Hopp til innhold

Metodevurdering

Norwegian Cardiovascular Disease Model (NorCaD) – en simuleringsmodell for estimering av helse og kostnader relatert til hjerte- og karsykdom

NorCaD-modellen (Norwegian Cardiovascular Disease model) er en simuleringsmodell som følger grupper av individer fra de er friske til de får hjerte- og karsykdom og senere dør.

NorCaD-modellen (Norwegian Cardiovascular Disease model) er en simuleringsmodell som følger grupper av individer fra de er friske til de får hjerte- og karsykdom og senere dør.


Hovedbudskap

NorCaD-modellen (Norwegian Cardiovascular Disease model) er en simuleringsmodell som følger grupper av individer fra de er friske til de får hjerte- og karsykdom og senere dør. Individene starter som friske, men kan bli utsatt for hjerte- og karhendelser (hjerteinfarkt, hjerneslag mv) og gå over i kroniske tilstander som død, hjertesvikt eller følgetilstand av slag. Modellen anvendes for å evaluere tiltak mot hjerte- og karsykdom. Den er basert på norske tall for risiko for hjerte- og karsykdommer, samt internasjonal litteratur når det gjelder senere forløp av sykdommen samt effekt av forebyggings- eller behandlingstiltak.

Modellen fanger opp de kostnader det norske helsevesenet påføres som følge av hjerte- og karsykdom. Her er behandlingsrutiner basert på ekspertvurderinger og retningslinjer mens enhetskostnader er innhentet fra diverse norske offisielle kilder. Modellen opererer med tidssykluser på ett år, og individer kan følges fra 30 til 100–års alder (eller død).

Modellen fanger opp kostnader, livskvalitet og leveår etter hvert som hjerte- og karsykdommene utvikler seg over tid. Modellen kan brukes til økonomisk evaluering av en rekke ulike tiltak mot hjerte- og karsykdom ved at den beregner kostnad per vunnet leveår eller kostnad per kvalitetsjustert vunnet leveår.

Sammendrag

Bakgrunn
Hjerte- og karsykdom er vanligste dødsårsak i alle industrialiserte land og i de fleste andre land. I Norge er omtrent 40 % av alle dødsfall relatert til hjerte- og karsykdom, og levealderen vil øke med ca. 4 år hvis all hjerte- og karsykdom helt ble eliminert. I mange år har leger, forskere, legemiddelfirmaer, myndigheter og andre arbeidet for å redusere forekomsten av hjerte- og karsykdom. En rekke nye tiltak har blitt foreslått, og mange av disse er i utstrakt bruk. Utvikling av nye tiltak fortsetter, men ikke alle nyvinninger gir betydelig mereffekt sammenlignet med tidligere behandlingsmetoder, og noen er svært kostbare. I Norge gir Pasientrettighetsloven pasienter rett til behandling, men bare hvis kostnadene står i et rimelig forhold til effektene. Det er derfor behov for å tallfeste effekter og kostnader av tiltak mot hjerte- og karsykdom.

Formålet med dette prosjektet var å lage en modell for utvikling av aterosklerotisk hjerte- og karsykdom fra asymptomatisk tilstand, via diverse hjerte- og karhendelser, til død, og underveis registrere leveår, livskvalitet og kostnader.

Metode
Vi brukte dataprogrammet TreeAge Pro for å utvikle en transisjonsmodell (Markovmodell) med ettårssykluser fra alder 30 år til alle er døde eller fylt 100 år. Modellen starter med alle individer i en tilstand uten symptomer på hjerte- og karsykdom. Alle individer har til enhver tid risiko for å utvikle en eller flere primære hjerte- og karhendelser; akutt hjerteinfarkt, hjerneslag, angina pectoris eller hjertesvikt. Risikoen for disse hendelsene er hentet fra norske helseregistre så langt det har vært mulig. Etter hver hendelse flyttes pasientene over i en ny helsetilstand: asymptomatisk hjerte- og karsykdom, hjertesvikt, slagsekvele og død. Når pasientene er i disse tilstander (med unntak av død), har de risiko for å utvikle sekundære hjerte- og karlidelser.

