Systematisk oversikt
Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Spørsmålet vi ønsker å besvare i denne rapporten er om tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser virker.
Hovedbudskap
Spørsmålet vi ønsker å besvare i denne rapporten er om tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser virker. Det kan enten dreie seg om tiltak rettet mot overganger mellom barnehage og barneskole (tidlig livsovergang) eller tiltak rettet mot overganger mellom ungdomsskole og videregående opplæring, eller mellom videregående opplæring og høyere utdanning (senere livsovergang).
Vi inkluderte tre systematiske oversikter om effekt av tiltak for å lette senere livsoverganger for unge med funksjonsnedsettelser. Den første så på tiltak for å styrke sosiale ferdigheter og kommunikasjonsferdigheter, den andre på tiltak rettet mot å styrke planleggings- og koordineringsferdigheter og den tredje på tiltak for å styrke ferdigheter for å mestre hverdagen bedre. Alle de tre systematiske oversiktene hadde moderate metodiske begrensinger.
Hovedfunn
• Det er usikkert om ulike tiltak for å lette livsoverganger har effekt på unge med funksjonsnedsettelser. Dokumentasjonen var av svært lav kvalitet. Dette betyr ikke at disse tiltakene ikke virker, men at det er usikkert om resultatene er til å stole på.
• Vi identifiserte ingen systematiske oversikter som oppfylte våre inklusjonskriterier når det gjelder effekt av tiltak for å lette overganger for små barn med funksjonsnedsettelser.
Sammendrag
Bakgrunn
Overganger mellom ulike livsfaser innebærer store utfordringer for barn og unge, og slike utfordringer er desto større for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Med begrepet funksjonsnedsettelser mener vi her ulike former for både psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser. Ifølge Stortingsmelding Nr. 18 (2010-2011) ”Læring og felleskap” savner mange foreldre som har barn med behov for særskilt støtte i opplæringen, tilstrekkelig oppfølging. Mange har gitt utrykk for at overganger er vanskelige og at koordineringen mellom ulike offentlige instanser svikter.
Hensikten med denne oversikten over systematiske oversikter er å besvare følgende spørsmål:
1) Hva er effekten av ulike tiltak for å lette tidlige livsoverganger, for eksempel mellom barnehage og barneskole, for barn med funksjonsnedsettelser?
2) Hva er effekten av ulike tiltak for å lette senere livsoverganger, for eksempel mellom ungdomsskole og videregående opplæring, eller mellom videregående opplæring og høyere utdanning, for unge med funksjonsnedsettelser?
Metode
På grunn av den relativt brede problemstillingen har vi laget en oversikt over eksisterende systematiske oversikter om effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser. En oversikt over systematiske oversikter rapporterer forskning som allerede er systematisk oppsummert. I en slik ”oversikt over oversikter” baserer vi oss på systematiske oversikter av middels eller høy kvalitet. Vi utførte litteratursøk etter systematiske oversikter i følgende databaser: Campbell Library, Cochrane database of Systematic Reviews, DARE, ERIC, Social Care Online, PsycINFO, MEDLINE, ISI Science/Social Science Citation Index, Sociological Abstract, PEDro, Cinahl, NARIC National Rehabilitation Information Center. I tillegg søkte vi i Google for å identifisere grå litteratur. Søket ble avsluttet i november 2011 og oppdatert i august 2012. Den metodiske kvaliteten for hver av de inkluderte oversiktene ble vurdert av to personer uavhengig av hverandre.
Resultat
Vi identifiserte tre relevante systematiske oversikter av moderat kvalitet om senere livsoverganger. Disse oppsummerte effekt av 1) tiltak for å styrke unges sosiale ferdigheter og kommunikasjonsferdigheter, 2) tiltak for å styrke planleggings- og koordineringsferdigheter knyttet til livsoverganger hos unge med nedsatt funksjonsevne og 3) tiltak for å øke unges praktiske ferdigheter for å kunne mestre hverdagen. Vi fant ingen systematiske oversikter om tidlige livsoverganger som oppfylte våre inklusjonskriterier.
Tiltak for å styrke sosiale ferdigheter og kommunikasjonsferdigheter
I denne rapporten presenterer vi resultater fra til sammen ni studier med totalt 246 deltakere som dreide seg om tiltak knyttet til alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), styrking av samtalekompetanse, styrking av sosiale ferdigheter og reduksjon av avvikende atferd. Målgruppene i de ni primærstudiene var i hovedsak unge med ulike typer psykisk funksjonshemming.
Det ble rapportert resultater fra to meta-analyser basert på til sammen fem studier med totalt 193 deltakere. Den ene analyserte tre studier med et studiedesign med kontrollgruppe og før- og ettermåling, mens den andre analyserte to studier med kun før- og ettermåling av tiltaksgruppen. Begge analyserte studier om effekt av tiltak for å styrke sosiale ferdigheter; den eneste forskjellen lå i studiedesignet.
