Om fugleinfluensa og risiko for smitte til mennesker – informasjon til befolkningen
Artikkel
|Sist endret
Her finner du informasjon om hva fugleinfluensa er og om risiko for smitte av fugleinfluensa til mennesker. Smittemåte, forebygging, symptomer på sykdom, behandling og vaksine omtales også.
Hva er fugleinfluensa?
Fugleinfluensa, også kalt aviær influensa, er en smittsom virussykdom som hovedsakelig rammer fugler. Den er forårsaket av ulike influensa A-virus og finnes i mange ulike subtyper og varianter hos ville fugler. Fugler som lever i og ved vann er spesielt utsatt for smitte.
Ville fugler kan spre fugleinfluensa til tamfugl og i sjeldne tilfeller til andre dyr og mennesker. Man skiller mellom fugleinfluensavirus som gir alvorlig sykdom og høy dødelighet hos hønsefugl (høypatogene) og virus som ikke gir alvorlig sykdom hos hønsefugl (lavpatogene). Den høypatogene formen kan oppstå dersom lavpatogene virus av subtypene H5 og H7 får nye egenskaper. Hvis et høypatogent virus smitter fra villfugl til kommersielle fjørfe, hobbyfugl eller andre husdyr, kan det skape store problemer for dyrehelse, landbruk og matsikkerhet.
Hvordan viruset påvirker sykdom hos fugler, sier ikke nødvendigvis noe om hvordan det påvirker sykdom hos mennesker. Det finnes eksempler både på høypatogene virus hos fugl som gir ingen eller mild sykdom hos mennesker, og lavpatogene virus hos fugl som kan gi alvorlig sykdom hos menneskene.
Både lavpatogene og høypatogene virus hos fugler, kan en sjelden gang smitte til andre dyr og mennesker. Dersom dette skjer, kan det gi alvorlig sykdom og i noen tilfeller føre til død. Vanligvis skjer smitte til mennesker gjennom nær kontakt med smittede dyr eller fugler. Det er ingen indikasjon på at fugleinfluensa smitter mellom mennesker.
Risiko for smitte av fugleinfluensa til mennesker
Fugleinfluensa er hovedsakelig et dyrehelseproblem. Smitte til mennesker er sjelden, men det kan skje hvis mennesker har nær kontakt med syke eller døde dyr. Vanligvis skjer dette ved direkte kontakt med fuglers avføring, spytt eller tilsølte fjær. Viruset kan også finnes på overflater og i støv og kan dermed smitte ved indirekte kontakt. Smitte kan også forekomme ved nær, ubeskyttet kontakt med andre infiserte dyr.
For at mennesker skal smittes må viruset få kontakt med slimhinner i munn, nese og/eller øyne, eller i luftveiene. eller øyne. Slimhinnene er vanligvis lite mottakelige for slike virus. For at fugleinfluensa skal gi alvorlig sykdom må viruset pustes dypt ned i luftveiene. Dette kan skje med personer som jobber tett med infiserte dyr, uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr.
Det er ikke påvist smitte mellom mennesker, og i Norge har det aldri vært påvist smitte fra dyr til mennesker.
De omfattende utbruddene av fugleinfluensa blant melkekyr og fjørfe i USA kan øke risikoen for at fugleinfluensaviruset etter hvert blir smittsomt mellom mennesker. En risikovurdering som ble gjort av Folkehelseinstituttet i februar 2025, viste imidlertid at risikoen for at folk i Norge skal bli smittet er veldig liten. Den er litt høyere for mennesker som er i kontakt med smittede fugler. For disse vil bruk av beskyttelsesutstyr redusere risikoen betraktelig.
Forekomst av fugleinfluensa hos dyr globalt
De siste årene har fugleinfluensa A(H5) forårsaket store utbrudd hos villfugl globalt og villfugl har smittet fugler både i kommersielle fjørfehold og hobbyfuglehold. De vanligste virustypene som har forårsaket disse utbruddene er høypatogen influensa A, subtype (H5N1) og (H5N5).
De siste fem årene har også flere pattedyrarter blitt smittet. Sommeren 2023 ble viruset påvist hos katter i Polen, og det var store utbrudd i pelsdyrfarmer (mink, rev, mårhund) i Finland. I 2024 har det vært et økende antall påvisninger av A(H5N1) hos ulike pattedyr, blant annet sjøpattedyr i Sør-Amerika – men også pattedyr som lever i tett kontakt med mennesker. USA har siden mars 2024 hatt et pågående massivt utbrudd blant melkekyr. Smitte er også påvist blant katter i USA som trolig skyldes inntak av upasteurisert (rå) melk og inntak av dyrefôr som inneholder rått kalkunkjøtt fra infiserte fugler.
