2020-tallene fra Medisinsk fødselsregister
Artikkel
|Oppdatert
Covid-19-pandemien har utløst mange spørsmål hos gravide og deres partnere, helsepersonell og helsemyndighetene. Tallene fra Medisinsk fødselsregister for 2020 viser at norsk fødselshjelp er stabil, og heller fortsetter positive trender mot enda bedre helse for kvinner og barn.
Få gravide i Norge har vært innlagt på sykehus på grunn av covid-19-infeksjon. Kvinner uten andre risikofaktorer i svangerskapet har født til termin og ingen nyfødte har hatt behov for innleggelse på barneavdeling på grunn av covid-19, se Utvidet datainnsamling av gravide med covid-19.
Oppdaterte tall i statistikkbanken
Medisinsk fødselsregister (MFR) har framskutt sin tradisjonelle årlige publisering av statistikk for å gi oppdatert informasjon om hvordan fødselshjelpen i 2020 artet seg.
Det er kun få opplysninger fra 2020 som mangler. I all hovedsak dreier det seg om grundige undersøkelser rundt dødfødsler, og opplysning fra opphold ved barneavdeling hos for tidlig fødte barn (premature barn) som ble født sent på året.
Fødselstallene sank ytterligere
Fødselstallene viser en ytterligere nedgang sammenlignet med tidligere år. For 2020 sank fødselstallet med 2,9 prosent sammenlignet med 2019 (se figur 1).
Per 1000 kvinner har antall fødsler aldri vært lavere. 43,8 i 2020 mot 51 i 1984 (se figur 2).
– Forklaringene på dette er mangslungne, og vi vet ikke den konkrete årsaken, sier overlege Ferenc Macsali ved Folkehelseinstituttet.
Figur 1. Fødselstall for 1967-2020
Kilde: Folkehelseinstituttet, MFR
Figur 2. Antall fødsler per 1000 kvinner for 1970-2020
Kilde: Folkehelseinstituttet, MFR
Størst nedgang i Nord-Norge
Nedgangen i fødselstall er aller størst i Nord-Norge. Der faller fødselstallet i 2020 med hele 4,9 prosent sammenlignet med 2019. I Tromsø er det fall på 5 prosent og i Bodø på 8,6 prosent. Sandnessjøen har det aller største fallet på 14,1 prosent.
Gjennom 20 år har fødselstallene i Nord-Norge falt fra over 6000 i år 2000 til like i overkant av 4000 i 2020. Dette er en prosentvis nedgang som ingen andre regioner har sett. Det er også nedgang i resten av landet, men ikke i like stor grad.
Ikke påvirket av pandemien
Dette er tall som fremdeles stort sett er upåvirket av covid-19, siden de fleste av disse kvinnene ble gravide før covid-19-pandemien. Først i november og desember 2020 begynner kvinner som ble gravide i mars 2020 å være til termin. Premature fødsler vil ha funnet sted høsten 2020, men de utgjør en mindre andel.
Ingen endring i andelen prematurt fødte
Tallene fra MFR viser ingen endring av andelen premature eller ekstremt prematurt fødte for 2020, ei heller i perioden med full nedstenging våren 2020. Andelen for 2019 var 0,21 prosent og for 2020 0,20 prosent. I denne sammenhengen betyr for tidlig fødsel at fødselen starter av seg selv for tidlig, og ikke at fødselen settes i gang for tidlig fordi kvinnen er syk.
Figur 3. Svangerskapslengde kortere enn 28 uker i Norge i 2020, sammenlignet med tidligere år
Kilde: Folkehelseinstituttet, MFR
Nedgang i andel premature fødsler i andre land
Tidlig i pandemien viste rapporter fra noen andre land en nedgang i forekomsten av for tidlig fødsel hos kvinner som ikke hadde covid-19.
Spesielt ble det vist fra Danmark at andelen ekstremt premature fødte, det vil si barn født før svangerskapsuke 28, gikk ned med 90 prosent under perioden med nedstenging av samfunnet i mars og april 2020.
I andre land har en spekulert på om mindre stress (mer hjemmekontor) og mindre infeksjonstrykk, som følge av smittevernrådene og -tiltakene, bidrar til nedgangen i premature fødsler.