I tillegg ble det rapportert resultater fra fire enkeltstudier med til sammen 53 deltakere. Vi kan imidlertid ikke trekke noen konklusjoner om disse tiltakene faktisk virker på grunn av lav kvalitet på dokumentasjon.
Tiltak for å styrke planleggings- og koordineringsferdigheter
Vi presenterer resultater fra til sammen 16 studier med totalt 644 deltakere. Tiltakene var rettet mot elevfokusert planlegging for å oppmuntre elever med funksjonsnedsettelser til å innta en mer aktiv rolle i eget individualisert opplæringsløp, egenutvikling eller tverrfaglige tiltak. Målgruppene var unge med alle typer funksjonsnedsettelser, mest omtalt som varierte funksjonsnedsettelser. Det ble rapportert resultater fra to meta-analyser basert på til sammen seks studier med totalt 164 deltakere. Den ene inkluderte studier om tiltak på elevfokusert planlegging, den andre inkluderte studier om tiltak for å styrke elevenes egenutvikling. Tiltak som omhandlet elevfokusert planlegging så ut til å ha en større effekt enn tiltak for å styrke elevenes egenutvikling og tverrfaglige tiltak. Vi kan likevel ikke trekke noen konklusjoner om disse tiltakene virker på grunn av lav kvalitet på dokumentasjonen.
Tiltak knyttet til praktiske ferdigheter for å kunne mestre hverdagen
Vi presenterer resultater fra én meta-analyse over til sammen åtte studier med kontrollgruppe med totalt 274 deltakere, og fra tre enkeltstudier uten kontrollgruppe med totalt 65 deltakere. Målgruppene i de åtte studiene omhandlet i hovedsak unge med psykisk utviklingshemming av ulik grad, samt blinde og unge med sammensatte funksjonsnedsettelser (’multiple handicapped’). Selv om tiltakene i disse studiene var knyttet til livsoverganger, var det en betydelig variasjon i de enkelte studienes tiltak og hva de faktisk målte effekten på, for eksempel kunnskap i budsjettering og regnskap, sport og kroppsøving og kunnskap om innkjøp av dagligvarer. Vi kan ikke trekke noen konklusjoner om disse tiltakene faktisk virker på grunn av lav kvalitet på dokumentasjonen.
Diskusjon
For å besvare det relativt brede spørsmålet om effekt av tiltak for å lette livsoverganger hos barn og unge med funksjonsnedsettelser, lagde vi en oversikt over allerede eksisterende systematiske oversikter for å få et mer overordnet bilde av foreliggende effektforskning på feltet.
De tre systematiske oversiktene vi identifiserte hadde slått sammen studier som til dels skilte seg veldig fra hverandre når det gjaldt hvilke tiltak som ble gitt, hvilke utfallsmål som ble benyttet og hvilke populasjoner som ble undersøkt.
Blant de 33 inkluderte primærstudiene hadde kun 17 av dem sammenlignbare kontrollgrupper (17 studier), og det var kun én av dem som var en randomisert kontrollert studie (med randomisert matchende par) som ble analysert.
De tre systematiske oversiktene inkluderte stort sett intervensjonsstudier på individnivå, bortsett fra ett unntak om tverrfaglig samarbeid mellom ulike tjenester. Våre data gir derfor ingen svar på spørsmål om hvilke tiltak rettet mot systemnivå som kan lette overganger for unge med funksjonsnedsettelser.
Konklusjon
Det er usikkert om tiltak for å lette senere livsoverganger for unge med funksjonsnedsettelser har effekt. Ut fra foreliggende kunnskap om effekt av tiltak for å lette livsoverganger for unge med funksjonsnedsettelser, konkluderer vi derfor med at det trengs en systematisk oversikt av høy kvalitet for å undersøke hvilke tiltak som virker for hvilke grupper og under hvilke betingelser.
Vi gjør dessuten oppmerksom på at våre konklusjoner er basert på resultatene fra en systematisk oversikt over oversikter. Vi har derfor ikke grunnlag for å si om det foreligger nyere primærstudier av høy kvalitet om tiltak for å lette livsoverganger. Vi kontaktet forfatterne av de tre oversiktene om senere livsoverganger for å få nærmere opplysninger om oppdateringen av disse. Forfatterne informerte oss om at oversiktene skal oppdateres og inkludere nye primærstudier publisert etter 2004.
For tidlige overganger er det behov for en systematisk oversikt av høy kvalitet, ettersom vi ikke har identifisert at noen slik systematisk oversikter eksisterer.