Brukererfaringer med fastlegetjenesten
PasOpp rapport
|Publisert
|Rapporten er en sammenstilling av resultater om pasienters erfaringer med fastlegen. Rapporten er laget på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Hovedbudskap
Folkehelseinstituttet fikk i 2017 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å sammenstille resultater fra eksisterende studier som handler om brukererfaringer med fastlegen. Datakildene som brukes i denne rapporten er en nasjonal undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2014, Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse i 2015, Direktoratet for forvaltning og ikts innbyggerundersøkelse fra 2017 og Commonwealth Fund-undersøkelsene i 2016 og 2017.
Det er vanskelig å oppsummere hovedfunn ettersom innsamlingsmetoder, spørsmål og svarkategorier i stor grad varierer mellom undersøkelsene. Det er også variasjon i kvaliteten på målingene, og flere av undersøkelsene kan ikke generaliseres ut over utvalget som har svart. I gjennomgang og analyse av datamaterialene observerte vi store forskjeller i svarprosent, tiltak for å kompensere for frafall, skjevheter og andeler manglende svar. Implikasjonene på resultatene kan være store, og påvirke muligheten for å kunne konkludere og generalisere ut fra datamaterialene.
Analysene viser at brukerne mener at fastlegetjenesten fungerer bra på noen områder, f.eks. når det gjelder kommunikasjon og relasjonelle aspekter. Samtidig er det andre områder som skårer dårligere, som tilgjengelighet og organisering. Bakgrunnsvariablene vi har utforsket som mulige forklaringsvariabler forklarer samlet sett lite av variasjonen i brukererfaringer, men resultatene viser likevel at enkelte pasientgrupper har dårligere erfaringer med tjenestene enn andre. Egenvurdert helse, alder og om man er født i Norge ser ut til å ha størst betydning. Tendensen er gjennomgående at jo dårligere egenvurdert helse, desto dårligere erfaringer. Økende alder og det å være født i Norge har en positiv innvirkning på vurderingene.
Framtidige målinger bør baseres på instrumenter med dokumentert psykometrisk kvalitet, herunder innholdsvaliditet, reliabilitet og begrepsvaliditet. Vi anbefaler derfor at framtidige nasjonale brukererfaringsundersøkelser anvender det validerte spørreskjemaet til Folkehelseinstituttet og standardopplegget for datainnsamling som Folkehelseinstituttet har utviklet. Ved endringer i fastlegeorganiseringen bør skjemaet gjennomgås kritisk når det gjelder relevans av temaer og eventuelt nye temaer som bør inngå. For å sikre representativiteten bør utvalget trekkes tilfeldig og frafallsvekting må inngå. Valg av modell for datainnsamling avhenger av ressurstilgang og formålet med målingen.
Sammendrag
Folkehelseinstituttet (FHI) fikk i juni 2017 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å sammenstille resultater om pasienters erfaringer med fastlegen fra fire foreliggende datakilder.
Det tidligere Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) har tidligere utviklet en metode for å måle pasienters erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret. Arbeidet var en bestilling fra Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Uni Research i Bergen. Kunnskapssenteret ble innlemmet i Folkehelseinstituttet den 1. januar 2016. I denne rapporten brukes datasettet fra en nasjonal undersøkelse i 2014, som var en viktig del av et forskningsprosjekt for å utvikle og validere måleinstrumenter for måling av brukererfaringer med fastlegetjenesten.
Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører årlige levekårsundersøkelser. Levekårsundersøkelsen om helse er en tverrsnittsundersøkelse, som gjennomføres i tillegg til den årlige levekårsundersøkelsen. I denne rapporten bruker vi data fra Levekårsundersøkelsen om helse 2015.
Det tredje datasettet som brukes i denne rapporten er hentet fra innbyggerundersøkelsen i 2017. Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) gjennomførte innbyggerundersøkelser i 2015 og 2017. Undersøkelsene består av en innbyggerdel og en brukerdel, her bruker vi resultater fra brukerdelen om vurdering av fastlegen.
