Råd om å drikke vann rett fra naturen

Vannet bør helst kokes

Vann rett fra naturen bør kokes før du drikker det. Gi vannet et godt oppkok og la det kjøle seg ned. Koking er en effektiv måte å drepe sykdomsfremkallende mikroorganismer på.

Slik reduserer du risikoen for å bli syk

Har du ikke mulighet til å koke vannet, kan du likevel redusere risikoen for å bli syk hvis du følger disse rådene før du drikker fra en bekk, innsjø eller elv:

• Bruk kilder med rennende og klart vann.
• Sjekk at vannet er uten lukt og smak.
• Unngå vann der det er avføring fra dyr, eller døde dyr (for eksempel døde lemen) i nærheten.
• Unngå vann der det er beitedyr like i nærheten, eller vann som har tilsig fra landbruk.

Hvilke sykdommer kan du få?

Forurenset vann kan inneholde bakterier, virus og parasitter som gir mage- og tarminfeksjoner. De vanligste symptomene er diaré, magesmerter og feber.

Den vanligste årsaken til slik sykdom i Norge er bakterien Campylobacter.

Harepest (tularemi) kan også smitte gjennom vann. Risikoen for harespest er størst i år med mye smågnagere, særlig lemenår.

Hvem bør være ekstra forsiktige?

Små barn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar har større risiko for å bli alvorlig syke av forurenset vann. Disse gruppene bør være spesielt forsiktige med å drikke vann direkte fra naturen.

Selv om de fleste friske voksne blir friske igjen etter noen dager med diaré, kan sykdommen være svært ubehagelig, særlig hvis du er på tur langt fra hjelp og fasiliteter.

Når er risikoen størst?

Risikoen for forurensning varierer gjennom året. Om vinteren er risikoen ofte lavere fordi vann og jord er frosset, og det er mindre avrenning til bekker og innsjøer. Om våren øker risikoen under snøsmeltingen. Risikoen er også høyere i perioder med mye regn, særlig om høsten.

Forurensningskilder

• Avføring fra fugler, ville dyr og husdyr: enten ved at fugler direkte oppholder seg ved, i eller over vannet, eller ved at avføring som ligger på bakken blir vasket ut i vassdraget under snøsmelting eller regnværsperioder.
• Mennesker og jordbruk: for eksempel utedoer, camping, eller lignende, eller avrenning fra septiktanker og gjødselkjellere.
• Avrenning fra jordbruksarealer hvor man bruker naturgjødsel.
•  Kloakk fra overløp og defekte avløpsanlegg i tettere bebyggelse.