Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Hjertesvikt: Individuell og tverrfaglig oppfølging kan gi færre reinnleggelser »

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Hjertesvikt: Individuell og tverrfaglig oppfølging kan gi færre reinnleggelser

Forskningsomtale

Hjertesvikt: Individuell og tverrfaglig oppfølging kan gi færre reinnleggelser

Publisert Oppdatert

Både individuell oppfølging i form av case management og tverrfaglig oppfølging gir muligens færre reinnleggelser av personer med hjertesvikt, viser en oppsummering fra Cochrane-samarbeidet.

Både individuell oppfølging i form av case management og tverrfaglig oppfølging gir muligens færre reinnleggelser av personer med hjertesvikt, viser en oppsummering fra Cochrane-samarbeidet.


Om publikasjonen

  • Utgitt: 2013
  • Forfattere: Underland V, Holte HH.

Hovedbudskap

Hva er hjertesvikt?

Hjertesvikt  er en svekkelse av hjertemuskelen som medfører nedsatt evne til å pumpe blod ut av hjertet og ut i kroppen. 50 000- 100 000 nordmenn antas å ha hjertesvikt. Forekomsten er økende med stigende alder, og man regner med at cirka 10 % av alle over 75 år har hjertesvikt. Hjertesvikt er en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelse i den eldre befolkningen.

Hva er individuell og tverrfaglig oppfølging?

Denne systematiske oversikten vurderer ulike måter å organisere oppfølging av personer med hjertesvikt på og effekten av dette på reinnleggelser i sykehus. I oversikten er de inkluderte studiene kategorisert i forhold til om det er individuell oppfølging eller tverrfaglig oppfølging.

Den individuelle oppfølgingen betegnes som case management model , og består av en tett oppfølging, vanligvis av en sykepleier, og innebærer oftest hjemmebesøk og oppfølging per telefon. Tverrfaglig oppfølging innebærer en helhetlig tilnærming til personens medisinske, psykososiale, atferdsmessige og økonomiske forhold. Oppfølgingen skjer i samarbeid med ulike yrkesgrupper.

Begge disse måtene å organisere oppfølging av personer med hjertesvikt omfatter tiltak som oppfølging via telefon, opplæring av pasienten i områder som diagnose, symptomer og behandling, kontroll av vekt, råd om kosthold og trening, oppfølging av medikamentell behandling og sosial og psykologisk oppfølging.

I Norge defineres en reinnleggelse som en akutt innleggelse som finner sted mellom 8 timer og 30 dager etter en utskrivelse. Studiene som er inkludert i denne systematiske oversikten kartlegger reinnleggelser fra 6 til 24 måneder etter utskrivning.

Case management: Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av case management for personer med hjertesvikt. Case management ble sammenlignet med vanlig oppfølging. Studiene viste at:

  • Case management gir muligens færre reinnleggelser på grunn av hjertesvikt ved 6 måneders og ved mer enn 6 måneders oppfølging. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
  • Case management gir muligens liten eller ingen forskjell på reinnleggelser av ulike årsaker ved 6 måneders oppfølging, men muligens litt færre reinnleggelser av ulike årsaker ved mer enn 6 måneders oppfølging. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.
  • Case management har muligens liten eller ingen innvirkning på dødelighet ved 6 måneders oppfølging, men gir muligens litt mindre dødelighet ved mer enn 6 måneders oppfølging. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å ha lav kvalitet.

Oppsummeringstabell case management

Tabell 1. Case management sammenlignet med vanlig oppfølging for personer med hjertesvikt

Populasjon: Personer med hjertesvikt
Intervensjon: Case management
Sammenligning: Vanlig oppfølging

Utfall

Sammenligning av risiko I de to gruppene (95% KI)

Relativ effekt
(95% KI)

Antall deltakere (studier)

Kvalitet på dokumentasjonen
(GRADE)

 

Antatt risiko

Tilsvarende risiko

 

Vanlig oppfølging

Case management

       

Reinnleggelse på grunn av hjertesvikt ved 6 måneders oppfølging

41 per 100

31 per 100
(24 til 38)

OR 0.64
(0.46 til 0.88)

655
(3 studier)

⊕⊕⊝⊝
Lav 1,2

 

Reinnleggelse uansett årsak ved 6 måneders oppfølging

40 per 100

34 per 100
(25 til 44)

OR 0.77
(0.5 til 1.2)

694
(4 studier)

⊕⊕⊝⊝
Lav 3,4

 

Dødelighet ved 6 måneders oppfølging

14 per 100

13 per 100
(8 til 18)

OR 0.85
(0.54 til 1.32)

1454
(7 studier)

⊕⊕⊝⊝
Lav 4,5

 

Reinnleggelse på grunn av hjertesvikt ved mer enn 6 måneders oppfølging

37 per 100

22 per 100
(15 til 31)

OR 0.47
(0.3 til 0.76)

1726
(7 studier)

⊕⊕⊝⊝
Lav 6,7

 

Reinnleggelse uansett årsak ved mer enn 6 måneders oppfølging

54 per 100

46 per 100
(40 til 53)

OR 0.75
(0.57 til 0.99)

2199
(7 studier)

⊕⊕⊝⊝
Lav 7,8

 

Dødelighet ved mer enn 6 måneders oppfølging

25 per 100

18 per 100
(14 til 23)

OR 0.66
(0.47 til 0.91)

2801
(11 studier)

⊕⊕⊝⊝
Lav 7,9

 


KI: Konfidensintervall; OR: Odds ratio;


1 For en av studiene er det uklart om det er foretatt skjult allokering. En studie har stort frafall i begge gruppene og det er uklart om adekvat behandling av frafall i analysen.

