Helseøkonomisk evaluering
Kostnader og leveårsgevinster ved medikamentell primærforebygging av hjertekarsykdom
Metodevurdering
|Oppdatert
Hjerte- og karsykdom har i lang tid vært den vanligste dødsårsaken i Norge og de fleste vestlige land. Det finnes diverse medikamentgrupper som effektivt utsetter og forebygger hjerte- og karsykdom. I denne rapporten viser vi resultater fra analyser av kostnadseffektiviteten av disse medikamentene.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Hjerte- og karsykdom har i lang tid vært den vanligste dødsårsaken i Norge og de fleste vestlige land. Det finnes diverse medikamentgrupper som effektivt utsetter og forebygger hjerte- og karsykdom. I denne rapporten viser vi resultater fra analyser av kostnadseffektiviteten av disse medikamentene.
Metode
Basert på en modell av det kliniske forløpet fra frisk til død av hjerte- og karsykdom har vi analysert hvilke medikamenter som er kostnadseffektive. Medikamentene er sammenlignet både med ingen behandling og med hverandre. Analysene ble utført separat for ulike grupper etter kjønn, alder og risiko for hjerte- og karsykdom. Det ble også gjort såkalt probabilistisk sensitivitetsanalyse. Rapporten presenterer i tillegg en systematisk oversikt over andre helseøkonomiske evalueringer av forebyggende tiltak mot hjerte- og karsykdom.
Resultat
Analysene viste at kalsiumantagonister, tiazider, betablokkere, acetylsalisylsyre og statiner var kostnadsbesparende sammenlignet med ingen behandling for alle undersøkte grupper av kvinner og menn i alderen 40-69. Kombinasjonsbehandling med flere antihypertensiva er også kostnadseffektiv, og her er kalsiumantagonister og tiazider best. Dersom pasienten trenger et tredje blodtrykksmedikament i tillegg til de to nevnte, var ACE-hemmere det mest kostnadseffektive alternativet. Sensitivitetsanalysene viste at det er liten usikkerhet ved konklusjonen at blodtrykksmedikamenter er kostnadseffektive, men det var relativt stor usikkerhet med hensyn til valg av medikament. Den systematiske oversikten over tidligere økonomiske analyser viste at det var stort sprik mellom tidligere analyser av forebyggende tiltak mot hjerte- og karsykdommer.
Diskusjon
Analysene viste at statiner, blodtrykkssenkende medikamenter og acetylsalicylsyre alle er kostnadseffektive i de aktuelle pasientgrupper i alderen 40-69 år. Det er imidlertid viktig å merke seg at resultatene, særlig når det gjelder valg av blodtrykksmedisin, er usikker - i likhet med klinisk praksis.
Sammendrag
Bakgrunn
Hjerte- og karsykdom er og har i lang tid vært den vanligste dødsårsaken i Norge og de fleste vestlige land. Kolesterolsenkende legemidler (statiner), blodtrykkssenkende legemidler (kalsiumblokkere, tiazider, betablokkere, ACE-hemmere og angiotensinreceptorblokkere) og acetylsalicylsyre (ASA, aspirin) kan forsinke sykdomsutviklingen og utsette eller endog hindre sykdommens kliniske manifestasjoner. Hvorvidt samfunnet skal finansiere slike legemidler avhenger blant annet av hvor kostnadseffektive legemidlene er. Etter hvert som legemidlene mister sine patenter, blir de billigere og dermed mer kostnadseffektive. Hensikten med denne undersøkelsen er å analysere kostnader og leveårsgevinster ved de nevnte typer legemidler.
Metode
Vi utviklet en simuleringsmodell (Markovmodell) på grunnlag av data om sannsynlighet for hjertekarhendelser og behandlingskostnader i Norge. Modellen beregner leveårsgevinster ved ulike typer medikamenter og livstidskostnader knyttet til hjerte- og karsykdom. Effekt av medikamentene ble basert på en systematisk oversikt utført ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Vi gjorde separate analyser for menn og kvinner i aldersgruppene 40-49, 50-59 og 60-69. For førstnevnte gruppe, ble det gjort analyser for de med 1 % og 2 % tiårs risiko for død av hjerte- og karsykdommer, mens for de to andre aldersgruppene ble analysene utført for de med 5 % og 10 % risiko. Det ble gjort probabilistisk sensitivitetsanalyse på utvalgte analyser for å gi et innblikk i usikkerheten i analysene.
Kostnadseffektivitet er i analysene definert som kostnad per vunnet leveår under kroner 500 000 per vunnet leveår. Kostnadsbesparende er definert som kostnad per vunnet leveår under kroner 0 per vunnet leveår, altså om intervensjoner som gir flere leveår og mindre kostnader.
Vi søkte også systematisk i publisert litteratur etter andre studier av kostnadseffektivitet av forebyggende intervensjoner mot hjerte- og karsykdom. Utvalgte artikler ble gjennomgått og vurdert basert på standard kriterier utviklet av Kunnskapssenteret.
Resultat
Analysene viste at kalsiumantagonister, tiazider, betablokkere, acetylsalisylsyre og statiner var kostnadsbesparende sammenlignet med ingen behandling for alle undersøkte grupper av kvinner og menn i alderen 40-69. Leveårsgevinsten ved bruk av ett medikament sammenlignet med ingen behandling varierte mellom 3 og 17 måneder.
Analysene for kombinasjonsbehandling viste at kalsiumantagonister og tiazider er den mest kostnadseffektive behandlingen med to medikamenter, mens kombinasjonen av kalsiumantagonister, tiazider og ACE-hemmere var den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tre medikamenter.
Sensitivitetsanalysene viste at det var relativt stor usikkerhet rundt hvilke medikamenter som var mest kostnadseffektive, mens det var mindre usikkerhet rundt hvorvidt medikament var kostnadseffektivt sammenlignet med ingen behandling.
Den systematiske oversikten over tidligere studier av kostnadseffektivitet viste at det var stort sprik mellom tidligere analyser av forebyggende tiltak mot hjerte- og karsykdommer. Det er publisert langte flere analyser av kostnadseffektivitet ved bruk av statiner enn de øvrige medikamentgrupper. Ingen av analysene på statiner hadde imidlertid med nye og sterkt reduserte priser basert på at disse har begynt å miste patentet.
Diskusjon
Analysene viste at statiner, blodtrykkssenkende medikamenter og ASA alle er kostnadseffektive i alle aktuelle pasientgrupper i alderen 40-69 år. Det er imidlertid viktig å merke seg at modellen, i likhet med klinisk praksis, bygger på en rekke usikre forutsetninger. Hvorvidt friske mennesker skal behandles med medikamenter bør vurderes ikke bare på basis av kostnadseffektivitet, men også etikk og pasientpreferanser.