Forekomst av fugleinfluensa hos dyr i Norge
I Norge ble fugleinfluensa påvist hos ville fugler for første gang i 2020. Siden har det vært påvist smitte hos villfugl i alle landets fylker. Det har også vært utbrudd i noen få kommersielle fjørfehold, fugleparker og hobbyfuglehold, samt enkelte tilfeller av smitte hos ville pattedyr som oter, rødrev og gaupe.
I Norge har vi aldri hatt tilfeller av fugleinfluensa i dyrehold med pattedyr.
Hva er forskjellen på fugleinfluensavirus og vanlige sesonginfluensavirus hos mennesker?
Hos mennesker er det to typer av influensavirus som forårsaker årlige influensautbrudd: influensa A og influensa B. For influensatype A finnes det bare to subtyper som smitter mennesker: influensa A(H1N1) og influensa A(H3N2).
Hos ville fugler finnes det derimot mange ulike subtyper av influensa A-virus, og all influensa A-virus som smitter mellom mennesker kommer opprinnelig fra fugler.
En viktig forskjell mellom influensavirus som vanligvis forårsaker utbrudd hos mennesker og fugleinfluensavirus, er at mennesker ikke er immune mot virus som kun har sirkulert hos fugler.
Risiko for at fugleinfluensaviruset skal utvikle seg til å smitte mellom mennesker
Virusene som sirkulerer blant fugler og dyr nå har liten evne til å smitte til mennesker. Vi vet imidlertid at nye influensavirus historisk sett har klart å spre seg effektivt og skape pandemier også blant mennesker. Dette kan skje igjen. Influensavirus er uforutsigbare og endrer seg hele tiden når de formerer seg i cellene. Noen av forandringene kan føre til at virus med nye egenskaper oppstår. For eksempel dersom et menneske smittes av både vanlig influensa- og fugleinfluensavirus samtidig, kan cellene i kroppen som infiseres produsere en krysning mellom de to virusene. Dette kan i teorien resultere i at et nytt virus oppstår med noen av de sykdomsfremkallende egenskapene til fugleinfluensaviruset og smitteegenskapene til et vanlig influensavirus. Dette vil være et nytt virus som få eller ingen har immunitet mot.
Det er fortsatt mye vi ikke vet om forutsetningene for at et influensavirus fra fugl og pattedyr skal tilpasses helt til mennesker.
Nå det gjelder fugleinfluensasmitte blant dyr i Norge er det Mattilsynet som har ansvar for utbruddshåndtering hos dyr. Veterinærinstituttet overvåker smitte blant dyr. FHI følger nøye med på situasjonen både globalt og nasjonalt og har et tverretatlig samarbeid med Mattilsynet og Veterinærinstituttet for å overvåke situasjonen og forebygge smitte til mennesker. FHI har et nasjonalt referanselaboratorium for influensa og sammen med laboratorier i Europa undersøkes influensavirus for å se om de endrer seg og får større evne til å smitte mennesker og dyr.
Forekomst, sykdom og dødelighet hos mennesker globalt
Verdens helseorganisasjon (WHO) overvåker tilfeller av fugleinfluensa hos mennesker globalt.
Fugleinfluensa A(H5N1) ble først påvist hos mennesker i Hongkong i 1997.
I perioden november 2003 til mars 2025 er det rapportert 969 tilfeller av fugleinfluensa A (H5N1) fra 24 land, blant disse er det 467 dødsfall. Det er vanskelig å angi dødeligheten av fugleinfluensa hos mennesker fordi det er så få meldte tilfeller, og det er som regel de mest alvorlig syke som oppsøker helsetjenesten. Rapportert dødelighet på 50 prosent eller mer er derfor sannsynligvis for høy.
Det siste året har det pågått to store utbrudd i USA blant melkekyr og kommersielle fjørfe forårsaket av to ulike subtyper av fugleinfluensa A(H5N1). Per april 2025, er 70 mennesker smittet.
- Oversikt over antall smittede mennesker med fugleinfluensa globalt (WHO)
- Oversikt over antall smittede mennesker med fugleinfluensa i USA (CDC)
Det har også vært andre typer fugleinfluensavirus enn H5 som har smittet til mennesker. Det er særlig fugleinfluensavirus av subtypene H7 og H9 som har smittet sporadisk til mennesker. Smitte med H3, H6, og H10-virus har også forekommet.
Symptomer hos mennesker
Fugleinfluensa kan gi ulike symptomer hos mennesker og kan være alt fra mild til alvorlig sykdom. Noen kan få infeksjon uten å ha symptomer i det hele tatt. Symptomene varierer med virusvarianten. Noen virus gir forkjølelseslignende symptomer og øyekatarr (konjunktivitt). Symptomene kan være influensalignende som høy feber, hoste, sår hals, slapphet og muskelverk. Man kan også få magesmerter, brystsmerter og diaré. En alvorlig infeksjon i nedre luftveier med påfølgende pusteproblemer kan utvikle seg tidlig i sykdomsforløpet, og kan føre til lungesvikt og død. I noen tilfeller kan det forekomme nevrologiske komplikasjoner.
