Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Rapport for 2016
Rapport
|Publisert
Rapporten beskriver det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet i 2016, dekningsstatistikk for de ulike vaksinene, meldte tilfeller av sykdommene vi vaksinerer mot, hvilke vaksiner som ble brukt og meldte bivirkninger av disse. I tillegg gir den informasjon om de ulike overvåkingssystemene vi har for å følge med på effekt og sikkerhet av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet.
Sammendrag
Barnevaksinasjonsprogrammet 2016
Barnevaksinasjonsprogrammet omfatter en rekke ulike vaksiner som helsemyndighetene anbefaler til barn og unge. I 2016 ble vaksiner mot følgende sykdommer tilbudt alle barn: Rotavirussykdom, difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt (DTP-IPV), Haemophilus influenzae type b (Hib)-infeksjon, pneumokokksykdom (PKV), og meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine). Vaksine mot humant papillomavirus (HPV) ble tilbudt alle jenter. Barn i definerte risikogrupper ble i tillegg tilbudt vaksine mot tuberkulose (BCG) og hepatitt B infeksjon. Allmenn hepatitt B-vaksinasjon ble innført for barn født fra og med 1.11.2016. Siden 1. dose gis ved 3 måneders alder startet ikke vaksinasjonen før i 2017.
Vaksinasjonsdekningen for 2016 viser at de aller fleste av to- og 9-åringene har fått sin første dose MMR-vaksine. Derimot er dekningen for to doser hos 16-åringene på kun 91 prosent, og for tre fylker er den under 90 prosent. Årsaken til dette kan være manglende tilbud om to doser MMR-vaksine til eldre barn og voksne. Samtidig har hele 97 prosent av 16-åringene fått minst én dose MMR. I 2016 var det fjerde årskullet som fikk tilbud om HPV-vaksinen fylt 16 år (jenter født i 2000), og blant disse er 81 % vaksinert med tre doser HPV-vaksine. For de andre vaksinene viser dekningsstatistikken for 2016 en jevnt høy dekning for 2-, 9- og 16-åringer.
Antall meldte mistenkte bivirkninger er sammenlignbart med tidligere år, og gir ingen grunn til å endre på gjeldende anbefalinger om vaksinasjoner i barnevaksinasjonsprogrammet.
Forekomst av sykdommene vi vaksinerer mot
For de fleste av sykdommene vi vaksinerer mot var det generell lav forekomst.
Rotavirussykdom
Vaksine mot rotavirus ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i oktober 2014. For å overvåke vaksineeffekten pågår et forskningsprosjekt for å følge rotavirusforekomsten hos barn under 5 år. Foreløpige resultater viser en betydelig nedgang i antall sykehuskontakter med gastroenterittdiagnose i denne gruppen etter innføring av vaksinen.
Kronisk hepatitt B
Det ble meldt 740 tilfeller av kronisk hepatitt B i 2016, hvorav majoriteten er født i utlandet. Av alle meldte tilfeller var 18 registrert med smittested Norge, 719 var smittet i utlandet og tre hadde ukjent smittested. 25 av de påviste kroniske hepatitt B-bærerne var norskfødte, 18 av disse oppga at de var smittet i Norge.
For to av de norskfødte tilfellene meldt med kronisk hepatitt B var mor-barn smitte oppgitt som smittevei.
Kikhoste
I 2016 ble det meldt 2208 tilfeller av kikhoste. Dette er en liten økning sammenlignet med 2015, men lavere enn de ni foregående årene. Norge er blant de landene i den vestlige verden med høyest forekomst av meldte kikhostetilfeller. Dette skyldes trolig at i Norge testes flere i alle aldersgrupper for kikhoste, og at melderutinene i Norge er annerledes enn i andre land.
Den viktigste kvalitetsindikator for om vaksinasjonsprogrammet mot kikhoste har ønsket effekt, er antall barn i alderen 0-1 år som meldes med sykdommen. Barn i denne aldersgruppen har høyest risiko for alvorlig forløp av kikhoste. Det ble i 2016 meldt færre tilfeller i denne aldersgruppen i Norge enn de ti foregående årene. Det ses også fortsatt nedgang i antall tilfeller i alderen 15-19 år etter at boosterdose mot kikhoste ble innført skoleåret 2013/2014 for 10.klassinger. Det er likevel viktig å være klar over at tallene kan være forbundet med naturlige svingninger i forekomst.
Kusma
Sammenlignet med tidligere år var det i 2015-16 en sterk økning i meldte tilfeller av kusma. I 2016 ble det meldt om 83 tilfeller av kusma. Flesteparten av tilfellene i 2015 og 2016 var en del av et utbrudd blant studenter i Trondheim. Utbruddet spredte seg i studentmiljøet bl.a. til Bergen og pågikk fra september 2015 til april 2016 og totalt ble 227 tilfeller meldt MSIS. Utbruddet var hovedsakelig blant vaksinerte studenter og indikerer suboptimal beskyttelse av genotype A vaksinen mot genotype G-utbrudd. Av 199 tilfeller med kjent vaksinasjonsstatus var 192 (96.5 %) vaksinert (12 én gang og 180 to ganger).
Meslinger og rubella
Det var ikke meldt noen tilfeller av meslinger og rubella i 2016. Fra 2012 har WHO konkludert med at meslinger og rubella er eliminert i Norge.
