Utredning av et program for teknologiutvikling i vannbransjen
Notat
|Publisert
Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utredet et program for teknologiutvikling i vannbransjen.
Sammendrag
Oppgradering av vann- og avløpsanlegg i Norge, spesielt utskiftning av gammelt ledningsnett, er utfordrende og vil kreve store investeringer for kommunene i årene fremover. Ny teknologi og innovasjon i vannbransjen er derfor både viktig og nødvendig for å imøtekomme nye krav til sikker vannforsyning og forventede klimaendringer, samt å holde gebyrutgifter til vann- og avløpstjenester lave for abonnentene. Gjennom Protokoll for vann og helse og nasjonale mål for vann og helse har Norge forpliktet seg til å sørge for helsemessig forsvarlig og trygt drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold for befolkningen.
Folkehelseinstituttet har gjennom Stortingets anmodningsvedtak nr. 1010 (2016-2017) fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utrede et program for teknologiutvikling i vannbransjen. Det foreslås at målet for et vannbransjens innovasjonsprogram skal bidra til at vi har velfungerende vann- og avløpsanlegg i Norge som ivaretar hensynet til god helse i befolkningen. Videre at fondets midler helt eller delvis skal finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter som bidrar til at fremtidige investeringer i vann- og avløpssektoren blir mest mulig kostnadseffektive og bærekraftige. Resultatene fra prosjektene bør bidra til økt eksport og sysselsetting, internasjonalisering og teknologisamarbeid i vannbransjen. For å få til dette bør det avsettes fondsmidler til innovative prosjekter som kan løfte vann- og avløpsfeltet i Norge. Programmet har som intensjon å være et virkemiddel for å oppfylle nasjonale mål for vann og helse (2) ved å sikre en fortsatt trygg og god vannforsyning og avløpsbehandling til landets innbyggere i fremtiden.
Basert på innspill i utredningsprosessen, bør fondet være i størrelsesorden 100 – 150 millioner kroner per år, med utgangspunkt i et spleiselag mellom kommunene (påslag på vann- og avløpsgebyret) og en statlig andel til dekning av administrative kostnader. Som et alternativer det foreslått at staten i tillegg går inn med fondsmidler i en oppstartsfase på 3 – 5 år. Leverandørindustrien og aktører (f.eks. FoU-miljøene og vannverkene) i vannbransjen som søker om prosjektmidler vil gi sitt bidrag gjennom en egenandel i omsøkte prosjekter. Utredningen peker på at et generelt påslag på vann- og avløpsgebyret vil innebære en lovendring i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, slik at «alle»1 må bidra. Miljødirektoratet påpeker at kommunen må bli pliktige til å kreve gebyr og fastsette lokale gebyrforskrifter hvis dette skal kunne finansiere et fond, noe som innebærer en endring av forurensningsforskriften, kapittel 16. Et program er foreslått bygget opp, inspirert av modeller fra henholdsvis Sverige og Danmark. En organisatorisk modell som er foreslått er et statlig oppnevnt programstyre, et sekretariat, samt opprettelsen av et vurderingspanel for prosjektsøknader bestående av aktører innen vannbransjen.
