Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

PasOpp-rapport

Pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret i 2018/19

  • Utgitt: 2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Iversen HH, Bjertnæs ØA, Holmboe O.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1890-1565
Forside.jpg

I 2018 fikk Folkehelseinstituttet i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre en undersøkelse om brukererfaringer med fastlegen. Undersøkelsen inngår i arbeidet med å evaluere fastlegeordningen.

Nedlastbar som PDF. På norsk.

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Undersøkelsen viser at mange pasienter er fornøyde med fastlegen, særlig når det gjelder fastlegens evne til å gjøre seg forstått, ta pasienten på alvor, om vedkommende er faglig dyktig og henviser videre ved behov. Ut fra pasientenes perspektiv er det et større forbedringspotensial når det gjelder tilgjengelighet; mange synes ikke ventetiden for å få time eller ventetiden på venterommet er akseptabel. Nesten hver tredje pasient oppgir at de må vente mer enn to dager ved behov for å få time raskt og 36 % at de vanligvis må vente mer enn en uke for å få en time når behovet ikke er akutt. Pasientene opplever også at fastlegen ikke har nok tid. Mange som har hatt behov for hjemmebesøk eller tolk har ikke fått tilbud om dette. Andre forbedringsområder er informasjon om bruk og bivirkninger av medisiner og at pasienter får skrevet ut medisinlister ved endringer i medisinering.

Fritekstkommentarene viser at mange er fornøyde med tilbudet slik det er i dag og at kontinuiteten fastlegen representerer er viktig. Likevel signaliserer majoriteten også at det er rom for forbedringer. Mange skriver om tilgjengelighet eller organisering av tjenesten; at det er rom for forbedring når det gjelder ventetid på legekontoret, ventetid for å få time, tidsrommet det er mulig å få time og hvor lett eller vanskelig det er å komme i kontakt med tjenesten. Det fremheves at fastlegen har for mange pasienter, at tiden som er satt av til konsultasjon er kort og at fastlegen oppleves som stresset. Ønsker for fremtidens fastlegetilbudet speiler erfaringene. Mange mener ordningen bør vedvare, men at det bør bli flere fastleger og bedre tilgjengelighet for pasientene. Øvrige tema er ønsker om å ikke møte nye leger hele tiden og raskere henvisning.

Kjennetegn ved pasienten forklarer mer av variasjonen i pasienterfaringer enn kjennetegn ved fastlegen og fastlegekontoret. Pasientens geografiske tilhørighet har noe betydning for erfaringene, her skiller pasienter i Nord-Norge seg mest ut med lavere skårer enn pasienter fra andre landsdeler. Pasienter med langvarige helseproblem rapporterer bedre erfaringer med organisering og øvrige ansatte enn de som ikke har slike problemer. På fastlegeindikatoren og indikatoren mestring viser resultatene at svarere med langvarige helseproblemer har dårligere erfaringer enn øvrige svarere.

Resultater fra klyngeanalyse identifiserte tre grupper av svarere; to klynger og en outlier-gruppe. Gruppene kan ha interesse når man skal utforske nærmere hvilke grupper kvalitetsforbedringstiltak bør rettes mot.

Sammendrag

Innledning                                                                                                 

I 2018 fikk Folkehelseinstituttet i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre en undersøkelse om brukererfaringer med fastlegen. Undersøkelsen inngår i arbeidet med å evaluere fastlegeordningen.

FHI har tidligere gjort en vurdering av eksisterende datakilder om brukererfaringer med fastlegetjenesten. Da konkluderte vi med at det er svakheter ved alle nåværende undersøkelser, og at det er viktig at framtidige nasjonale undersøkelser benytter et validert spørreskjema, at utvalget trekkes tilfeldig og at det vektes for frafall. I denne undersøkelsen har vi fulgt disse anbefalingene, dvs. at det er benyttet et validert instrument, utvalget er trukket tilfeldig og det er benyttet frafallsvekting.

Metode

Undersøkelsen ble gjennomført som en spørreskjemaundersøkelse med basis i de metodene som Folkehelseinstituttet tidligere har utviklet og validert, men med tilpasninger knyttet til bestillingen. Tilpasningene inkluderte tilleggsspørsmål om spesifikke tema og inklusjon av alle pasienter, også de som bruker fastlegen sjelden.

