaret for slike pasienter.
Melding om et nytt tilfelle av tuberkulose
Et nytt tilfelle av tuberkulose, eventuelt residiv etter behandling, skal meldes på samme måte som enhver annen nominativt meldingspliktig smittsom sykdom. En lege som oppdager eller får mistanke om tuberkulose, skal gi melding samme dag som behandling startes. En pasient som har avbrutt behandlingen i mer enn 2 måneder skal meldes som et nytt tilfelle hvis en ny behandling startes opp fra begynnelsen.. Også pasienter som ikke starter behandling skal meldes, for eksempel pasienter som dør eller forsvinner før behandling kan startes.
Skjemaet ”MSIS-melding tuberkulose” skal benyttes, jf MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriftens §2-2. Når en lege gir en nominativ melding, skal legen informere den personen meldingen angår om hvem som skal få den og hva den skal brukes til (jf. forskriftens § 6-1).
For arbeidstakere i petroleumsvirksomhet skal melding også sendes medisinsk faglig ansvarlig lege i aktuelle operatørselskap.
Folkehelseinstituttet registrerer meldingen i MSIS ved Avdeling for smittevernregistre.
Dersom diagnosen seinere viser seg å være noe annet enn tuberkulose, skal legen melde dette på skjema "MSIS-melding behandlingsresultat tuberkulose". Meldingsskjemaene bestilles fra Folkehelseinstituttet, Publikasjonssenteret.
En oversikt over alle skjemaer, maler etc for tuberkulose: liste over skjemaer, maler etc:
Melding om resultat av behandling for tuberkuløs sykdom
Tuberkulosesykdom har et langvarig forløp, og den syke kan skifte bosted. Det er derfor viktig å foreta en sentral registrering av relevante opplysninger som klinisk ytringsform, resistensmønster, behandling og resultat av behandlingen.
Melding om resultat av behandlingen sendes på skjemaet ”MSIS-melding behandlingsresultat tuberkulose”. Kliniker skal sende denne meldingen på eget initiativ når behandlingen avsluttes, vanligvis 6-9 måneder etter oppstart. Ved behandling av multiresistent tuberkulose (MDR TB) vil behandlingen strekke seg over vesentlig lengre tid. Resultatet etter behandling av multiresistent tuberkulose meldes på det samme skjemaet når behandlingen til slutt avsluttes. Skjemaet skal også benyttes for å avkrefte en tuberkulosediagnose.
Mulige behandlingsresultater
MSIS tuberkuloseregisteret inneholder følgende variabler for behandlingsresultater
- Fullført behandling med negativ dyrkning (helbredet): Pasient med dyrkningspositiv lungetuberkulose som har fullført behandlingen, med negativ dyrkning av prøver tatt ved avsluttet behandling og ved minst ett tidligere tidspunkt.
- Fullført behandling uten negativ dyrkningskontroll.
- Død før eller under behandling:
a. av tuberkulose
b. tuberkulose medvirkende årsak
c. av annen / ukjent årsak - Avbrutt behandling på grunn av bivirkninger eller av andre årsaker
- Forsvunnet fra behandling i 2 måneder eller mer
- Flyttet ut av landet, enten etter eget ønske eller bortvist
- Fortsatt under behandling (ved meldingstidspunktet 6-9 måneder etter oppstart av behandling). Endelig behandlingsresultat sendes inn når behandlingen avsluttes.
- Feil diagnose (tuberkulosediagnosen er avkreftet).