Alle som har vært i kontakt med syke dyr må være observante på slike symptomer i 10-14 dager etter at de har vært utsatt for smitte, og ta kontakt med lege dersom symptomer oppstår. Personen vil da prøvetas for influensa A og følges opp videre.
Behandling av fugleinfluensa hos mennesker
Det antivirale legemiddelet oseltamivir kan brukes både for å forebygge og behandle influensa, og kan sannsynligvis redusere risikoen for alvorlig sykdom og død, også av fugleinfluensa. Oseltamivir virker best hvis det tas innen 48 timer etter at symptomene starter, men kan også hjelpe selv om det tas senere.
Vaksine for mennesker
Det finnes vaksine mot fugleinfluensa, men denne er ikke tilgjengelig for vanlig salg. Den vanlige influensavaksinen beskytter ikke mot fugleinfluensavirus. Det er gjort avtaler om å kjøpe vaksine dersom det skulle oppstå en pandemi som skyldes et nytt influensavirus.
Råd for å forebygge smitte av fugleinfluensa til mennesker
Hvordan kan man forebygge smitte av fugleinfluensa, se:
Finnes det smitte i kjøtt, egg eller andre fjørfeprodukter?
Det er svært lite sannsynlig at mennesker kan bli smittet av fugleinfluensa ved å spise egg og kjøtt fra fjørfe, så lenge man følger de vanlige rådene for kjøkkenhygiene og håndtering av kjøtt. FHI anbefaler at alle som er i områder med kjent smitte/utbrudd av fugleinfluensa, setter seg inn i de lokale smittevernrådene og unngår kontakt med dyr på gårder, dyremarkeder og steder der dyr slaktes. Man bør ikke drikke upasteurisert (rå) melk.
Generelle råd for mat- og kjøkkenhygiene:
- Viktige råd for god reise - mat
- Svar til innbyggere om fugleinfluensa (mattilsynet.no)
- Vurdering og råd om konsum av egg fra fjørfe under utbrudd av høypatogen fugleinfluensa i Norge høsten 2021
- Risikoen ved å drikke rå melk
Er det trygt å bade i områder med fugleinfluensa?
FHI fraråder generelt ikke bading i områder med mye trekkfugl på grunn av fugleinfluensa. Det kan likevel være lurt å se an lokale forhold ved bading for å unngå smittsomme sykdommer som er vanlig hos vannfugl. Dersom det er funn av mange døde fugler ved badeplassen og det er mistanke om fugleinfluensa, bør lokalt mattilsyn varsles. De vurderer om fuglene skal prøvetas, og kan hjelpe med å koordinere fjerning av fuglene på en forsvarlig måte for å unngå smitte til mennesker. I slike situasjoner kan det bli gitt lokale råd om bading.
Kan utbrudd av fugleinfluensa føre til en ny pandemi hos mennesker?
Fugleinfluensavirusene som finnes hos fugler nå, er hovedsakelig tilpasset fugler og smitter sjelden til mennesker. For at et virus skal kunne forårsake en pandemi), må det ikke bare smitte fra dyr til mennesker, men også kunne smitte effektivt mellom mennesker, og forårsake betydelig sykdom.
Alle influensavirus fra fugl og pattedyr som får evnen til å smitte til og mellom mennesker utgjør en potensiell pandemirisiko, fordi mennesker mangler immunitet mot nye. Dette kan skje fordi virus hele tiden muterer, og endres litt når nye virus dannes og spres til nye individer.
Dette er grunnen til at Folkehelseinstituttet overvåker fugleinfluensavirus både i Norge og globalt, selv om det aldri har vært registrert tilfeller av smitte til mennesker i Norge.
FHIs arbeid for å bekjempe fugleinfluensa
Siden fugleinfluensa er en dyresykdom i Norge, er det Mattilsynet som har ansvar for å håndtere utbrudd, mens Veterinærinstituttet overvåker smitte blant dyr. FHI gir råd til Mattilsynet og andre etater om hvordan smitte til mennesker kan unngås, og bistår kommuneoverlegen lokalt ved utbrudd i hobbyfuglehold, kommersielle fjørfehold eller ved tilfellerhos ville pattedyr. FHIs viktigste oppgave er å forhindre at fugleinfluensa smitter fra dyr til mennesker.
FHI følger utviklingen av fugleinfluensa både nasjonalt og globalt i et tett samarbeid med andre etater, og har ansvar for å overvåke viruset ved vårt nasjonale referanselaboratorium for influensa.
Se også:
