Hopp til innhold

Systematisk oversikt

Effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak for personer med demens

Vi har oppsummert resultater fra Cochrane-oversikter om effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak for personer med demens på utfallene kognisjon, atferdsproblemer, depresjon, angst, livskvalitet, daglig funksjon, heldøgnsomsorg og utfall målt på pårørende. Oppsummeringen skal brukes i Helsedirektoratets arbeid med å utvikle en kunnskapsbasert veileder/retningslinje for behandlingen av personer med demens.

Vi har oppsummert resultater fra Cochrane-oversikter om effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak for personer med demens på utfallene kognisjon, atferdsproblemer, depresjon, angst, livskvalitet, daglig funksjon, heldøgnsomsorg og utfall målt på pårørende. Oppsummeringen skal brukes i Helsedirektoratets arbeid med å utvikle en kunnskapsbasert veileder/retningslinje for behandlingen av personer med demens.


Hovedbudskap

Det finnes omtrent 70 000 personer med demens i Norge. Demens er vanligvis en sykdom som forverrer seg og forekomsten stiger med økende alder. Over halvparten av personer med demens bor hjemme. Om lag 80 prosent av alle beboere i sykehjem har en demenslidelse.

Vi har oppsummert resultater fra Cochrane-oversikter om effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak for personer med demens på utfallene kognisjon, atferdsproblemer, depresjon, angst, livskvalitet, daglig funksjon, heldøgnsomsorg og utfall målt på pårørende. Oppsummeringen skal brukes i Helsedirektoratets arbeid med å utvikle en kunnskapsbasert veileder/retningslinje for behandlingen av personer med demens.

Vi inkluderte sju systematiske oversikter, én om fysisk aktivitet og seks om ulike omsorgstiltak. Dokumentasjonen viste at:

  • Fysisk aktivitet har trolig liten eller ingen effekt på depresjon hos personer med demens, men gir muligens noe bedre kognitiv funksjonsevne  og daglig funksjonsevne.
  • Belysningstiltak om morgenen gir muligens noe bedre daglig funksjonsevne, men har muligens liten eller ingen effekt på kognitiv funksjonsevne, depresjon og atferdsproblemer.
  • Vi kan ikke konkludere om avlastning, spesialiserte demensavdelinger og massasje og berøring har effekt for personer med demens, og det mangler oppsummert dokumentasjon om tiltak mot vandring.

Det mangler oppsummert forskning på flere sentrale endepunkter for mange av sammenligningene. Vi fant ingen Cochrane-oversikter om omsorgstiltak som for eksempel ansvarsgrupper, kurs og kompetansetiltak til ansatte i demensomsorgen, miljøarbeid, legemiddelgjennomgang, tilrettelegging og tilpasningstiltak.

Sammendrag

Bakgrunn

Det finnes omtrent 70 000 personer med demens i Norge i 2011, og forekomsten stiger med økende alder. Over halvparten av personer med demens bor hjemme og omlag 80 prosent av alle beboere i sykehjem har en demenslidelse. Dersom forekomsten av demenssykdommer holder seg på dagens nivå, vil antall personer med demens være fordoblet til ca. 140 000 innen 2040. Demens er en sykdom som forverrer seg. I en nyere britisk retningslinje anbefales en rekke ikke-medikamentelle tiltak for personer med demens. Det anbefales blant annet psykologiske tiltak, fysisk aktivitet og pleie- og omsorgstiltak.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskning om behandlingseffekter av ikke-medikamentelle tiltak for personer med demens, definert som psykologiske tiltak, fysisk aktivitet og pleie- og omsorgstiltak. I denne rapporten har vi oppsummert allerede oppsummert forskning om fysisk aktivitet og omsorgstiltak. Oppsummeringen er ment å inngå som dokumentasjonsgrunnlag for arbeidet med en ny nasjonal veileder/retningslinje for behandlingen av personer med demens.

Metode

Vi utarbeidet en oversikt over Cochrane-oversikter av høy kvalitet. Arbeidsformen baserte seg på rådene fra kapittel 22 i Cochrane Handbook om oversikter over systematiske oversikter.

Vi søkte etter systematiske oversikter i Cochrane Database of Systematic Reviews og benyttet søketermen «Dementia» som er et MeSH-ord. Vi gjorde i tillegg ett håndsøk på nettsiden til The Cochrane Dementia and Cognitive Improvement Group.

To prosjektmedarbeidere gjennomgikk alle titler og sammendrag og gjorde uavhengige vurderinger i henhold til inklusjons- og eksklusjonskriteriene. Kvaliteten på de inkluderte oversiktene ble kritisk vurdert av to personer uavhengig av hverandre. Til dette brukte vi sjekklister for metodisk kvalitet av systematiske oversikter. Vi oppsummerte resultatene i tekst og tabeller og brukte GRADE for å gradere vår tillit til effektestimatene. Vi beskriver kvaliteten på dokumentasjonen som høy (⊕⊕⊕⊕), middels (⊕⊕⊕⊝), lav (⊕⊕⊝⊝) eller svært lav (⊕⊝⊝⊝).