- Annet
Kategoriene 1 og 2 defineres som ”vellykket behandling”.
| Lunge-TB, dyrkningspositiv | Lunge-TB, dyrkningsnegativ alle andre former for TB |
| Fullført behandling med negativ dyrkning Pasienten skal ha gjennomført minst 6 måneders standardbehandling. To negative TB-eksporatdyrkninger, minst en av disse utført i løpet av de 2 siste behandlingsmåneder, eller ved avsluttet behandling (helbredet). |
(Denne kategorien skal ikke brukes for andre enn dyrkningspositiv lungetuberkulose). |
| Fullført behandling uten dyrkning Pasienten skal ha gjennomført minst 6 måneders standardbehandling, og ha minst en negativ TB-dyrkning (ekspektorat) etter siste positive dyrkning. Minst 3 måneders behandling etter siste positive TB-dyrkning. |
Fullført behandling uten dyrkningskontroll |
Merk: Pasienter som har avbrutt behandling i mer enn 2 måneder skal meldes med behandlingsresultatet Forsvunnet fra behandling (MSIS-melding behandlingsresultat tuberkulose). Dersom legen beslutter at denne pasienten skal starte opp en ny behandling skal han meldes som nytt tilfelle (MSIS- melding tuberkulose) med kategorien ”Tidligere tuberkulose, medikamentelt behandlet”.
Alle meldinger skal sendes til:
- Kommunelegen
- Tuberkulosekoordinator
- Nasjonalt folkehelseinstitutt
Kvalitetskontroll av meldingssystemet
MSIS Tuberkuloseregisteret ved Folkehelseinstituttet kontrollerer at meldingsplikten overholdes. Dette gjøres ved å samkjøre liste over pasienter som har fått foreskrevet tuberkulosemedikamenter og meldinger fra laboratoriene opp mot MSIS tuberkuloseregisteret, se under. Manglende kliniske meldinger purres opp regelmessig.
Det er behandlende spesialist som skal fylle ut meldingsskjemaene fordi spesialisten starter behandlingen, bestemmer behandlingskombinasjon, tar pasienten til polikliniske kontroller, vurderer bakteriologiske prøver og eventuelle bivirkninger, og avgjør når behandlingen kan avsluttes. Det forutsettes at spesialisten også er orientert om gjennomføringen av direkte observert behandling mellom de polikliniske kontrollene. Tuberkulosekoordinatoren har et tett samarbeid med spesialisten og vil her ha en sentral rolle for å medvirke til at dette skjer. Spesialisthelsetjenesten må sørge for at kommunehelsetjenesten får nødvendig informasjon om alle pasienter, slik at smitteoppsporing kan startes opp når indisert.
Tuberkulosemedisiner utlevert fra sykehusapotekene
All distribusjon av tuberkulosemedikamenter skjer gjennom sykehusapotekene. Sykehusapotekene skal sende kvartalsvise lister til Folkehelseinstituttet over alle pasienter som har fått foreskrevet tuberkulosemedikamenter. Listene benyttes til å kontrollere at alle pasienter som har fått foreskrevet tuberkulosemedikamenter, også er meldt nominativt til Tuberkuloseregisteret (jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr § 4 nr. 2). Medikamenter til behandling av pasienter som er innlagt i sykehus skal ikke rapporteres. (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007).
Melding om laboratoriefunn
Når et laboratorium påviser bakterier tilhørende Mycobacterium tuberculosis-komplekset, skal laboratoriet sende melding til Folkehelseinstituttet i form av en kopi av svarskjema til rekvirerende lege eller på annen måte som inkluderer de samme opplysningene som på svarskjemaet. Kopi skal også sendes til tuberkulosekoordinatoren. Laboratoriet skal også sende ”MSIS-melding tuberkulose” til rekvirerende lege. På samme måten sendes også kopi av senere svarskjema med utfyllende undersøkelser av den påviste bakteriestammen.
Helseinstitusjon, poliklinikk, helsesenter, mikrobiologisk laboratorium, klinisk kjemisk laboratorium, patologisk laboratorium eller annen virksomhet som er ansvarlig for registrering av opplysninger som skal meldes til MSIS- og Tuberkuloseregisteret, jf. § 1-7 og § 1-8, har ansvar for at pliktene som er nevnt i § 2-1 til § 2-4, oppfylles, og skal sørge for at det finnes rutiner som sikrer dette, jf. forskriften § 5-2 og § 5-3.
