Hopp til innhold

Systematisk oversikt

Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens

Kognitiv stimulering trolig gir bedre kognitiv funksjonsevne og livskvalitet sammenlignet med vanlig oppfølging. Forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant ved oppfølging etter tre måneder.

Kognitiv stimulering trolig gir bedre kognitiv funksjonsevne og livskvalitet sammenlignet med vanlig oppfølging. Forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant ved oppfølging etter tre måneder.


Hovedbudskap

Det finnes omtrent 70 000 personer med demens i Norge. Demens er vanligvis en sykdom forverrer seg og forekomsten stiger med økende alder. Over halvparten av personer med demens bor hjemme. Om lag 80 prosent av alle beboere i sykehjem har en demenslidelse.

Vi har oppsummert resultater fra Cochrane-oversikter om effekt av psykologiske tiltak for personer med demens på utfallene: kognisjon, atferdsproblemer, depresjon, angst, livskvalitet, daglig funksjonsevne, heldøgnsomsorg og utfall målt på pårørende. Oppsummeringen skal brukes i Helsedirektoratets arbeid med å utvikle en kunnskapsbasert veileder/retningslinje for behandlingen av personer med demens.

Vi inkluderte åtte systematiske oversikter med funn fra 61 enkeltstudier. Vi sorterte oversiktene i tre kategorier. Dokumentasjonen viser at:

1.  Tiltak rettet mot kognitive symptomer og opprettholdelse av funksjonsevne hos personer med demens:

  • Kognitiv stimulering gir trolig bedre kognitiv funksjonsevne og bedre livskvalitet sammenlignet med vanlig oppfølging. Forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant ved oppfølging etter tre måneder.
  • Kognitiv trening og rehabilitering, erindringsterapi og valideringsterapi har muligens liten eller ingen effekt.
  • Vi kan ikke konkludere om musikkterapi og sansestimulering har effekt, fordi dokumentasjonen er av svært lav kvalitet.

2. Tiltak rettet mot utfordrende atferd hos personer med demens:

  • Funksjonell analyse har trolig liten eller ingen effekt på atferdsproblemer og depresjon, eller på omsorgsbyrde og depresjon hos pårørende.

3. Tiltak rettet mot angst og depresjon hos personer med demens:

  • Psykologiske tiltak spesielt rettet mot angst og depresjon gir trolig noe mindre depresjon og muligens noe mindre angst, men har trolig liten eller ingen effekt på kognitiv funksjonsevne eller på depresjon hos pårørende.

Det mangler dokumentasjon på flere sentrale endepunkter for mange av sammenligningene. Det er gjennomgående mangel på oppsummert forskning om tiltakene påvirker heldøgnsomsorg.

Sammendrag

Bakgrunn

Det fantes omtrent 70 000 personer med demens i Norge i 2011 og forekomsten stiger med økende alder.  Over halvparten av personer med demens bor hjemme og om lag 80 prosent av alle beboere i sykehjem har en demenslidelse. Demens er en sykdom som forverres. Dersom forekomsten av demenssykdommer holder seg på dagens nivå, vil antall personer med demens være fordoblet til ca. 140 000 innen 2040. I en nyere britisk retningslinje anbefales en rekke ikke-medikamentelle tiltak for personer med demens. Det anbefales blant annet psykologiske tiltak, fysisk aktivitet og pleie- og omsorgstiltak.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å oppsummere tilgjengelig forskning om behandlingseffekter av ikke-medikamentelle tiltak for personer med demens, definert som psykologiske tiltak, fysisk aktivitet og pleie- og omsorgstiltak. I denne rapporten har vi kun oppsummert allerede oppsummert forskning om psykologiske tiltak, og vi har en vid forståelse av begrepet psykologiske tiltak. Oppsummeringen er ment å inngå som dokumentasjonsgrunnlag for arbeidet med en ny nasjonal veileder/retningslinje for behandlingen av personer med demens.

Metode

Vi utarbeidet en oversikt over Cochrane-oversikter av høy kvalitet. Arbeidsformen baserte seg på rådene fra Cochrane Handbook om oversikter over systematiske oversikter. Vi søkte etter systematiske oversikter i Cochrane Database of Systematic Reviews og benyttet søketermen «Dementia» som er et MeSH ord. Vi gjorde i tillegg ett håndsøk på nettsiden til The Cochrane Dementia and Cognitive Improvement Group.

To prosjektmedarbeidere gjennomgikk alle titler og sammendrag og gjorde uavhengige vurderinger i henhold til inklusjons- og eksklusjonskriteriene. Kvaliteten på de inkluderte oversiktene ble kritisk vurdert av to personer uavhengig av hverandre. Til dette brukte vi sjekklister for metodisk kvalitet av systematiske oversikter fra Kunnskapssenterets håndbok. Vi oppsummerte resultatene i tekst og tabeller og brukte Grading of Recommendations, Assessment, Development and Evaluation (GRADE) for å vurdere vår tillit til effektestimatene. Vi beskriver kvaliteten på dokumentasjonen som høy (⊕⊕⊕⊕), middels (⊕⊕⊕⊝), lav (⊕⊕⊝⊝) eller svært lav (⊕⊝⊝⊝).

Resultat

Litteratursøket ble utført i april 2014. Vi identifiserte til sammen 242 referanser og inkluderte åtte Cochrane-oversikter om effekt av psykologiske tiltak til personer med demens. Det var til sammen 61 randomiserte studier som rapporterte resultater relevante for vår problemstilling. Vi sorterte oversiktene i tre kategorier: 1) Tiltak rettet mot kognitive symptomer og opprettholdelse av funksjonsevne (seks oversikter), 2) Tiltak rettet mot utfordrende atferd (en oversikt), 3) Tiltak rettet mot angst og depresjon (en oversikt).

