Cochrane: Kort oppsummert
Fluorskyllevann forebygger trolig karies
Forskningsomtale
|Publisert
Fluorskyllevann fører trolig til en stor reduksjon av hull i tenner hos skolebarn. Det er lite forskning om bivirkninger. Det viser en Cochrane-oversikt.
Hovedbudskap
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av fluorskyllevann hos skolebarn. Fluorskyllevann ble sammenlignet med placeboskylling eller ingen tiltak.
Resultatene viser at:
- fluorskyllevann trolig fører til en stor reduksjon av karies i permanente tenner hos barn. Vi har middels tillit til resultatet
- det er usikkert om bivirkninger eller akseptabilitet påvirkes av fluorskyllevann. Vi har svært liten tillit til resultatet
Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.
Resultattabell
Bakgrunn
Ifølge Felleskatalogen er karies det samme som hull i tennene. Karies kan utvikles på tyggeflatene, langs tannkjøttet, på tannflater som ligger mot hverandre, og på rotoverflaten. Den kvalitative kariesregistreringen angir hvordan tannlegen oppfatter skadens omfang som størrelse, dybde, volum, utbredelse eller grad av karieslesjon. På tennene der hvor mineralet gradvis oppløses, skjer det i første omgang en fargeendring ved at en hvit flekk dannes som senere blir mer gul og brun. Når karies begynner å vokse i dybden, kan det dannes et hull i tannen. Forløpet fra karies i tidlig fase til dannelsen av en hull kan være raskt i løpet av måneder eller langsomt over flere år. Ubehandlet karies kan videre medføre smerte og infeksjon som trenger behandling for å hindre at tannen må trekkes.
Fluor forebygger karies. De vanligste kildene til daglig bruk av fluor er fluortannkrem og fluortabletter. Bruken av slike produkter økte i omfang fra 1960-tallet. Fluorskyllevann har vært mye brukt for å forebygge karies de siste 40 år. Norge har et lavt nivå av fluor i drikkevann i motsetning til mange andre land. Derfor er bruk av fluorpreparater særlig nyttig i Norge.
Ifølge Folkehelseinstituttet har andelen barn i Norge, som har friske, kariesfrie tenner økt. I 2001 var 58 prosent av barna kariesfri mot 83 prosent i 2013. For 12-åringer er derimot situasjonen uforandret, og omtrent halvparten har karies. Utviklingen kan henge sammen med økt bruk av fluor hos de yngste barna. Siden 1970-tallet har vi økt bruken av fluortannkrem, fluortabletter, fluorskyllevann, fluorpensling og fluorgel. Det er ikke vanlig å anbefale bruk av fluorskyllevann til barn under seks år på grunn av risikoen for å svelge fluor.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i april 2016, og fant 37 studier med til sammen 15 813 barn som de inkluderte i oversikten. Oppfølgingstid varierte fra ett til fire år. Studiene var publisert mellom 1965 og 2005 og var gjennomført i mange land. De fleste studiene var gjennomført i USA, men mange av studiene var også fra Skandinavia eller andre europeiske land. Barna som deltok i studiene var mellom seks og 14 år.
Tiltakene ble i hovedsak gjennomført på skolen under oppsyn eller med veiledning. To studier omhandlet bruk av fluorskylling hjemme. De fleste brukte natrium fluorid daglig eller ukentlig. Konsentrasjonen av fluor varierte i studiene. Vanligste konsentrasjon var 0,05 % natrium fluorid (230 ppm F) ved daglig bruk og 0,2 % natrium fluorid (900 ppm F) ved bruk en gang i uken. Selve skyllingen tok ett til to minutter. Barna i kontrollgruppen fikk enten ingen tiltak eller placebo-skyllevann.
Forfatteren av oversikten oppga også effekten av fluorskyllevann målte med DMFS. DMFS er en mer detaljert måte å klassifisere hull i tennene på og angir antall flater som er angrepet. Effekten var trolig stor målt med DMFS (23 % PF reduksjon i karies hos de som fikk fluorskyllevann, 95% KI fra 18 % til 29 %).
Det var lite informasjon om bivirkninger eller uønskede hendelser i de inkluderte studiene som fluorforgiftning, akseptabilitet, munnirritasjon, flekker på tenner eller allergisk reaksjon. Forfatterne av oversikten ønsket også å undersøke mulige sammenhenger mellom effekten av kariesforebyggende tiltak og alvorlighetsgrad av karies og andre faktorer slik som annen eksponering for fluor i drikkevann, fluor konsentrasjon og hyppigheten i bruk. Det var stor variasjon i alvorlighetsgrad, eksponering og bruk av fluor, og det var ikke mulig å trekke konklusjoner om slike sammenhenger.
Kilde
Marinho VCC, Chong LY, Worthington HV, Walsh T. Fluoride mouth rinses for preventing dental caries in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 7. Art.No.: CD002284. DOI: 10.1002/14651858.CD002284.pub2.
Hele oversikten i Cochrane Library