Inntak av plantevernmidler gjennom drikkevann vurdert i forhold til vedtatte grenseverdier. Rapport til prosjektet "Kartlegging av helseskader fra plantevernmidler 2014"
Rapport
|Oppdatert
|Rester av plantevernmidler i drikkevann utgjør neppe noen helserisiko i Norge. Dette er konklusjonen i en rapport fra Folkehelseinstituttet. Likevel bør grunnvann og drikkevann være fritt for slike rester.
Sammendrag
Plantevernmidler brukes til å verne planter og korn mot skadedyr, soppsykdommer og ugress. Utlekking av plantevernmidler til drikkevann (grunnvann og overflatevann) er derfor mulig. Det eksisterer ingen systematisk overvåking av rester av plantevernmidler i drikkevann som distribueres til forbruker i Norge.
Landbruks- og matdepartementet har en Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010 – 2014). I den forbindelse ønsket Mattilsynet en vurdering av mulig helserisiko med årsak i plantevernmiddelrester i drikkevannet.
Folkehelseinstituttet har derfor utarbeidet en rapport på oppdrag fra Mattilsynet.
Hva er undersøkt?
Datakilder for rapporten er Bioforsks kartlegging av plantevernmidler i grunnvannsbrønner i jordbruksområder og Bioforsks program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA).
I tillegg har Folkehelseinstituttet undersøkt forekomsten av plantevernmiddelrester i drikkevann gjennom innsamling av måledata fra vannverk i Vannverksregisteret. De ulike dataene er brukt til å beregne daglig eksponering fra drikkevann for voksne og barn.
For å vurdere mulig helserisiko av plantevernmiddelrester, har vi sammenlignet den beregnete daglige eksponeringen med vedtatte grenseverdier for akseptabelt daglig inntak (ADI) av de enkelte stoffene. Disse grenseverdiene er basert på omfattende vitenskapelige vurderinger.
Hva fant vi ut?
Nivåene av plantevernmiddelrester i grunnvannsprøvene og vannverksprøvene er gjennomgående lave, sett i forhold til de respektive ADI-verdiene. Basert på gjennomsnittsverdier utgjør beregnet inntak i de aller fleste tilfeller mindre enn 0,1 % av ADI for de enkelte stoffene.
Dersom flere plantevernmiddelrester med samme virkemåte opptrer i samme prøve, vil disse kunne gi kombinert effekt. Total prosent av ADI blir da summen av de respektive prosentandelene av ADI.
Antall ulike plantevernmidler som ble påvist i samme grunn- eller drikkevannsprøve var lavt (2 – 5), og bare et fåtall av disse tilhørte stoffgrupper med samme virkemåte. Selv om en summerer prosentandelen av ADI for de plantevernmidler som opptrer samtidig, uavhengig av virkemåte, vil total prosent av ADI være lav.
Konklusjon
Basert på de lave nivåene av plantevernmidler i grunnvann og drikkevann, og lav total prosent av ADI, er det lite sannsynlig at plantevernmiddelrester i drikkevann, enten alene eller i kombinasjon, vil kunne utgjøre en helserisiko. Det påvises imidlertid overskridelser i forhold til drikkevannsforskriftens grenseverdi på 0,1 µg/l for enkeltstoffer. Det bør være en målsetting at grunnvann og drikkevann ikke skal inneholde slike stoffer.