Risikodata for sekundære hjerte- og karhendelser er hentet både fra internasjonale dataregistre (primært europeiske) og fra en rekke randomiserte kliniske studier. Da slike studier ofte ekskluderer de sykeste pasientene, har vi justert risikotallene slik at de skal representere gjennomsnittspasienter.

En Markovmodell har ikke innebygd minne om tidligere sykehistorie. For noen helsetilstander er det imidlertid rimelig å anta at tidligere sykehistorie påvirker sannsynligheten for nye hendelser. Vi har derfor delt noen helsetilstander (asymptomatisk, slagsekvele og hjerte-svikt) inn i flere tilstander for å fange opp forskjellig risiko. Vi delte også helsetilstanden død inn i ”død av hjerte- og karsykdommer” og ”død av andre årsaker”.

Effekten av intervensjoner (livsstilsendringer, medikamenter, etc.) øker levealderen ved å redusere risikoen for hjerte- og karhendelser og død. Dette skjer i modellen ved å justere risikotallene med en faktor (relativ risikoreduksjon). Disse faktorene vil oftest stamme fra systematiske oversikter over intervensjonseffekter.

Alle kostnader relatert til hjerte- og karhendelser eller -tilstander fanges opp etter hvert som sykdommen utvikler seg. Data for ressursforbruk ved hendelser og tilstander er basert på ekspertvurderinger og til en viss grad på norske publiserte data. Enhetskostnader er basert på offisielle norske kilder der de finnes tilgjengelig.

Modellen uttrykker helsegevinster som vunne leveår.  I den grad beslutningstagere etterspør data på livskvalitet, kan man tilordne livskvalitetsvekter til de forskjellige helsetilstander og uttrykke helsegevinster som kvalitetsjusterte leveår. Modellen er tilrettelagt for såkalt probabilistisk sensitivitetsanalyse.

Validering og resultater
Vi validerte NorCaD-modellen ved å sammenligne forventet levealder i modellen med levealder i befolkningen. Modellen viste forventet gjenstående levealder som avvek mindre enn 1 % fra tallene fra Statistisk sentralbyrå.


Diskusjon
NorCaD-modellen er designet for økonomisk evaluering av primærforebyggende tiltak mot hjerte- og karsykdom, men kan også brukes til sekundærprevensjon. Modellen er omfattende med tanke på potensielle hendelser og tilstander sammenlignet med andre liknende modeller. Den er laget for en norsk setting, primært med et helsetjenesteperspektiv. Modellens styrke er dens kompleksitet og evne til å analysere et bredt spektrum av tiltak. Modellens svakhet er usikkerheten i mange av inputdataene. Totalt inneholder modellen over 200 parametre, hver med sin egen usikkerhet. Modellen gir imidlertid gode muligheter for å analysere konsekvensene av usikkerheten, og å gi veiledning om hvilke studier som er mest egnet til å redusere usikkerheten. Det er dessuten viktig å poengtere at enhver beslutning om tiltak mot hjerte- og karsykdom er basert på minst like usikker informasjon som modellen bygger på. Modelleringen av sykdomsforløpet med registrering av helseutfall og kostnader underveis er med på å gjøre usikkerhetene mer eksplisitt.

Modellen er basert på nyere norske insidenstall, og dette anser vi som er en stor fordel sammenlignet med å bruke eldre data fra Framingham-studien i USA.

Konklusjon
NorCaD-modellen er en omfattende simuleringsmodell som kan brukes for økonomisk evaluering av en rekke ulike tiltak mot hjerte- og karsykdom. Modellen kan således være et viktig hjelpemiddel når helsemyndighetene skal treffe beslutning om forebygging og behandling av hjerte- og karsykdom.

Nedlastbar PDF.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2008
  • Forfattere: Wisløff T, Selmer RM, Halvorsen S, Kristiansen IS.
  • ISSN elektronisk: 1890-1298
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-220-6