Fullstendig metodevurdering
TNF-hemmere ved revmatiske sykdommer (del 2): Effekt og bivirkninger rapportert i kliniske registre
Metodevurdering
|Publisert
Hensikten med denne gjennomgangen har vært å vurdere data fra registre og bivirkningsdatabaser, for å supplere kunnskapsgrunnlaget fra randomiserte kontrollerte studier som er oppsummert i delrapport 1.
Last ned
Sammendrag
Bakgrunn
Denne rapporten er andre del av et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Nord RHF med fokus på effekt og bivirkninger ved bruk av TNF-hemmere i behandlingen av revmatiske sykdommer.
Formål
Hensikten med denne gjennomgangen har vært å vurdere data fra registre og bivirkningsdatabaser, for å supplere kunnskapsgrunnlaget fra randomiserte kontrollerte studier som er oppsummert i delrapport 1 (se margen til høyre). Sentrale spørsmål har vært:
- Hva er effekten av TNF-hemmere i en ikke-selektert populasjon i vanlig klinisk praksis?
- Er det rapportert erfaringer med behandling ut over ett år?
- Hvilke bivirkninger er rapportert?
- Hvilke erfaringer er rapportert med hensyn til til medikamentbruk, frafall og skifte av medikamenter?
Metode
Kunnskapsoppsummeringen er utført som en metodevurdering. En tverrfaglig utredningsgruppe har gransket den foreliggende vitenskapelige litteratur som omfatter effekt og sikkerhet ved bruk av TNF-hemmere i behandlingen av revmatiske sykdommer.
Resultater
Totalt 23 artikler er inkludert i denne rapporten. Det ble kun identifisert studier som i hovedsak omhandlet revmatoid artritt, i tillegg til en studie som omhandlet behandling av barn med juvenil idiopatisk artritt. Ingen studier innenfor aktuelle kategorier for del 2 omfattet andre diagnosegrupper.
Resultatene fra disse studiene er som følger:
- Effekten av TNF-hemmere er god også i observasjonsstudiene, men ikke helt på høyde med de resultater som fremgår av randomiserte, kontrollerte studier. Begrensninger er at de inkluderte studiene hadde kort oppfølgingstid og i noen av studiene var det relativt få inkluderte pasienter. Dette gjør det ennå vanskelig å si noe om langtids effekter av TNF-hemmerne.
Hos pasienter med juvenil idiopatisk artritt viste den ene inkluderte studien at behandling med etanercept førte til en signifikant forbedring av sykdomsaktiviteten hos de fleste pasientene. Imidlertid viste studien også at barn med systemisk JIA, som er en undergruppe av juvenil idiopatisk artritt, ikke responderte godt på behandlingen. - Kombinasjonsbehandling er evaluert i to randomiserte kontrollerte studier og i enkelte av kohortstudiene. Resultatene viser at TNF-hemmere + metotreksat kombinasjonsterapi er mer effektivt enn TNF-hemmer monoterapi for å redusere sykdomsaktivitet hos pasienter med revmatoid artritt.
- Risiko for kreft er evaluert i seks studier. Studiene, som har betydelige begrensninger, konkluderer med at det er ingen eller moderat økning i risiko for hematologisk kreft ved behandling med TNF-hemmere. For å konkludere om kreftrisiko er det nødvendig å følge pasientene over lengre tid enn foreliggende studier har gjort og dessuten ha god validering av kreftdiagnose.
En studie konkluderte med at TNF-behandling ikke ser ut til å øke risiko for solide svulster. Risiko for utvikling av solide svulster viser seg oftest først etter lengere tid (10–15 år), som vist ved immunsuppressiv behandling etter transplantasjoner. Pasientene i de inkluderte studiene i denne rapporten har derfor ikke vært behandlet tilstrekkelig lenge til å kunne foreta meningsfulle analyser.
Disse studiene gir derfor ingen ytterligere informasjon om kreftrisiko sammenlignet med de randomiserte kontrollerte studiene. Registrene vil imidlertid kunne vurdere kreftrisiko etter hvert som flere pasienter har vært behandlet og registrert over lengre tid. - Infeksjoner: Samlet sett antyder resultatene fra de inkluderte studiene at behandling med TNF-hemmere øker sjansen for å utvikle infeksjoner. Spesielt øker sjansen for reaktivering av latent tuberkulose. Imidlertid har rutinemessig screening og behandling av tuberkulose før oppstart av behandling med TNF-hemmere redusert risikoen betraktelig.
- Medikamentoverlevelse: Fortsatt behandling med TNF-hemmere (etanercept og infliksimab) etter ett år er 62–73 %. Dette er noe lavere enn det som vanligvis rapporteres i randomiserte kontrollerte studier. De vanligste årsakene til seponering er bivirkninger og manglende effekt. Medikamentoverlevelsen for TNF-hemmere ble likevel funnet å være høyere enn for tradisjonelle DMARDs.
Konklusjon
Samlet sett viser denne gjennomgangen av data fra registre at TNF-hemmere har god effekt også i klinisk praksis. Pasientgrunnlaget er større og mer likt klinisk praksis enn i de randomiserte kontrollerte studiene. Det synes å fremkomme i registerstudier at infeksjoner forekommer hyppigere enn tidligere antatt. For å kunne evaluere bivirkninger som forventes å kunne oppstå etter flere års eksponeringstid, er det et problem at de enkelte pasienters oppfølgingstid også i registerstudier fortsatt er for kort til at vi kan gi konklusjoner om risiko for alvorlige bivirkninger utover det som fremkommer i de randomiserte kontrollerte studiene.
I tillegg til data fra utprøvende studier, er det viktig med data fra registre som samler inn informasjon om hvordan TNF-hemmerne blir brukt og hvilke resultater man oppnår med disse medikamentene i klinisk praksis. Denne kan være ulik i forskjellige land og landsdeler. Et nasjonalt register for behandling med TNF-hemmere (og andre nye biologiske legemidler) i Norge, og som registrerer relevante data fra alle pasienter som får behandling med disse medikamentene vil kunne gi svar på hvordan disse legemidlene blir brukt i behandling av norske pasienter, samtidig som det på sikt også vil bidra til å dokumentere effekter og bivirkninger ved bruk av disse medikamentene over lengre tid.