Liten nedgang i antall dødfødte og neonatale dødsfall
I 2020 er det en liten nedgang i tallene for dødfødte og neonatalt døde, det vil si barn som dør i løpet av de første fire ukene etter fødselen, samlet.
– På verdensbasis er dette ekstremt gode tall. Fortsatt god fødselsomsorg og nyfødtomsorg er med all sannsynlighet forklaringen. En ytterligere nedgang er ønskelig, men å oppnå dette krever hardt og konsentrert arbeid i hele helsetjenesten, sier Ferenc Macsali.
Under pandemien har det fra andre land vært rapportert en frykt for at kvinner utsetter å kontakte helsevesenet under svangerskapet, for eksempel i tilfeller der kvinnen kjenner lite liv fra barnet. Dette synes ikke å være tilfelle i Norge.
Figur 4. Dødfødte og barn som døde før og etter fødselen, målt i antall per 1000 fødte, i årene 2011 til 2020. Dødfødtperioden er rett før og under fødsel, mens neonatalperioden er nyfødtperioden, inntil 28 dager etter fødselen.
Kilde: Folkehelseinstituttet, MFR
Fødsler utenfor institusjon
Tallene for 2020 viser en liten økning i både planlagte og ikke-planlagte fødsler hjemme, mens fødsel under transport er på samme nivå som i 2019. Det er små tall og derfor viktig å tolke variasjon fra år til år med varsomhet.
Totalt ble det rapportert 338 ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon i 2020. Disse fødslene forekom hyppigst i Trøndelag (1,2%), Møre og Romsdal (1,1%) og Innlandet (1%).
Til sammen 167 kvinner fødte ikke-planlagt hjemme. Slike fødsler forekom hyppigst i Innlandet (0,45%), Trøndelag (0,4%), Rogaland (0,4%) og Viken (0,4%).
Andelen kvinner som valgte å føde planlagt hjemme økte fra 0,18 prosent til 0,20 prosent.
– Muligens kan restriksjoner på partners tilstedeværelse under induksjon, fødsel og barseltid under pandemien ha spilt en rolle, sier Ferenc Macsali.
Figur 5. Andelen i prosent av fødte utenfor institusjon, ikke-planlagte og planlagte fødsler, for årene 2011 til 2020
Kilde: Folkehelseinstituttet, MFR
Ytterligere nedgang i liggetid på barsel
I 2020 har liggetiden på barsel gått ytterligere ned, fra 2,8 døgn i 2019 til 2,6 døgn i 2020. Det er nedgang i liggetiden i alle regioner, og heller ingen forskjell mellom universitetssykehusene og mindre sykehus.
– Vi vet at kvinnene ikke har fått ha med seg sin partner annet enn under selve fødselen i deler av pandemiperioden, og at det har vært restriksjoner rundt partners tilstedeværelse. Det er derfor grunn til å tro at kvinnene raskere ønsket utskrivelse fordi de ville hjem, muligens også på grunn av covid-19-situasjonen, sier Ferenc Macsali.
Figur 6. Gjennomsnittlig liggetid (døgn) for mor etter fødselen for perioden 2011–2020
Kilde: Folkehelseinstituttet, MFR
Keisersnitt
Den nasjonale forekomsten av keisersnitt har en svakt synkende tendens gjennom de siste 10 år, og var i 2020 nede på 15,8 prosent. Forholdet mellom planlagte og akutte keisersnitt er også helt stabilt. Omtrent en tredel av keisersnittene er planlagte og to tredeler akutte.
Figur 7. Andelen keisersnitt, planlagte (elektive) og akutte, av alle fødsler, årene 2011–2020
Kilde: Folkehelseinstituttet, MFR
Stadig flere igangsatte fødsler
I 2020 steg andelen av igangsatte fødsler ytterligere, og 27,1 prosent av alle fødsler ble igangsatt.
– Dette tror vi ikke har noen sammenheng med covid-19, fordi det er en nasjonal trend som har vedvart i et tiår. Som tidligere ser vi, at til tross for økning i andel igangsatte fødsler, stiger ikke andelen keisersnitt, sier Macsali.
I Norge går debatten om hvorvidt det vil være riktig å tilby induksjon, det vi si igangsatt fødsel, fra uke 41 hos alle kvinner. Dette vil så fall bli gjort for å unngå dødfødslene som inntreffer etter uke 41.
