Hopp til innhold

Forskningsomtale

Koordinerende tiltak kan gi bedre livskvalitet for pårørende til personer med demens

  • Utgitt: 2015
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Dahm KT, Dalsbø TK.

Koordinerende tiltak har liten eller ingen effekt på livskvalitet hos personer med demens, men kan gi bedre livskvalitet hos pårørende. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.


Hovedbudskap

Hva sier forskningen?

I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om og vurdert effekt av koordinerende tiltak (case management) for personer med demens sammenliknet med kontroll. Koordinerende tiltak er en plan for organisering og koordinering av tiltak for å møte behovene til den enkelte med demens. Kontrollgruppen fikk standard behandling eller var på venteliste.

Forfatterne fant at:

  • koordinerende tiltak i kommunen har liten eller ingen effekt på livskvalitet hos personer med demens. Vi har stor tillit til resultatet
  • koordinerende tiltak i kommunen har muligens liten eller ingen effekt på antall innleggelser på institusjon. Vi har liten tillit til resultatet
  • koordinerende tiltak i kommunen har trolig liten eller ingen effekt på antall sykehusinnleggelser. Vi har middels tillit til resultatet
  • koordinerende tiltak i kommunen har trolig liten eller ingen effekt på antall dødsfall. Vi har middels tillit til resultatet
  • koordinerende tiltak i kommunen har trolig en liten positiv effekt på pårørendes livskvalitet. Vi har middels tillit til resultatet
  • koordinerende tiltak i kommunen har muligens liten eller ingen effekt på pårørendes omsorgsbyrde. Vi har liten tillit til resultatet

Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Resultattabell I

Koordinerende_demens_restab1

Resultattabell II

Koordinerende_demens_restab2

Bakgrunn

Forekomsten av demens øker i takt med den økende andelen eldre i befolkningen. I 2010 var det i overkant av 35 millioner personer med demens på verdensbasis og det er ventet en fordobling frem til 2030. Personer med demens trenger langtidsomsorg hjemme. Behovet for pleie og omsorg vil variere over tid og avhenger blant annet av graden av kognitiv svikt, fysisk funksjonsnedsettelse og støtte fra familie og venner.

Tiltakene som blir tilbudt personer med demens varierer fra land til land. De mest vanlige tiltakene er hjelp til daglige gjøremål og stell, dagsenter med muligheter for fritidsaktiviteter, måltider levert hjemme og ulike former for avlastning.

I Norge har personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester en lovfestet rett til en fast koordinator i regi av kommunehelsetjenesten. Hensikten er å sikre at brukeren får kontakt med de aktuelle tjenestene. Tilbudet ser ut til å bli lite brukt når det gjelder personer med demens. Demensplan 2015 oppgir at omtrent halvparten av landets kommuner hadde demensteam eller demenskoordinator i 2010.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i desember 2013 og fant 13 studier med til sammen 9615 personer som de inkluderte i oversikten. I studiene ble ulike koordinerende tiltak i kommunen undersøkt. Koordinerende tiltak er en plan for organisering og koordinering av tiltak for å møte behovene til den enkelte personen med demens.

Tiltakene bestod av ulike elementer, men de fleste inneholdt vurdering av behov, bruk av omsorgsplan, tildeling av sosial-, omsorg- og helsetjenester, støtte og rådgivning og opplæring av pårørende. Personene som deltok i studiene hadde ulik grad av demens, men de fleste personene med demens hadde mild eller moderat grad. Tiltakene ble gitt av ulike profesjoner som sykepleiere, sosionomer og ergoterapeuter. I de fleste studiene ble det utført hjemmebesøk og oppfølging via telefon. To av studiene var utført i Finland, én i Nederland, én i Storbritannia og de andre studiene var fra USA, Canada og Asia. Ingen studier var utført i Norge og overføringsverdien til norske forhold er usikker.

Cochrane-forfatterne utførte en subgruppe-analyse med fem studier, til sammen 464 deltakere, hvor et av formålene med de koordinerende tiltakene var å utsette innleggelse i institusjon. Resultatet viste at personene i tiltaksgruppen hadde mindre risiko for å bli innlagt i institusjon (OR 0,29 (95 % KI (0,15 til 0,55).

Kilde

Reilly S, Miranda-Castillo C, Malouf R, Hoe J, Toot S, Challis D, Orrell M. Case management approaches to home support for people with dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 1. Art. No.: CD008345. DOI: 10.1002/14651858.CD008345.pub2.

Hele oversikten i Cochrane Library.