Resultat

Litteratursøket ble utført i april 2014. Vi identifiserte til sammen 242 referanser. Vi inkluderte sju systematiske Cochrane-oversikter av høy metodisk kvalitet om effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak. Én oversikt undersøkte effekt av fysisk aktivitet og seks oversikter undersøkte effekt av ulike omsorgstiltak. Vi graderte den samlede dokumentasjonen for de relevante utfallene til middels, lav og svært lav kvalitet.

Én oversikt undersøke effekt av treningsprogram med formål å bedre kognitiv funksjonsevne, bedre daglig funksjonsevne, redusere depresjon, redusere utfordrende atferd og dødelighet hos personer med demens. Til sammen 12 randomiserte kontrollerte studier bidro med resultater som var relevante for vår problemstilling. Fysisk aktivitet gir muligens noe bedre kognitiv funksjonsevne (SMD 0,55, 95 % KI 0,0 til 1,09) ⊕⊕⊝⊝ og daglig funksjonsevne (SMD 0,68, 95 % KI 0,08 til 1,27) ⊕⊕⊝⊝, men har trolig liten eller ingen effekt på depresjon (MD 0,14, 95 % KI -0,07 til 0,36) ⊕⊕⊕⊝.

Seks oversikter med til sammen 21 enkeltstudier omhandlet effekt av omsorgstiltak for personer med demens: Én oversikt om avlastning (fire RCT’ er), én om spesialisert demensavdeling (åtte observasjonsstudier), én om belysningstiltak (åtte RCT’ er), én om berøring og massasje (to RCT’ er) og to om tiltak mot vandring (ingen inkluderte studier).

Belysningstiltak om morgenen gir muligens noe bedre daglig funksjonsevne (MD -5,00, 95 % KI -9,87­ til -0,13) ⊕⊕⊝⊝. Lavere skår indikerer bedre funksjon. Belysningstiltak om morgenen har muligens liten eller ingen effekt på kognitiv funksjonsevne (MD 1,20, 95 % KI -1,56 til 3,96) ⊕⊕⊝⊝ og har trolig også liten eller ingen effekt på depresjon (SMD  0,12, 95 % KI -1,06 til 1,30) og atferdsproblemer (SMD -0,02, 95 % KI -0,45 til 0,40) ⊕⊕⊕⊝.

Vi kan ikke konkludere om massasje og berøring har effekt på atferdsproblemer, om spesialiserte demensavdelinger har effekt på personer med demens eller om avlastning har effekt på pårørende. Det mangler dokumentasjon om avlastning har effekt på utfall målt på personer med demens. Det mangler også dokumentasjon om tiltak for å redusere vandring.

Diskusjon

Vi inkluderte sju systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet. Vi graderte den samlede dokumentasjonen for alle de relevante utfallene til moderat, lav og svært lav kvalitet. Ingen av studiene var gjennomført i Norge.

Vi har bare inkludert Cochrane-oversikter, og det kan finnes andre og nyere systematiske oversikter av høy kvalitet. Oversiktene som vi fant hadde utført søk på ulike søketidspunkter. Den eldste oversikten hadde søk fra 2005, mens den nyeste hadde søk fra 2012. Det kan finnes nyere relevant forskning som er publisert etter at litteratursøkene var ferdigstilt. Det er grunn til å tro at nye relevante studier på dette fagfeltet er utført de siste årene fordi det i flere av oversiktene nevnes at det finnes registrerte pågående studier. 

Flere av de inkluderte enkeltstudiene hadde rapportert data på en slik måte at de ikke kunne brukes i analysene i oversiktene. Selv om oversiktsforfatterne kontaktet de ansvarlige forfatterne av enkeltstudiene, var det i de fleste tilfeller ikke mulig å få bedre informasjon.

Det at vi vurderer en systematisk oversikt til å ha høy kvalitet etter forhåndsdefinerte kriterier, betyr ikke at alle enkeltstudiene nødvendigvis er av høy kvalitet. For flere av sammenligningene var kvaliteten på dokumentasjonen lav og svært lav. Det betyr ikke at tiltakene ikke virker. Når dokumentasjonen er av lav og svært lav kvalitet er det usikkerhet knyttet til effektestimatene og vi er usikre på om effektestimatene viser tiltakets sanne effekt.

Konklusjon

Vi har sett på effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak for personer med demens. Fysisk aktivitet har trolig liten eller ingen effekt på depresjon, men gir muligens noe bedre kognitiv funksjonsevne og daglig funksjon. Belysningstiltak om morgenen gir muligens noe bedre daglig funksjonsevne, men har muligens liten eller ingen effekt på kognitiv funksjonsevne, depresjon og atferdsproblemer. Vi kan ikke konkludere om avlastning, spesialiserte demensavdelinger og massasje og berøring har effekt for personer med demens, og det mangler dokumentasjon om tiltak mot vandring.

Det mangler dokumentasjon om mange sammenligninger av tiltak. Det er gjennomgående mangel på oppsummert forskning om utfallet heldøgnsomsorg.

    Om publikasjonen

  • Utgitt: 2014
  • Forfattere: Dahm KT, Dalsbø TK, Håvelsrud K, Reinar LM.
  • ISSN elektronisk: 1890-1298