Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Brukerfaringer med norske legevakter: resultater fra en spørreskjemaundersøkelse ved Vakttårn-legevaktene. Hovedresultater.»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Brukerfaringer med norske legevakter: resultater fra en spørreskjemaundersøkelse ved Vakttårn-legevaktene. Hovedresultater.

PasOpp rapport

Brukerfaringer med norske legevakter: resultater fra en spørreskjemaundersøkelse ved Vakttårn-legevaktene. Hovedresultater.

Publisert Oppdatert

Rapporten viser resultatene av en brukererfaringsundersøkelse blant legevaktene som var med i det såkalte Vakttårnprosjektet i regi av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm).

Rapporten viser resultatene av en brukererfaringsundersøkelse blant legevaktene som var med i det såkalte Vakttårnprosjektet i regi av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm).


Forfattere

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2012
  • ISSN elektronisk: 1890-1565
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-450-7

Hovedbudskap

Undersøkelsen viste at legevaktene får gode tilbakemeldinger fra brukerne på mange områder, spesielt på spørsmål om kommunikasjon og kontakt med personellet ved legevaktene. Noen eksempler på dette er (prosentandeler som har svart i en av de to beste svarkategoriene; i stor eller svært stor grad):

  • 88 % av brukerne oppga at de forsto  legen på legevakten
  • Spørsmålet om i hvilken grad brukeren forsto det som ble sagt fikk også best tilbakemelding når brukerne vurderte telefonkontakten med legevakten og sykepleierne på legevakten. For eksempel oppga 89 % av brukerne oppga at de forsto personen de snakket med på telefonen 
  • 82 % av brukerne oppga at legene på legevakten tok dem på alvor

På noen områder rapporterte brukerne dårligere erfaringer, spesielt knyttet til tilgjengelighet og organisering. Noen eksempler på dette er (prosentandeler som har svart i en av de tre dårligste svarkategoriene; ikke i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad):

  • 66 % av brukerne rapporterte at de ikke fikk tilfredsstillende informasjon om hvor lenge de måtte regne med å vente på venterommet
  • Over 50 % av brukerne opplevde at ventetiden på venterommet ikke var akseptabel
  • 27 % av brukerne oppga at de måtte vente én time eller lenger fra de ankom legevaktlokalet til de kom inn til undersøkelse eller behandling
  • 37 % av brukerne opplevde at organiseringen av legevaktene har et forbedringspotensial

Det var store forskjeller mellom legevaktene som deltok, både på indekser og enkeltspørsmål. 

Sammendrag

Bakgrunn og metode

Brukernes erfaringer med helsetjenester er en viktig del av kvaliteten på tjenestene. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjennomførte i 2010–2011 en brukererfaringsundersøkelse ved Alta kommunale legevakt , Legevakten i Arendal , Austevoll legevakt , Kvam legevakt , Nes legevakt , Solør legevakt og alarmsentral og Legevakta i Tromsø . Disse legevaktene er med i det såkalte Vakttårnprosjektet som drives av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm). Vakttårnprosjektet skal følge aktiviteten ved norske legevakter, og de deltakende legevaktene utgjør et gjennomsnitt av legevaktene i Norge når det gjelder organisering og sammensetning av befolkningen de dekker.

 Spørreskjemaet inneholdt en rekke spørsmål om brukernes erfaringer med tilgjengelighet, organisering og prosesser ved legevaktene. Svarene på spørsmålene ble analysert enkeltvis, men også gruppevis i følgende fire indekser: telefonkontakt, legene, sykepleierne og organisering.

 Spørsmålene ble stilt til pasienter eller til pårørende dersom pasienten var under 16 år eller ikke selv kunne svare. Undersøkelsesperioden var november og desember 2010, og datainnsamlingen foregikk fram til april 2011.

  Resultater

Til sammen svarte 844 brukere på spørreskjemaet, noe som ga en svarprosent på 42.

 Svarene viste at legevaktene får gode tilbakemeldinger fra brukerne på mange områder, spesielt på spørsmål som omhandler kommunikasjon og kontakt med personellet ved legevaktene. Noen eksempler på dette er (prosentandeler som har svart i en av de to beste svarkategoriene; i stor eller svært stor grad): 

  • 88 % av brukerne oppga at de forsto  legen på legevakten
  • Spørsmålet om i hvilken grad brukeren forsto det som ble sagt fikk også best tilbakemelding når brukerne vurderte  telefonkontakten med legevaktene og sykepleierne på legevaktene. For eksempel oppga 89 % av brukerne oppga at de forsto personen de snakket med på telefonen
  • 82 % av brukerne oppga at legene på legevakten tok de på alvor

 På noen områder rapporterte brukerne dårligere erfaringer, spesielt knyttet til tilgjengelighet og organisering. Noen eksempler på dette er (prosentandeler som har svart i en av de tre dårligste svarkategoriene; ikke i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad):

  •  66 % av brukerne rapporterte at de ikke fikk tilfredsstillende informasjon om hvor lenge de måtte regne med å vente på venterommet
  • Over 50 % av brukerne opplevde at ventetiden på venterommet ikke var akseptabel.
  • 27 % av brukerne oppga at de måtte vente én time eller lenger fra de ankom legevaktlokalet til de kom inn til undersøkelse eller behandling
  • 37 % av brukerne opplevde at organiseringen av legevaktene hadde et forbedringspotensial

  Undersøkelsen viste også at det var store forskjeller mellom legevaktene som deltok, både på indekser og enkeltspørsmål.  I undersøkelsen sammenlignet vi hver legevakt med snittet for de andre legevaktene (justert for ulik pasientsammensetning).  

Oppfølging av resultater

Undersøkelsen viste at mange pasienter og pårørende har positive erfaringer med legevaktene. Samtidig viser den også flere forbedringsområder, spesielt organisering og ventetid.

 Undersøkelsen viste også at det var store forskjeller mellom legevaktene som deltok, både på indekser og enkeltspørsmål.  I undersøkelsen sammenlignet vi hver legevakt med snittet for de andre legevaktene (justert for ulik pasientsammensetning).

I rapporten presenteres noen tilgjengelige ressurser om kvalitetsforbedring, særlig om forbedring av pasienterfaringer. Målet er at disse ressursene skal være til hjelp for legevaktene i arbeidet med å vurdere og følge opp resultatene.

Kunnskapssenteret og Nklm planlegger å gjennomføre brukererfaringsundersøkelser ved Vakttårn-legevaktene hvert tredje år, neste gang i 2013. Dette betyr at legevaktene kan monitorere utviklingen over tid på ulike områder, og også få et bedre grunnlag for å vurdere om iverksatte tiltak gir bedre erfaringer for pasientene.