Før du drikker vann rett fra naturen
Artikkel
|Oppdatert
I Norge har vi godt drikkevann, og mange av oss drikker vann rett fra bekker, elver og innsjøer i naturen når vi er på tur, fordi vi er vant til at vannet alltid er rent. Likevel er det flere smittsomme sykdommer som kan overføres på denne måten. Det tryggeste er å drikke vann man har tappet på flaske hjemme, men dersom man tar noen forholdsregler, kan man også drikke vann fra bekker, innsjøer og elver i naturen.
Dette må du sjekke før du drikker vann rett fra naturen
I avsidesliggende områder er de viktigste kildene til forurensning av drikkevannet avføring fra fugler, viltlevende dyr og husdyr på utmarksbeite. I områder som ligger nær bebyggelse, kan menneskelige aktiviteter påvirke vannet, og i landbruksdistrikter kan vannet bli forurenset av husdyrgjødsel (1).
Mikroorganismer som kan gjøre oss syke er ikke synlige med det blotte øye, og du kan ikke alltid stole på at vannet er trygt selv om det ser rent ut. Det er alltid en viss risiko ved å drikke vann fra naturen. Du kan likevel redusere faren for å bli syk hvis du følger noen enkle råd, før du tar en slurk fra en bekk:
- Sjekk at vannet er rennende og klart
- Sjekk at vannet er uten lukt og smak
- Unngå vann der det er avføring fra dyr eller døde dyr (for eksempel døde lemen) i nærheten
- Unngå vann der det er beitedyr like i nærheten, eller vann som har tilsig fra landbruk
Forskjell på årstidene
Forurensningen av vannet kan variere betydelig mellom årstidene. Om vinteren vil mange vassdrag være noe beskyttet av islegging. Når marken er frosset og nedbøren faller som snø, reduseres avrenningen til innsjøer og elver, og mange bekker fryser helt. Dessuten er det færre beitedyr og fugler som kan forurense vannet på den tiden av året. Under snøsmeltingen om våren øker forurensingen av vassdragene. Det sammen gjelder i regnværsperioder, blant annet om høsten. Risikoen for å bli syk når du drikker vann i naturen, er derfor størst i disse årstidene.
Slik unngår du å bli syk
Det finnes mange bakterier i miljøet og i avføringen fra dyr og fugler, men bare noen få av dem kan gjøre oss syke. Det er også enkelte parasitter som kan smitte fra dyr til mennesker gjennom drikkevannet. De aller fleste sykdommene som smitter på denne måten, gir opphav til diaré som varer i flere dager, av og til med feber og magesmerter (1). Den vanligste årsaken til slik sykdom er bakterien Campylobacter (2).
En annen sykdom som smitter gjennom vann, er harepest, eller tularemi (3). Det er flest tilfeller av denne sykdommen i år med mye smågnagere, ikke minst i lemenår når syke og døde lemen forurenser bekker, elver og brønner (4).
I Norge er bruk av ikke-desinfisert drikkevann, hjemme, på hytta eller i naturen, en av de vanligste årsakene til diarésykdommer forårsaket av bakterier (2). Vannbårne utbrudd og sykdomstilfeller forekommer årlig (5). Hvis du får vann fra en brønn eller en bekk, bør du ta noen forholdsregler. Brosjyren om drikkevann i spredt bebyggelse og på hytta fra FHI kan være til hjelp.
Det tryggeste er å unngå å drikke vann fra naturen. Hvis du allikevel velger å gjøre det, kan faren for å bli syk reduseres betydelig hvis du følger rådene nevnt foran. Har du kokemuligheter bør vannet kokes før du drikker. Gi det et godt oppkok og la det kjøle seg ned av seg selv. Koking dreper mikroorganismer effektivt.
Mulige forurensningskilder å se opp for
- Avføring fra fugler, ville dyr og husdyr: enten ved at fugler direkte oppholder seg ved, i eller over vannet, eller ved at avføring som ligger på bakken blir vasket ut i vassdraget under snøsmelting eller regnværsperioder (1)
- Mennesker og jordbruk: for eksempel utedoer, camping, eller lignende, eller avrenning fra septiktanker og gjødselkjellere (1)
- Avrenning fra jordbruksarealer hvor man bruker naturgjødsel (1)
- Kloakk fra overløp og defekte avløpsanlegg i tettere bebyggelse (1).