Seks oversikter med til sammen 43 enkeltstudier undersøkte effekten av forskjellige tiltak rettet mot å forbedre kognitiv funksjon og opprettholdelse av daglig funksjonsevne. Tiltakene omhandlet kognitiv trening og rehabilitering, kognitiv stimulering, erindringsterapi, valideringsterapi, musikkterapi og sansestimulering. Kognitiv stimulering har trolig en positiv effekt på kognitiv fungering (SMD 0,41, 95 % KI 0,25 til 0,57) og livskvalitet (SMD 0,38, 95 % KI 0,11 til 0,65) for personer med demens (⊕⊕⊕⊝). I tillegg fant vi at tiltak som kognitiv trening og rehabilitering, erindringsterapi og valideringsterapi muligens har liten eller ingen effekt for personer med demens. Vi kan ikke konkludere om musikkterapi og sansestimulering har effekt for personer med demens, fordi dokumentasjonen var av svært lav kvalitet

En oversikt med til sammen 12 studier som var relevante for vår problemstilling undersøkte effekten av funksjonell analyse for å håndtere atferdsproblemer. Funksjonell analyse som innebærer å analysere atferd for å styrke kunnskap hos pårørende og helsepersonell. Funksjonell analyse av atferd hos personer med demens har trolig liten eller ingen effekt på atferdsproblemer (SMD 0,02, 95 % KI -0,13 til 0,17) og depresjon (SMD -0,15, 95 % KI -0,33 til 0,03), eller på omsorgsbyrde og depresjon hos pårørende (⊕⊕⊕⊝).

En oversikt med til sammen seks studier undersøkte effekt av psykologiske tiltak for å redusere angst og depresjon hos personer med demens. Studiene omhandlet psykologiske tiltak som individuell psykodynamisk terapi, individuell samtale og støtte, kognitiv atferdsterapi og undervisning, støtte og rådgivning med oppfølging per telefon. Psykologiske tiltak reduserer trolig depresjon (SMD -0,22, 95 % KI -0,41 til -0,03) ⊕⊕⊕⊝ og muligens angst (MD -4,57, 95 % -7,81 til -1,32) (⊕⊕⊝⊝) hos personer med demens. Lavere skår indikerer mindre depresjon og angst. I tillegg fant vi at psykologiske tiltak ser ut til å ha liten eller ingen effekt på kognitiv fungering, livskvalitet og daglig funksjonsevne hos personer med demens eller depresjon hos pårørende. Det mangler generelt dokumentasjon om utfallet heldøgnsomsorg.

Diskusjon

Vi inkluderte åtte systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet. Vi graderte den samlede dokumentasjonen for alle de relevante utfallene til moderat, lav og svært lav kvalitet. Ingen av studiene var gjennomført i Norge.

Vi har bare inkludert Cochrane-oversikter, og det kan finnes andre og nyere systematiske oversikter av høy kvalitet. Tre av oversiktene hadde ikke utført litteratursøk etter 2008. Vi vet ikke om manglende oppdatering skyldes at det ikke lenger publiseres forskning på feltet eller andre faktorer. Dersom det finnes nyere enkeltstudier, vet vi ikke om disse ville endret eller bekreftet våre konklusjoner.

Vårt søk etter systematiske oversikter avdekket mer enn 40 protokoller for systematiske oversikter om personer med demens. Noen av protokollene handler om diagnostiske tester eller medikamenter, men mange omhandler effekt av ikke-medikamentelle tiltak som for eksempel dans og bevegelse, kunstterapi, teknologiske hjelpetiltak og personlig tilrettelagt aktivitet.

Det at vi vurderer en systematisk oversikt til å ha høy kvalitet etter forhåndsdefinerte kriterier, betyr ikke at alle enkeltstudiene nødvendigvis har lav risiko for systematiske feil. Mange av enkeltstudiene er uklare i rapportering av randomiseringsprosessen og det var manglende blinding av utfallsmåler/forsker. For flere av sammenligningene var kvaliteten på dokumentasjonen lav og svært lav. Det betyr ikke at tiltakene ikke virker eller at tiltakene har dårlig kvalitet. Når dokumentasjonen er av lav og svært lav kvalitet er det imidlertid usikkerhet knyttet til effektestimatene og vi er usikre på om effektestimatene viser tiltakets sanne effekt. Det er behov for mer forskning og ny forskning vil kunne endre effektestimatene.

Konklusjon

Vi har konkludert med at: Kognitiv stimulering trolig gir bedre kognitiv funksjonsevne og livskvalitet sammenlignet med vanlig oppfølging. Forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant ved oppfølging etter tre måneder. Funksjonell analyse av uønsket atferd hos personer med demens har trolig liten eller ingen effekt på depresjon og atferdsproblemer og på omsorgsbyrde og depresjon hos pårørende. Psykologiske tiltak rettet mot angst og depresjon hos personer med demens gir trolig noe mindre depresjon og muligens noe mindre angst, men har trolig liten eller ingen effekt på kognitiv funksjonsevne hos personer med demens eller på depresjon hos pårørende.

Det mangler dokumentasjon på flere sentrale endepunkter for mange av sammenligningene. Det er gjennomgående mangel på oppsummert forskning om utfallet heldøgnsomsorg.

    Om publikasjonen

  • Utgitt: 2014
  • Forfattere: Dahm KT, Dalsbø TK, Håvelsrud K, Reinar LM.
  • ISSN elektronisk: 1890-1298
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-927-4