Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Metodevurdering

TNF-hemmere ved revmatiske sykdommer

  • Utgitt: 2006
  • Forfattere: Arentz-Hansen H, Granum L, Gulseth H , Idsø N , Knudsrød O , Monsbakken J , Koldingsnes W , Mørk N , Nordvåg B , Odgaard-Jensen J , Palm Ø , Wallenius M.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1503-954
  • ISBN ELEKTRONISK: 82-8121-101-6

Denne rapporten er første del av et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Nord RHF med fokus på effekt og bivirkninger ved bruk av TNF-hemmere.


Bestill

Last ned:

Sammendrag

Konklusjoner

• De tre TNF-hemmerne adalimumab, etanercept og infliksimab ble i de inkluderte studiene funnet å være signifikant mer effektive i å redusere sykdomsaktiviteten ved revmatoid artritt, bekhterev og psoriasisartritt sammenlignet med kontrollen (placebo eller andre aktive behandlinger).
• Studiene som ble inkludert i denne rapporten var av kort varighet og dermed ikke egnet til å vurdere langtidseffekter av TNF-hemmerne. Korte observasjonsperioder og få pasienter gjør det også umulig å oppdage sjeldne, men potensielt alvorlige bivirkninger. Dette gjelder også økt risiko for kreftsykdom, da dette ofte oppstår etter flere år.

Bakgrunn

Denne rapporten er første del av et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Nord RHF med fokus på effekt og bivirkninger ved bruk av TNF-hemmere. Dette er biologiske betennelsesdempende medikamenter som i økende grad blir brukt på pasienter med revmatiske sykdommer og på pasienter med hud- og tarmsykdommer. Basert på kunnskap om prevalens og sykdommens alvorlighetsgrad er det i dag ca 8000-9000 pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom i Norge per år som kan være aktuelle for behandling med TNF-hemmere. Legemiddelkostnadene ved behandling med TNF-hemmere per pasient per år ligger på mellom 80 000-150 000 kroner. I Norge er tre typer TNF-hemmere godkjent til behandling av en del revmatiske sykdommer: adalimumab, etanercept og infliksimab med henholdsvis produktnavn Humira, Enbrel og Remicade.

Problemstilling

Revmatiske sykdommer, inkludert revmatoid artritt (RA), Bekhterevs sykdom og psoriasisartritt, utgjør en vesentlig del av sykdomsbildet i befolkningen. Innenfor hver sykdom finner man en stor variasjon med tanke på grad av smerte, skade og funksjonsdyktighet. Noen mennesker har ikke større plager enn at de kan fungere nærmest normalt med tanke på arbeid og fritid, mens andre igjen er invalidisert og er blitt helt uføre av revmatismen. Behandling med sykdomsmodifiserende antirevmatiske medikamenter (DMARD) kan redusere eller forsinke utvikling av funksjonstap og irreversible skader forårsaket av sykdommen. Det finnes imidlertid mange pasienter hvor disse medikamentene ikke har tilfredsstillende effekt, særlig etter lang tids bruk. Behandling med antitumornekrosefaktor (TNF)-α (TNF-hemmere) er et alternativ for disse pasientene. TNF-α er et sentralt cytokin i patogenesen ved de ovennevnte revmatiske sykdommene og en av de viktigste mediatorene i inflammasjonskaskaden.

Formål

Formålet med rapporten er å redegjøre for kunnskapsgrunnlaget for bruk av TNF-hemmere ved behandling av revmatiske sykdommer inkludert revmatoid artritt (også juvenil revmatoid artritt), bekhterev og psoriasisartritt. Dette skal danne et grunnlag for utforming av nasjonale retningslinjer for bruk av TNF-hemmere ved behandling av revmatiske sykdommer. I denne første delen av rapporten er vurdering av effekt og sikkerhet basert på systematiske oversikter og randomiserte, kontrollerte studier. I del to av rapporten vil disse vurderingene valideres mot registerstudier i tillegg til at den vil inneholde en helseøkonomisk analyse for bruk av TNF-hemmere. METode Kunnskapsoppsummeringen er utført som en metodevurdering. En tverrfaglig utredningsgruppe har gransket den foreliggende vitenskapelige litteratur om effekt og sikkerhet ved bruk av TNF-hemmere i behandlingen av revmatoid artritt, Bekhterevs sykdom og psoriasisartritt.

Resultater

Totalt 40 studier er inkludert i denne rapporten. 26 studier oppfylte inklusjonskriteriene for RA (adalimumab 9; etanercept 8; infliksimab 9) og en for juvenil RA (etanercept). For bekhterev ble åtte relevante artikler (etanercept 4; infliksimab 4) og for psoriasisartritt ble fem artikler (adalimumab 1; etanercept 2; infliksimab 2) identifisert. Det ble gjennomført separate meta-analyser for hver av de tre TNF-hemmerne og kun der anbefalt dose TNF-hemmer ble brukt. Analysene har sammenlignet den enkelte TNF-hemmer med placebo eller andre aktive behandlinger. Ingen av studiene sammenlignet en TNF-hemmer mot en annen.

For RA hadde de tre TNF-hemmerne, alene eller i kombinasjon med metotreksat (MTX), signifikant bedre effekt målt på sykdomsaktiviteten sammenlignet med kontrollen. Effekten er konsistent innen hver behandlingsgruppe.

For bekhterev fantes det kun studier med etanercept og infliksimab. Meta-analysene viste at både etanercept og infliksimab i hovedsak var signifikant mer effektiv i å redusere sykdomsaktiviteten sammenlignet med kontrollen.

For psoriasisartritt viste meta-analysene at alle tre TNF-hemmerne var signifikant mer effektive i å redusere sykdomsaktiviteten i psoriasisartritt sammenlignet med kontrollen.

Bivirkninger

Ingen av de tre TNF-hemmerne var assosiert med signifikant høyere risiko for alvorlige bivirkninger sammenlignet med kontrollen. Det var i noen tilfelle signifikant flere alvorlige infeksjoner i behandlingsgruppene sammenlignet med kontrollgruppene. I de tilfellene hvor forekomst av kreftsykdom var rapportert, var det ingen signifikant forskjell mellom behandlingsgruppene og kontrollgruppene.

I denne første delen av rapporten er kun randomiserte kontrollerte studier inkludert; en studiedesign som skal være bedre beskyttet mot systematiske feilkilder enn for eksempel observasjonsstudier. Det er imidlertid flere momenter i studiene som bidrar til å øke usikkerheten ved resultatene, blant annet korte observasjonsperioder og få pasienter, noe som gjør det umulig å oppdage sjeldne, men potensielt alvorlige bivirkninger. Dette gjelder også økt risiko for kreftsykdom da dette ofte oppstår etter flere år. Denne usikkerheten understrekes ytterligere i en nylig publisert systematisk oversikt fra Bongartz og kolleger (1) hvor det ble funnet en signifikant økt risiko for forekomst av kreftsykdom og alvorlige infeksjoner ved behandling med adalimumab og infliksimab sammenlignet med kontrollgruppen (placebo og/eller MTX).