Systematisk oversikt
Effekter av tiltak utenfor helsetjenesten for å øke fysisk aktivitet hos voksne
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Fysisk inaktivitet henger sammen med økt risiko for en rekke sykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, type-2-diabetes, kreft og beinskjørhet.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Fysisk inaktivitet henger sammen med økt risiko for en rekke sykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, type-2-diabetes, kreft og beinskjørhet. På verdensbasis beregnes 17 % av befolkningen å være fysisk inaktive og 40 % beregnes å være utilstrekkelig aktive. I Norge anslås 20 % av befolkningen å oppfylle gjeldende anbefalinger om fysisk aktivitet. Ved å øke nivået av fysisk aktivitet i befolkningen kan det således være mulig å forbedre helse.
Hovedfunn
Vi inkluderte ni systematiske oversikter som vi vurderte å ha høy metodisk kvalitet. På bakgrunn av vår oppsummering av resultatene og vurdering av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget for effekter av tiltak for økt fysisk aktivitet, kan vi trekke følgende slutninger:
Individrettede tiltak:
- Sosial støtte og støtte via internett eller telefon bidrar trolig til en økning av fysisk aktivitetsnivå på kort sikt.
- Rådgivning, trening og undervisningsmateriell kan muligens bidra til økt fysisk aktivitetsnivå på kort og lang (> 12 måneder) sikt.
- Elektronisk, individuelt tilpasset støtte, kort rådgivning, bruk av skritteller og programmer for aktiv pendling kan muligens bidra til økt fysisk aktivitetsnivå på kort sikt.
Befolkningsrettede tiltak:
- Bruk av skilt som oppfordrer til å bruke trappa ved heiser og rulletrapper, kampanjer i lokalmiljøet, og forbedret adgang til anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet kan muligens bidra til en liten økning av fysisk aktivitet.
- For kampanjer i media, kampanjer for å fremme gangturer eller sykling til jobb samt overordnet byplanlegging og tilrettelegging av veier og gater kan vi ikke trekke sikre slutninger om hvorvidt tiltakene bidrar til økt fysisk aktivitet.
Sammendrag
Bakgrunn
På verdensbasis beregnes 17 % av befolkningen å være fysisk inaktive og 40 % beregnes å være utilstrekkelig aktive. I Norge anslås 20 % av befolkningen å oppfylle gjeldende anbefalinger om fysisk aktivitet. Fysisk inaktivitet beregnes å forårsake 3,1 % av sykdomsbelastningen for menn og 2, 6 % for kvinner i Norge. Ved å øke nivået av fysisk aktivitet i befolkningen kan det således være mulig å forbedre helse.
Gjeldende norske anbefalinger sier at alle voksne mennesker bør, helst hver dag, være fysisk aktive i aerobe aktiviteter i minimum 30 minutter. Perioder av minimum 10 minutter kan samles opp til 30 minutter. Intensiteten bør være minst middels, for eksempel en rask gangtur. I tillegg anbefales øvelser for å vedlikeholde og forbedre muskulær styrke to ganger i uken. Ytterligere helseeffekt kan oppnås ved å øke den daglige mengden eller intensiteten utover dette.
En tidligere oppsummering av effekter av tiltak for å øke fysisk aktivitet viste at dokumentasjonen hovedsakelig gjaldt tiltak innen helsetjenesten, mens tiltak innen lokalmiljøet, på arbeidsplasser, blant eldre, blant minoritetsgrupper og blant personer med fysiske funksjonsnedsettelser ikke var dokumentert i samme utstrekkning.
Vi stilte følgende spørsmål:
Hva er effekten av ulike individrettede og befolkningsrettede tiltak utenfor helsetjenesten for å øke fysisk aktivitet 1) hos voksne generelt og 2) hos grupper i befolkingen som i gjennomsnitt antas å ha et lavere fysisk aktivitetsnivå og dårligere helse, f. eks. eldre, personer med innvandrerbakgrunn (ikke-vestlige), og personer med funksjonsnedsettelser?
Metode
Vi søkte systematisk etter litteratur i følgende databaser: CDSR i Cochrane Library, CRD DARE, CRD HTA, MEDLINE, EMBASE, PsychInfo, Sociological Abstracts, SCI – EXPANDED. Vi søkte også i referanselister til inkluderte oversikter. Vi søkte etter litteratur med følgende studiedesign: Systematiske oversikter med høy metodisk kvalitet som inkluderte kontrollerte studier (randomiserte kontrollerte forsøk, kvasi-randomiserte forsøk, kluster-randomiserte forsøk, kluster kvasi-randomiserte forsøk, kontrollerte avbrutte tidsserieanalyser eller avbrutte tidsserieanalyser, kontrollerte før-etter studier).
To prosjektmedarbeidere gjorde uavhengige vurderinger av oversikter for inklusjon og av de inkluderte oversiktenes kvalitet. Til dette brukte vi inklusjonskjema og sjekklister. Vi oppsummerte resultatene i tekst og tabeller. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen ble vurdert ved GRADE.
Resultat
Vi identifiserte 1461 publikasjoner. Etter å ha vurdert titler, sammendrag og artikler i fulltekst og vurdert metodisk kvalitet, fant vi ni systematiske oversikter som oppfylte våre inklusjonskriterier. Til sammen inkluderte studiene mer enn 136,000 personer. I tillegg inkluderte studiene i en av oversiktene mer enn 470,000 individuelle observasjoner av valg av trapper, rulletrapper eller heis.