Den amerikanske stiftelsen The Commonwealth Fund (CMWF), en stiftelse i USA, har et internasjonalt program «International Health Policy» som gjennom et treårig mønster gjennomfører årlige helsesystemundersøkelser i elleve land. Undersøkelsen gjennomføres i ulike populasjoner; allmennleger, eldre/sykere voksne og den generelle voksne befolkningen. Norge har deltatt hvert år siden 2009 og i denne rapporten brukes datamateriale fra undersøkelsene i 2016 og 2017.
Metode
Resultatene fra de fire foreliggende datakildene beskrives deskriptivt og brytes ned på ulike bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, utdanning, egenvurdert helse, geografi og landbakgrunn. I bivariate og multivariate analyser utforskes betydningen av ulike forklaringsvariabler som kan bidra til å forstå noe av variasjonen i svarene på spørsmål om den faste legen og det faste legekontoret.
Levekårsundersøkelsen om helse, undersøkelsene fra CMWF og storskalaundersøkelsen fra Kunnskapssenteret er alle basert på tilfeldig trekking av utvalget, men kun de to førstnevnte benyttet frafallsvekter for å rette opp skjevheter. Skjemaet som er brukt i Kunnskapssenterets nasjonale undersøkelse har dokumentert psykometrisk kvalitet.
Resultater
Kunnskapssenterets undersøkelse i 2014
I undersøkelsen ble det rapportert på seks indikatorer. Vurderingene av fastlegen og legekontorets øvrige ansatte fikk høyeste skårer, henholdsvis 77 og 76 på en skala fra 0 til 100 der 100 er best. Legens samhandling med andre tjenester fikk også gode vurderinger, mens mestring og tilgjengelighet fikk noe dårligere skårer (66 og 65).
Vi så i tillegg på noen enkeltspørsmål som ikke inngikk i indikatorene. Mer enn hver tredje mente at det var vanskelig å komme i kontakt med legekontoret på telefon. Ved behov for å få en time raskt svarte 31 prosent at forrige gang de hadde behov for dette måtte de vente mer enn to dager, mens 38 prosent svarte at de vanligvis må vente mer enn en uke for å få en time når behovet ikke er akutt. Totalt oppga 84 prosent av pasientene at de i stor eller i svært stor grad var fornøyd med fastlegen.
Bakgrunnsvariablene forklarte samlet sett lite av variasjonen i brukererfaringer, men egenvurdert helse hadde størst innvirkning; jo dårligere helse, desto lavere skårer. Utdanning var signifikant assosiert med brukererfaringer, men mønsteret er ikke entydig. Pasienter som ikke er født i Norge rapporterte dårligere erfaringer enn de som er født i Norge, og spesielt når det gjelder tilgjengelighet. Fylke er i denne rapporten omkodet til Statistisk sentralbyrås standard for inndeling i landsdeler, et regionalt nivå mellom fylke og hele landet. Vi fant noen få regionale forskjeller, spesielt bemerkes at Vestlandet skåret noe dårligere enn Østlandet ellers, og at Nord-Norge hadde langt dårligere skår på tilgjengelighet enn Østlandet ellers.
Innbyggerundersøkelsen i 2017
I innbyggerundersøkelsen valgte vi å se på spørsmål om tilgjengelighet, vurdering av fastlegen og generell tilfredshet. Dette er spørsmål som er relevante for flesteparten av svarerne. Andelen som svarte en av de to mest positive svarkategoriene varierte fra 60 prosent for ventetid på time til 84 prosent for evne til å lytte.
Resultater fra multivariate analyser viste at økende alder hadde en positiv påvirkning på vurdering av ventetid, evne til å lytte og generell tilfredshet. Innsamlingsmetode påvirket svar på spørsmål om evne til å lytte; svarere på papirskjema var mer positive enn elektroniske svarere.
