Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsoversikt
Fullstendig metodevurdering

Vurdering av fire intensive habiliteringsprogram for barn og unge med hjerneskade: en fullstendig metodevurdering

Vi utførte litteratursøk etter kontrollerte studier om de utenlandske intensive habiliteringsprogrammene, og vurderte studienes metodiske kvalitet.

Nedlastbar.

  • Utgitt: 03.2017
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Elvsaas IKØ, Lund UH, Giske L, Stoinska-Schneider A, Fure B. .
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-827-9

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Utenlandske intensive habiliteringsprogram som Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation, Institutes for the Achievement of Human Potential program, Family Hope Center program og Kozijavkin-metoden benyttes av familier som har barn med hjerneskade. Disse programmene er kontroversielle i medisinske fagmiljøer og de utgjør en stor kostnad for helsetjenesten og samfunnet.  

  • Vi fant tre små kontrollerte studier som undersøkte effekten av Institutes for the Achievement of Human Potential program og Family Hope Center program for barn og unge med hjerneskade. Ingen av studiene fant forskjell i effekt over tid mellom intervensjonene og standard behandling på grovmotorisk, finmotorisk og kognitiv funksjon, men kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget var svært lav. Ingen av studien undersøkte sikkerhet ved metodene.
  • Vi fant ingen kontrollerte studier som undersøkte effekt og sikkerhet ved Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation og Kozijavkin-metoden. Vi kan derfor ikke si noe om effekt og sikkerhet av disse metodene.
  • For 2015 var samfunnets totalkostnader knyttet til utenlandske habiliteringsprogram på 31 876 669 kroner. Gjennomsnittskostnadene per deltaker med familie var 426 146 kroner.

Ut i fra et etisk perspektiv, kan offentlig finansiering av utenlandske habiliteringstilbud bidra til å legitimere bruk av ikke-dokumentert behandling. Deltakelse i enkelte av utenlandsprogrammene kan redusere barnas og familienes muligheter for normal sosial samhandling og livsutfoldelse. Til tross for dette opplever mange foreldre å bli godt ivaretatt i programmene.

Sammendrag

Hopp til innhold

Innledning

Utenlandske intensive habiliteringsprogram som Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation, Institutes for the Achievement of Human Potential program, Family Hope Center program og Kozijavkin-metoden er kontroversielle i medisinske fagmiljøer og de utgjør en stor kostnad for helsetjenesten og for samfunnet. I denne metodevurderingen har vi vurdert klinisk effekt og sikkerhet av utenlandsprogrammene for barn og unge med hjerneskade, gjennomført en helseøkonomisk evaluering knyttet til utenlandsprogrammene og to norske regionale tilbud, og satt søkelys på noen etiske utfordringer.

Metode

Klinisk effekt og sikkerhet: Vi utførte systematiske litteratursøk etter kontrollerte studier om de utenlandske intensive habiliteringsprogrammene i ni databaser, og i utenlandsprogrammenes nettsider. Vi vurderte studienes metodiske kvalitet med Risk-of-Bias-verktøyet, sammenfattet resultatene deskriptivt og vurderte det samlede resultatet ved hjelp av Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE).

Helseøkonomisk evaluering: Vi utførte en kostnadsbeskrivelse av de fire intensive utenlandsprogrammene, og to norske intensive habiliteringsprogram som komparator. Kostnadsbeskrivelsen inkluderte estimat for totalkostnader og gjennomsnittskostnad per deltaker med familie. Kostnader ble beskrevet ut i fra et helsetjenesteperspektiv, med en tidshorisont på 1 år.

Etisk vurdering: Vi brukte en trinnvis metode som inkluderte identifisering av berørte parter, identifisering av moralske spørsmål, belysning av spørsmål via litteratursøk, høringer og brukermedvirkning, samt oppsummering og sammenfatning av prosessen.

Resultat

Klinisk effekt og sikkerhet: Vi fant tre små kontrollerte studier med til sammen 94 deltakere som vurderte effekten av Institutes for the Achievement of Human Potential program og Family Hope Center program sammenlignet med standard behandling. Ved studieslutt fant ingen av studiene forskjell i effekt på grovmotorisk, finmotorisk og kognitiv funksjon mellom intervensjonene og kontrolltiltakene, men kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget var svært lavt vurdert ved hjelp av Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation. Ingen av studiene vurderte sikkerhet ved tiltakene.

Vi fant ingen kontrollerte studier som hadde undersøkt effekt og sikkerhet ved Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation og Kozijavkin-metoden.

Helseøkonomisk evaluering: I 2015 utgjorde samfunnets kostnader knyttet til de fire utenlandsprogrammene til sammen 31 876 669 kroner. Gjennomsnittskostnaden per deltaker med familie var 426 146 kroner. De to norske programmene hadde i 2015 en beregnet totalkostnad på 9 675 202 kroner, og en gjennomsnittskostnad per deltaker med familie på 225 005 kroner.

Etisk vurdering: En praksis der pasienter som deltar i utenlandske habiliteringsprogram får økonomisk støtte til deltakelse og til trening i mellomperioder, kan bidra til å legitimere bruk av ikke-dokumentert behandling og svekke pasientenes mulighet til normal sosial deltakelse.

Diskusjon

Klinisk effekt og sikkerhet: Til tross for grundige litteratursøk i ni databaser og gjennomgang av utenlandsprogrammenes nettsider, fant vi kun tre studier om Institutes for the Achievement of Human Potential program og Family Hope Center program som hadde kontrollgrupper. To av studiene var over 35 år gamle. De inkluderte studiene benyttet ulike verktøy for vurdering av effekt, og mangel på beskrivelse av variasjon i utfallsdataene (standardavvik eller konfidensintervall) i to av studiene forhindret sammenslåing av data i meta-analyser. Vi identifiserte ingen studier om Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation eller Kozijavkin-metoden som hadde kontrollgruppe.

Helseøkonomisk evaluering: Fravær av faglige retningslinjer og manglende dokumentasjon for effekt av de utenlandske habiliteringsprogrammene gjorde at det ikke var hensiktsmessig å utføre en fullstendig økonomisk evaluering.

Etisk vurdering: Bruk av de utenlandske habiliteringstilbudene reiser flere moralske spørsmål knyttet til de ulike berørte partene. Vårt mål har vært å belyse noen etiske spørsmål knyttet til problemstillingen, men tematikken kunne vært bredere belyst i en fullstendig etisk analyse.

Konklusjon

Ingen av de tre studiene om Institutes for the Achievement of Human Potential program og Family Hope Center program fant forskjell i effekt på grovmotorisk, finmotorisk og kognitiv funksjon over tid sammenlignet med standard behandling, men kvaliteten på dokumentasjonsgrunnlaget var svært lav. Vi kan ikke konkludere om sikkerhet ved Institutes for the Achievement of Human Potential program og Family Hope Center program på grunn av manglende data. Mangel på kontrollerte studier gjør at vi ikke kan konkludere om effekt og sikkerhet av Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation og Kozijavkin-metoden.

Gjennomsnittskostnadene per pasient med hjerneskade og deres familie er om lag dobbelt så høye for utenlandske habiliteringstilbud som for to norske intensive habiliteringstilbud.

Ut i fra et etisk perspektiv kan fortsatt offentlig finansiering av utenlandske intensive habiliteringstilbud bidra til å legitimere bruk av ikke-dokumentert behandling. Enkelte av programmene kan redusere barnas og familienes muligheter for normal sosial samhandling og livsutfoldelse. Til tross for dette opplever mange foreldre å bli godt ivaretatt i programmene.

Habilitering hjerneskadde barn Forside.jpg