Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Systematisk oversikt

Effekt av tiltak for å fremme et sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet, spesielt i grupper med lav sosioøkonomisk status.

  • Utgitt: 2008
  • Forfattere: Smedslund G, Steiro AK, Winsvold A, Hammerstrøm KT.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1890-1298
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-198-8

Denne rapporten er andre del av en kunnskapsoppsummering om effekt av tiltak for å redusere sosial ulikhet i helse. Denne rapporten vurderer tiltak som fremmer et sunt kosthold og økt fysisk aktivitet overfor ulike sosioøkonomiske grupper. Den første rapporten vurderte røykeslutt-tiltak.


Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Bakgrunn
Denne rapporten er andre del av en kunnskapsoppsummering om effekt av tiltak for å redusere sosial ulikhet i helse. Denne rapporten vurderer tiltak som fremmer et sunt kosthold og økt fysisk aktivitet overfor ulike sosioøkonomiske grupper. Den første rapporten vurderte røykeslutt-tiltak.

Problemstillinger
Undersøke effekten av tiltak for å fremme:
1) et sunt kosthold blant ulike sosioøkonomiske grupper
2) et sunt kosthold blant grupper med lavere sosioøkonomisk status
3) økt fysisk aktivitet blant grupper med ulik sosioøkonomisk status og
4) økt fysisk aktivitet blant grupper med lavere sosioøkonomisk status.

Metode
Vi søkte systematisk etter litteratur i internasjonale forskningsdatabaser, valgte ut studier som oppfylte våre inklusjonskriterier, vurderte kvaliteten og oppsummerte resultatene.

Resultater
Vi har oppsummert resultatene fra fem kunnskapsoppsummeringer og 14 randomiserte kontrollerte studier (RCT). Fire av de 14 RCTene sammenlignet resultater for ulike sosioøkonomiske grupper, mens 10 av RCTene omhandlet grupper med lavere sosioøkonomiske g. Vi definerte seks hovedmålgrupper for tiltakene: 1. barn. 2. besøkende i supermarkeder. 3. innvandrere/minoriteter. 4. befolkning i fattige områder. 5. kronisk syke personer/personer i risikogrupper. 6. arbeidstakere/arbeidsløse. På grunn av lav kvalitet på dokumentasjonen er det ikke grunnlag for å konkludere om effekt/manglende effekt av tiltakene i noen av målgruppene.

Konklusjon
På dette området er det få studier som rapporterer effekter separat for grupper med lav sosioøkonomisk status. Studiene er i tillegg av så lav kvalitet at vi ikke har grunnlag for å trekke noen konklusjoner om effekten av tiltak for å utjevne sosioøkonomiske forskjeller i kosthold og fysisk aktivitet. Det samme gjelder for studier av grupper med lavere sosioøkonomiske status.

Sammendrag

Bakgrunn
Undersøkelser fra Norge og en rekke andre industrialiserte land, viser at grupper med lavere sosioøkonomisk status har et helsemessig dårligere kosthold enn grupper med høyere sosioøkonomiske status. I følge en nylig utkommet rapport fra Statistisk sentralbyrå oppgir over 26 % av personer med bare grunnskoleutdanning at de aldri mosjonerer. Blant de med høyere akademisk utdanning gjelder dette bare 7 %. Av de med bare grunnskole mosjonerer 41 %, og av de med høyere akademisk utdanning trener 62 % minst to ganger i uken.

Problemstilling
Undersøke effekten av tiltak for å fremme:
1) et sunt kosthold blant ulike sosioøkonomiske grupper,
2) et sunt kosthold blant grupper med lavere sosioøkonomisk status
3) økt fysisk aktivitet blant ulike sosioøkonomiske grupper og
4) økt fysisk aktivitet blant grupper med lavere sosioøkonomisk status.

Kunnskapsoppsummeringen skal være et grunnlagsdokument i forbindelse med Sosial- og helsedirektoratets arbeid med tiltak overfor aktuelle målgrupper, og identifisere behovet for nasjonal virkemiddelforskning.

Metode
Vi har foretatt en gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for effekten av tiltak i forhold til kosthold og fysisk aktivitet i grupper med ulik sosioøkonomisk status. Vi utførte systematiske litteratursøk etter effektstudier i databasene Medline, Embase, Cochrane Library, PsychInfo, Cinahl, Social Abstracts, Sociological Abstracts, Eric, International Bibliography of the Social Sciences, Social Sciences Citation Index, Social Care Online, C2- SPECTR, SveMed, BiblioMap, Bibsys og Google Scholar til og med april 2007. Relevans og studiekvalitet er vurdert i henhold til Kunnskapssenterets metodebok.

Vi inkluderte systematiske oversikter og randomiserte, kontrollerte forsøk (RCT) der måle med tiltakene var et sunnere kosthold og/eller økt fysisk aktivitet i grupper med lav sosioøkonomisk status, og reduksjon i forskjeller i disse utfallene mellom grupper med ulik sosioøkonomisk status.

Resultater
Totalt fem systematiske oversikter og 14 enkeltstudier er inkludert i rapporten. Vi fant en rekke studier som rapporterte sosioøkonomiske data ved oppstarten av tiltaket (baseline), men som ikke har brukt bakgrunnsvariabler som inntekt og utdanning til å gjennomføre analyser av forskjeller i effekt mellom sosioøkonomiske grupper. Disse studiene hadde utvilsomt vært nyttig for denne kunnskapsoppsummeringen, men må ekskluderes fordi effekt av tiltak i ulike sosioøkonomiske grupper ikke er dokumentert. Vi har valgt å kategorisere de inkluderte studiene etter målgruppe for tiltak.

Målgruppe 1: barn
Målgruppe 2: besøkende i supermarkeder
Målgruppe 3: innvandrere, minoriteter
Målgruppe 4: befolkning i fattige områder
Målgruppe 5: kronisk syke personer og personer i risikogrupper
Målgruppe 6: arbeidsplasser, arbeidsløse

Grunnet manglende metodisk kvalitet på dokumentasjonen gir denne kunnskapsoppsummeringen ikke grunnlag for å konkludere med effekt/manglende effekt i noen av målgruppene.

Konklusjon
Vi har identifisert få studier, og disse studiene har generelt lav metodisk kvalitet. Det viktigste med denne oversikten er at vi har identifisert et stort kunnskapsgap. Det vil være viktig å se nærmere på tiltak som er spesielt designet for grupper med lavere sosioøkonomisk status.

Generelt er det lite virkemiddelforskning overfor grupper med lavere sosioøkonomisk status. I effektstudier innsamles bakgrunnsdata ved oppstarten av studien (baseline), og det er derfor mange studier som rapporterer sosioøkonomiske data for å vurdere om gruppene er sammenlignbare. Vi har identifisert at det er behov for i større grad å analysere sosioøkonomiske forskjeller for effekt av tiltak med utgangspunkt i foreliggende undersøkelser, eller eventuelt gjennomføre nye studier.

Det kunne ha vært gjennomført analyser av eksisterende data fra effektstudier med utgangspunkt i studienes rapportering av bakgrunnsdata, men dette er en tidkrevende prosess og det er praktisk vanskelig å gjennomføre.