Utvalget var 4999 pasienter som var 16 år og eldre som inngikk i fastlegeordningen. Bakgrunnsdata ble innhentet fra Fastlegeregisteret og Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR), og ble brukt for å kunne administrere henvendelsene og videre analyser, deriblant vekting. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 30.11.2018-10.03.2019. Pasientene ble kontaktet ved en postal henvendelse, og kunne svare både på papirskjema og elektronisk. Ikke-svarere ble purret to ganger. Totalt svarte 2029 pasienter. Svarprosenten var 42,6.

Resultatene for alle enkeltspørsmål og fem ulike indikatorer presenteres deskriptivt. I tillegg utforskes betydningen av ulike forklaringsvariabler som kan bidra til å forstå noe av variasjonen i erfaringene. Alle fritekstkommentarene er analysert og sammenfattet.

Resultater

Undersøkelsen viser at mange pasienter er fornøyde med fastlegen, særlig når det gjelder fastlegens evne til å gjøre seg forstått, ta pasienten på alvor, om vedkommende er faglig dyktig og henviser videre ved behov. Ut fra pasientenes perspektiv er det et større forbedringspotensial når det gjelder tilgjengelighet; mange synes ikke ventetiden for å få time eller ventetiden på venterommet er akseptabel. Nesten hver tredje pasient oppgir at de må vente mer enn to dager ved behov for å få time raskt og 36 % at de vanligvis må vente mer enn en uke for å få en time når behovet ikke er akutt. Pasientene opplever også at fastlegen ikke har nok tid. Mange som har hatt behov for hjemmebesøk eller tolk har ikke fått tilbud om dette. Andre forbedringsområder er informasjon om bruk og bivirkninger av medisiner og at pasienter får skrevet ut medisinlister ved endringer i medisinering.

Fritekstkommentarene viser at mange er fornøyde med tilbudet slik det er i dag og at kontinuiteten fastlegen representerer er viktig. Likevel signaliserer majoriteten også et forbedringspotensial. Mange skriver om tilgjengelighet eller organisering av tjenesten; at det er rom for forbedring når det gjelder ventetid på legekontoret, ventetid for å få time, tidsrommet det er mulig å få time og hvor lett eller vanskelig det er å komme i kontakt med tjenesten. Det fremheves at fastlegen har for mange pasienter, at tiden som er satt av til konsultasjon er kort og at fastlegen oppleves som stresset. Ønsker for fremtidens fastlegetilbudet speiler erfaringene. Mange mener ordningen bør vedvare, men at det bør bli flere fastleger og bedre tilgjengelighet for pasientene. Øvrige tema er ønsker om å ikke møte nye leger hele tiden og raskere henvisning.

Kjennetegn ved pasienten forklarer mer av variasjonen i pasienterfaringer enn kjennetegn ved fastlegen og fastlegekontoret. Pasientens geografiske tilhørighet har noe betydning for erfaringene, her skiller pasienter i Nord-Norge seg mest ut med lavere skårer enn pasienter fra andre landsdeler. Pasienter med langvarige helseproblem rapporterer bedre erfaringer med organisering og øvrige ansatte enn de som ikke har slike problemer. På fastlegeindikatoren og indikatoren mestring viser resultatene at svarere med langvarige helseproblemer har dårligere erfaringer enn øvrige svarere.

Resultater fra klyngeanalyse identifiserte tre grupper av svarere; to klynger og en outlier-gruppe. Gruppene kan ha interesse når man skal utforske nærmere hvilke grupper kvalitetsforbedringstiltak bør rettes mot.

Konklusjon

Undersøkelsen viser at pasienter har positive erfaringer med fastlegene på mange områder, men tilgjengelighet, ventetid og organisering skårer dårligst. Flere grupper rapporterer dårligere pasienterfaringer enn andre, som pasienter med dårlig egenvurdert fysisk helse og pasienter som er født i andre land enn Norge. Majoriteten av pasientene rapporterer stort forbedringspotensial på opplevd ventetid på ikke-akutte timer, og de kvalitative kommentarene bekrefter at ventetid på akutte og ikke-akutte timer er klare forbedringsområder. En liten andel av pasientene er grunnleggende misfornøyde med fastlegene.