2 Sparsomme data. Kun tre små studier og få hendelser.
3 For to av studiene er det uklart om det er foretatt skjult allokering. En studie har stort frafall i begge gruppene og det er uklart om adekvat behandling av frafall i analysen for både denne og en siste studie.
4 Bredt konfidensintervall.
5 En av studiene har uklarhet i forhold til randomiseringsprosedyre. For tre av syv studier er det uklart om det er foretatt skjult allokering.
6 For seks av syv studier er det uklart om det er foretatt skjult allokering. En studie har stort frafall i begge gruppene og det er uklart om adekvat behandling av frafall i analysen for både denne og en siste studie.
7 Inkonsistente resultater.
8 En av studiene har uklarhet i forhold til randomiseringsprosedyre. For fire av syv studier er det uklart om det er foretatt skjult allokering. En studie har stort frafall i begge gruppene og det er uklart om adekvat behandling av frafall i analysen for både denne og to andre studier.
9 Risiko for systematiske skjevheter ved flere av studiene.

Tverrfaglig oppfølging: Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av tverrfaglig oppfølging for personer med hjertesvikt. Tverrfaglig oppfølging ble sammenlignet med vanlig oppfølging. Studiene viste at:

  • Tverrfaglig oppfølging gir muligens færre reinnleggelser på grunn av hjertesvikt eller andre årsaker. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å være av lav kvalitet.
  • Tverrfaglig oppfølging har muligens liten eller ingen innvirkning på dødelighet. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å være av lav kvalitet.

Oppsummeringstabell tverrfaglig oppfølging

Tabell 2. Tverrfaglig oppfølging sammenlignet med vanlig oppfølging for personer med hjertesvikt

Populasjon: Personer med hjertesvikt
Intervensjon: Tverrfaglig oppfølging
Sammenligning: Vanlig oppfølging

Utfall

Sammenligning av risiko I de to gruppene (95% KI)

Relativ effekt
(95% KI)

Antall deltakere
(studier)

Kvalitet på dokumentasjonen
(GRADE)

 

Antatt risiko

Tilsvarende risiko

 

Vanlig oppfølging

Tverrfaglig oppfølging

       

Reinnleggelse på grunn av hjertesvikt

34 per 100

19 per 100
(12 til 27)

OR 0.45
(0.28 til 0.72)

403
(2 studier)

⊕⊕⊝⊝
Lav 1

 

Reinnleggelse uansett årsak

65 per 100

46 per 100
(36 til 56)

OR 0.46
(0.3 til 0.69)

403
(2 studier)

⊕⊕⊝⊝
Lav 1

 

Dødeligh et

25 per 100

19 per 100
(13 til 28)

OR 0.70
(0.43 til 1.14)

403
(2 studier)

⊕⊕⊝⊝
Lav 1,2,3

 


KI: Konfidensintervall; OR: Odds ratio;

 

1 En av to studier har ingen skjult allokering.
2 Bredt konfidensintervall.

3 Sparsomme data. Kun to mindre studier og få hendelser.

Begrensninger ved dokumentasjonen

Vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfall. Når vi vurderer kvaliteten på dokumentasjonen, ser vi blant annet på følgende forhold:

  • Hvilken type studier som er tatt med i oversikten
  • Hvordan studiene er planlagt og gjennomført
  • Hvorvidt resultatene fra de enkelte studiene peker i samme retning
  • Om deltakerne, tiltaket som prøves ut og de utfall som måles i studiene er i overensstemmelse med spørsmålet oversikten skal besvare
  • Om studiene har tilstrekkelig med data
  • Om det er mulighet for at det kan foreligge publikasjonsskjevhet

Dokumentasjonen kan være av høy, middels, lav eller svært lav kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Forskere i Kunnskapssenteret har vurdert dokumentasjonen fra denne systematiske oversikten til å være av moderat og lav kvalitet.

Mer om den systematiske oversikten

Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser, og fant 25 studier som de inkluderte i oversikten. 14 av studiene var fra Europa, 6 fra USA, og de siste fra henholdsvis Canada, Australasia og Hong Kong. Studiene inkluderte personer over 18 år som hadde hatt minst en innleggelse på sykehus på grunn av hjertesvikt. Graden av hjertesvikt klassifisert etter New York Heart Association (NYHA) gradering, varierte i studiene. Prosenten av personer med moderat (grad 3) eller alvorlig (grad 4) hjertesvikt i studiene varierte fra 16% i en studie til 75% eller mer i åtte av de inkluderte studiene. Alle de inkluderte studiene sammenlignet case management og tverrfaglig oppfølging med vanlig behandling.

  1. Takeda A, Taylor SJC, Taylor RS, Khan F, Krum H, Underwood M. Clinical service organisation for heart failure. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 9. Art. No.: CD002752. DOI: 10.1002/14651858.CD002752.pub3. Les hele oversikten i Cochrane Library: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD002752.pub3/pdf