Levekårsundersøkelsen i 2015
Tre erfaringsspørsmål inngikk som avhengige variabler i våre analyser av Levekårsundersøkelsen. Over 90 prosent av svarerne var helt eller litt enige i at fastlegen tar dem på alvor og henviser videre ved behov, mens rundt 75 prosent svarte de to mest positive svaralternativene på spørsmål om tid hos legen. Når pasientene hadde erfaringer fra både fastlege og henholdsvis psykolog og psykiater, sammenlignet vi resultatene. På spørsmålet om å bli tatt på alvor brukte 78 prosent det beste svaralternativet ved vurdering av fastlegen, mens 81 prosent brukte samme svaralternativ ved vurdering av psykolog. Tilsvarende resultat for vurdering av fastlege og psykiater var henholdsvis 66 prosent og 77 prosent.
Egenvurdert helse og alder påvirket resultatene for alle erfaringsspørsmålene i multivariate analyser. Svarere fra Europa utenfor EU-EØS-området hadde dårligere skårer enn svarere fra Norge på to av tre spørsmål (tatt på alvor, henvist videre). Gruppen Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania (utenom Australia og NZ) hadde dårligere skår enn de som er født i Norge på ett av tre spørsmål (tatt på alvor).
CMWF-undersøkelsen i 2016
I CMWF-undersøkelsen i 2016 mente 69 prosent at kvaliteten på legehjelpen det siste året var utmerket eller svært god. Litt over halvparten oppga at de alltid får svar samme dag når de kontakter legekontoret sitt i åpningstiden. Omtrent hver femte mente at den faste legen/legekontoret sjelden eller aldri, eller av og til, involverer dem så mye som de ønsker, tar seg god nok tid eller kjenner deres sykehistorie. Omlag hver fjerde svarte at de sjelden eller aldri får hjelp med å koordinere/arrangere behandling fra andre. Manglende informasjon fra spesialist til fastlege var oppgitt som et større problem enn fra fastlege til spesialist. Få snakker med legen om alkoholbruk, flere om fysisk aktivitet, bekymringer/stress og kosthold.
I multivariate analyser av 2016-materialet var egenvurdert helse den viktigste forklaringsfaktoren: tendensen var gjennomgående at jo dårligere egenvurdert helse de har, desto dårligere er deres erfaringer. Økende alder hadde positiv påvirkning på brukernes vurdering av fastlegen. Å være født i Norge hadde betydning (var signifikant) for om legen kjenner pasientenes sykdomshistorie og involverer dem i beslutninger. De som ikke var født i Norge hadde dårligere skårer. Samlet forklarte bakgrunnsvariablene forholdsvis lite av variasjonen i erfaringene.
Tilsvarende undersøkelser ble gjennomført i 2010 og 2013. Tidligere publiserte rapporter viste en negativ utvikling fra 2010 og 2013 til i 2016 når det gjaldt å bli involvert i beslutninger om behandling. Den samme negative trenden var det for vurderingene av hvorvidt legen forklarer ting på en forståelig måte. I denne rapporten så vi også på endringer over tid på indeksen «Erfaringer med den faste legen/annet helsepersonell». Resultatene viste at skåren på indeksen var signifikant lavere i 2016 enn i 2013.
Rapporten fra 2016-undersøkelsen viste at norske svarere hadde noe dårligere erfaringer med sin faste lege enn svarere i andre land på områder som handlet om kommunikasjon, brukerinvolvering og tid brukt i konsultasjon. Andelen av svarere i Norge som opplevde kvaliteten på legehjelpen de siste tolv måneder som utmerket var imidlertid høyere enn snittet for de andre landene samlet.
CMWF-undersøkelsen i 2017
Knapt halvparten av svarerne oppga i 2017 at de alltid får svar samme dag når de kontakter legekontoret. På spørsmålet om man oppmuntres til å stille spørsmål svarte 59 prosent sjelden, eller aldri eller av og til. Hver femte brukte de samme svarkategoriene på spørsmålene om man blir involvert så mye som ønskelig eller om legen kjenner informasjon om sykehistorie. Hver fjerde oppga at legen/andre sjelden eller aldri hjelper med å koordinere eller arrangere behandling fra andre. Manglende informasjon fra spesialist til fastlege ble også i 2017-undersøkelsen vurdert som et større problem enn andre veien. Majoriteten mente at fastlegen var oppdatert om helsehjelp fra sykehuset.