Svar fra laboratoriene supplerer den nominative meldingen fra kliniker og er ofte første melding til Tuberkuloseregisteret. Det er derfor viktig at tuberkulosekoordinator får kopi av meldingen og kan ta initiativ til å sikre at pasientens behandling blir organisert i samsvar med forskriften.
Mikrobiologiske laboratorier skal umiddelbart sende alle mistenkte isolater av Mycobacterium tuberculosis-komplekset til Referanselaboratoriet for mykobakterier ved Folkehelseinstituttet (jf. forskriftens §2-3).
Denne prosedyren er nødvendig blant annet for å sikre overvåking av stammekarakterisering ved genteknologiske metoder, såkalte «fingeravtrykksundersøkelser», og resistensforhold. Dette er viktige virkemidler i kartlegging av smittespredning.
Rapport om resultat av smitteoppsporing
Nærmere om smitteoppsporing, se 7. Smitteverntiltak.
Når Folkehelseinstituttet mottar melding om en pasient med lungetuberkulose, sender instituttet ut skjemaet ”Rapport om resultat av smitteoppsporing” til kommuneoverlegen.
På dette skjemaet registreres det hvilke grupper kontaktpersonene tilhører (husstand, arbeidsplass, omgangskrets og så videre), antall undersøkte, antall henviste til lungepoliklinikk/diagnosestasjon, hvor mange som ble oppfattet som nysmittet, hvor mange som ble satt på forebyggende behandling som nysmittet og hvor mange som ble satt på behandling for tuberkuløs sykdom.
Kommunelegen skal sende dette skjemaet til Folkehelseinstituttet med kopi til tuberkulosekoordinatoren.
Hvis smittekontakter allerede har flyttet til andre kommuner, noe som er vanlig når indekspasienten bodde på et asylsøkermottak, gir kommunelegen melding til kommunelegen i kontaktens nye bostedskommune og skriver dessuten disse kontaktenes navn, fødselsnummer og adresse på ”Rapport om resultat av smitteoppsporing”. Tuberkulosekoordinatoren som er involvert i behandling av indekspasienten, bør ta kontakt med den aktuelle kommunelege hvis ikke melding om smitteoppsporing mottas.
Informasjon fra innsendte meldingsskjemaer registreres i Tuberkuloseregisteret.
Det samme skjer dersom en pasient har blitt behandlet med tuberkulosemedikamenter uten å være meldt (se avsnitt om resepter nedenfor). Det sendtes brev til legen med spørsmål om indikasjon for behandlingen, og beskjed om at pasienten skal meldes hvis tilstanden er meldingspliktig. Dette systemet tillater også overvåking av bruken av medikamentet rifampicin for å unngå utvikling av resistens.
Folkehelseinstituttet publiserer årlig en rapport med antall meldte tuberkulosepasienter, samt resultat av resistensbestemmelser og av behandling. Resultat av behandling kan først publiseres omkring ett år etter at behandlingen er avsluttet, slik at det er tilstrekkelig tid til å purre på manglende opplysninger. Eventuell forlengelse av behandling på grunn av bivirkninger, uregelmessigheter under behandlingen eller resistens (unntatt multiresistens) vil da også vanligvis være fullført.
2.4 Opplæring og utdanning
Tuberkulose er nå en sjelden sykdom i Norge. Dette medfører at både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i liten grad møter tuberkulosesyke pasienter. Årvåkenhet og kunnskap er nødvendig for å stille diagnosen tuberkulose uten tidstap.
Alle helsefaglige grunnutdanninger må sikre at det gis tilstrekkelig og adekvat undervisning om tuberkulose. Dette gjelder primært sykepleierutdanning og i legestudiet. Videre må de ansvarlige for utdanning innen helsefagene sørge for at adekvat og relevant undervisning om tuberkulose er et obligatorisk innhold i relevante grunn-, spesialist- og etterutdanninger. Dette gjelder også opplæring av helsepersonell innen olje- og skipsindustrien.