Tiltakene inkluderte: Rådgivning, trening og undervisningsmateriell; tiltak tilpasset spesifikke populasjoner; sosial støtte; elektronisk, individuell tilpasset støtte; kort rådgivning; støtte via internett eller telefon; undervisning og trening i gruppe; bruk av skritteller; programmer for å oppmuntre til aktiv pendling; programmer for å oppmuntre til bildeling; bruk av skilt ved heiser og rulletrapper som oppfordrer til å bruke trappa; individualisert markedsføring (IndiMark®) av miljøvennlige transportmåter til husholdninger; kampanjer i media; kampanjer i lokalmiljøet; forbedret adgang til anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet; overordnet byplanlegging og tilrettelegging av veier og gater.
De systematiske oversiktene rapporterte utfall av tiltak som nettoforandring av fysisk aktivitet i absolutte (prosentpoeng, minutter brukt på fysisk aktivitet) eller relative (prosent) tall.
Etter at resultatene som ble rapporterte ble integrert med vurderingen av kvaliteten på den samlede dokumentasjonen for hvert tiltak og utfall (GRADE) er det to individrettede tiltak som vi kan si trolig øker fysisk aktivitet: 1) sosial støtte, og 2) støtte via internett eller telefon. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen for disse tiltakene ble vurdert til moderat. Det betyr at det er sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet og at videre forskning sannsynligvis vil endre estimatet. Fem individrettede tiltak øker muligens fysisk aktivitet noe: 1) rådgivning, trening og undervisningsmateriell, 2) elektronisk, individuelt tilpasset støtte, 3) kort rådgivning, 4) bruk av skritteller, og 5) programmer som oppmuntrer til aktiv pendling. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen for disse fem tiltakene ble vurdert til lav. Det betyr at det er svært sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet og at videre forskning sannsynligvis vil endre estimatet. Tre befolkningsrettede tiltak øker muligens fysisk aktivitet noe: 1) Bruk av skilt ved heiser og rulletrapper som oppfordrer til å bruke trappa, 2) kampanjer i lokalmiljøet og 3) forbedret adgang til anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen for disse tre tiltakene og utfallene ble vurdert til lav. For andre tiltak og utfall vurderte vi kvaliteten på dokumentasjonen til svært lav. Det betyr at vi ikke kan trekke konklusjoner om hvorvidt tiltakene bidrar til økt fysisk aktivitet. Vi mangler god dokumentasjon om effekter av tiltak for økt fysisk aktivitet rettet mot arbeidsplasser, innen policy og praksis for transport og reiser og innen idrettsorganisasjoner for å øke deltakelse i idrett.
Diskusjon
Vår systematiske kunnskapsoversikt har besvart spørsmål om effekter av individrettede og befolkningsrettede tiltak utenfor helsetjenesten. Totalt er mer enn 120 primærstudier inkludert i de systematiske oversiktene vi har med i denne oversikten, hvilket er et betydelig kunnskapsgrunnlag. Det er hovedsaklig to forhold som på tvers av studiene har bidratt til at vi har gradert ned kvaliteten på den samlede dokumentasjonen: studiekvalitet og manglende presisjon i effektestimatene.
Konklusjon
På bakgrunn av vår oppsummering av resultatene og vår vurdering av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget for effekter av tiltak for økt fysisk aktivitet utenfor helsetjenesten kan vi trekke følgende slutninger:
Individrettede tiltak:
- Sosial støtte og støtte via internett eller telefon bidrar trolig til en økning av fysisk aktivitetsnivå på kort sikt.
- Rådgivning, trening og undervisningsmateriell kan muligens bidra til økt fysisk aktivitetsnivå på kort og lang (> 12 måneder) sikt; elektronisk, individuelt tilpasset støtte, kort rådgivning, bruk av skritteller og programmer for aktiv pendling kan muligens bidra til økt fysisk aktivitetsnivå på kort sikt.
- For forskjellige tiltak tilpasset til spesifikke populasjoner, undervisning og trening i gruppe, og initiativ for å oppmuntre til bildeling i nabolaget, vurderte vi kvaliteten på dokumentasjonen til svært lav. Dette betyr at vi ikke kan trekke sikre konklusjoner om hvorvidt tiltakene bidrar til økt fysisk aktivitet.
- Vi mangler god dokumentasjon om effekter av tiltak for økt fysisk aktivitet rettet mot arbeidsplasser.
Befolkningsrettede tiltak:
- Bruk av skilt ved heiser og rulletrapper som oppfordrer til å bruke trappa, kampanjer i lokalmiljøet, og forbedret adgang til anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet kan muligens bidra til en liten økning av fysisk aktivitet.
- For kampanjer i media, kampanjer for å fremme gangturer eller sykling til jobb samt overordnet byplanlegging og tilrettelegging av veier og gater, kan vi ikke trekke sikre slutninger om hvorvidt tiltakene bidrar til økt fysisk aktivitet.
- Vi mangler informasjon om tiltak innen policy og praksis for transport og reiser og tiltak innen idrettsorganisasjoner for å øke deltakelse i idrett.
Vi vurderer at konklusjonene er gyldige for voksne generelt, men ikke nødvendigvis for grupper i befolkingen som i gjennomsnitt antas å ha et lavere fysisk aktivitetsnivå og dårligere helse, f. eks. eldre, personer med innvandrerbakgrunn (ikke-vestlige) og personer med funksjonsnedsettelser.