I 2017-materialet påvirket egenvurdert helse alle brukererfaringsvariablene unntatt én. Utdanning var assosiert med to av spørsmålene om brukererfaringer. Betydningen av å være født i Norge var signifikant for erfaringer om hvorvidt legen henholdsvis oppmuntrer til å stille spørsmål og forklarer godt. De som ikke var født i Norge hadde dårligere skårer. Landsdel påvirket i liten grad vurderingene, men Vestlandet skåret signifikant dårligere enn Østlandet ellers på to av seks spørsmål. Samlet hadde bakgrunnsvariablene heller ingen stor betydning for svarene til aldersgruppen 65+.
Den tidligere publiserte rapporten fra undersøkelsen viste at norske svarere hadde dårligere erfaringer med sin faste lege enn svarere i andre land på områder som handlet om kommunikasjon, brukermedvirkning og tid brukt i konsultasjon. På spørsmålet om time samme dag hos fastlegen skåret også Norge dårligere enn de andre landene. Norge kom også noe dårligere ut enn snittet av de andre landene på informasjonsutveksling og koordinering mellom tjenester. Andelen svarere i Norge som opplevde kvaliteten som utmerket, var imidlertid høyere enn snittet for de andre landene samlet.
Diskusjon
Formålet med denne rapporten var å samle resultater fra eksisterende studier som handler om brukererfaringer med fastlegen. I tillegg til kort å presentere og kommentere deskriptive resultater har vi utforsket betydningen av mulige forklaringsvariabler. Avslutningsvis har vi kommentert metodiske vurderinger og mulige tilnærminger ved fremtidige målinger.
Samlet sett peker datamaterialene på enkelte områder med gode erfaringer og andre med dårligere erfaringer. Bakgrunnsvariablene vi har utforsket som mulige forklaringsvariabler har samlet sett ikke stor betydning for variasjonen vi har funnet i svarene. De viser likevel at enkelte pasientgrupper har dårligere erfaringer med tjenestene enn andre. Egenvurdert helse, alder og om man er født i Norge ser ut til å ha størst betydning.
I gjennomgang og analyse av datamaterialene observerte vi store forskjeller i svarprosent, tiltak for å kompensere for frafall, skjevheter og andeler manglende svar. Implikasjonene dette har på resultatene kan være store, og påvirke muligheten for å kunne konkludere og generalisere ut fra datamaterialene.
For å sikre representativiteten bør nasjonale brukererfaringsundersøkelser være basert på tilfeldig trekking av utvalget, og vekting av svarerutvalget for å kompensere for frafall. Videre bør nasjonale målinger av brukererfaringer baseres på instrumenter med dokumentert psykometrisk kvalitet, herunder innholdsvaliditet, reliabilitet og begrepsvaliditet.
Vi anbefaler at framtidige nasjonale brukererfaringsundersøkelser anvender det validerte spørreskjemaet til Folkehelseinstituttet og standardopplegget for datainnsamling som Folkehelseinstituttet gjennomførte i 2014. Invitasjon bør sendes hjem til pasientene. Utvalget bør trekkes tilfeldig og frafallsvekting må inngå. Valg av modell avhenger av ressurstilgang og formålet med det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Validering av spørreskjema er en kontinuerlig prosess, og spesielt ved endringer i fastlegeorganiseringen bør skjemaet gjennomgås kritisk når det gjelder relevans av temaer og eventuelt nye temaer som bør inngå.
Undersøkelsene bør også ses i sammenheng med OECDs framtidige survey blant kroniske pasientgrupper, slik at disse initiativene supplerer hverandre. Derfor bør framtidige nasjonale undersøkelser koordineres med utviklings- og pilotarbeidet til OECD.