- Les mer om dette i kapittelet «Induksjon av fødsel i svangerskap som går over termin» i artikkelen 2019-tallene fra Medisinsk fødselsregister – del 2
Figur 8. Andelen igangsatte (induserte) fødsler for årene 2011–2020
Kilde: Folkehelseinstituttet, MFR
Stabil forekomst av svangerskapsforgiftning
Forekomsten av svangerskapsforgiftning (preeklampsi) i Norge er i 2020 stabil sammenlignet med tidligere år. Forekomsten av tidlig preeklampsi før uke 34 ligger på 0,4 prosent, mens preeklampsi, både tidlig og sen, ligger på 2,6 prosent.
Forekomsten av alvorlig preeklampsi som HELLP-syndrom og eklampsi viser også stabile tall. HELLP-syndrom er en form for svangerskapsforgiftning som innebærer høy risiko for alvorlige komplikasjoner hos mor og foster.
Figur 9. Antall tilfeller per 1000 fødsler av preeklampsi (svangerskapsforgiftning) og tidlig preeklampsi for årene 2011–2020
Kilde: Folkehelseinstituttet, MFR
Figur 10. Antall tilfeller av HELLP og eklampsi per 1000 fødsler årene 2011–2020
Kilde: Folkehelseinstituttet, MFR
Gravide blir stadig eldre
Mors gjennomsnittlige fødealder fortsetter å øke fra 31,3 år i 2019 til 31,4 år i 2020.
Figur 11. Gjennomsnittlig fødealder for mor for årene 2011–2020, for alle og for førstegangsfødende
Kilde: Folkehelseinstituttet, MFR
Utvidet datainnsamling av gravide med covid-19
Medisinsk fødselsregister har samlet inn data om gravide med covid-19 som ble innlagt ved sykehus under pandemien. Denne utvidede datainnsamlingen er hjemlet i forskriften for Medisinsk fødselsregister. Informasjonen under er hentet fra denne utvidede datainnsamlingen. Dette er foreløpige tall som publiseres på grunn av samfunnsrelevans, men der ytterligere kvalitetssikring vil kunne føre til endringer.
I perioden mars til desember 2020 hadde 52 gravide eller barselskvinner med positiv test for covid-19 vært innlagt på sykehus, og 48 av dem hadde født ved utgangen av desember. Flertallet ble testet på grunn av milde symptomer eller kjent risiko for covid-19-smitte. Risiko for innleggelse med covid-19 var 1 per 1000 fødsler. De fleste ble innlagt for fødsel eller for undersøkelse og behandling av andre risikofaktorer og sykdom i svangerskapet.
11 kvinner (21,5 %) ble overvåket eller fikk behandling for covid-19, tilsvarende 0,2 innleggelser per 1000 fødsler på grunn av covid-19.
Blant alle kvinner med positiv covid-19-test, uavhengig av årsak til innleggelsen, var det ett tilfelle av dødfødsel. Dødsårsaken er foreløpig ikke fastslått.
Blant kvinnene som var gravide med ett barn og ble innlagt på grunn av covid-19 fødte alle etter 37 ukers svangerskapsvarighet. Det ble utført to keisersnitt av andre årsaker enn covid-19. Ingen nyfødte hadde behov for overvåking ved barneavdeling eller nyfødtintensiv på grunn av covid-19. De fleste kvinnene valgte å amme.
I perioden mars til juni 2020 ble det ikke meldt om gravide med covid-19 som hadde behov for behandling med respirator eller hjertelungemaskin i intensivavdeling til Medisinsk fødselsregister. Dette samsvarte med funn i intensivregisteret fra samme periode.
Fødeland utenfor Europa
26 (51%) av de gravide med covid-19 som ble innlagt på sykehus var født utenfor Europa.
– Vi kjenner ikke årsaken til at personer med innvandrerbakgrunn har høyere forekomst av covid-19 og flere innleggelser, og dette er trolig sammensatt. Men det kan uansett tyde på at det er viktig å nå bredt ut til alle gravide og opplyse om smitteverntiltak, sier overlege Hilde Engjom ved Folkehelseinstituttet.
Medisinske risikofaktorer
Både fødende og gravide innlagt på grunn av covid-19 hadde gjennomsnittsalder i underkant av 33 år. Andelen gravide som hadde fedme (kroppsmasseindeks 30 eller høyere) ved svangerskapets start var 14 prosent blant kvinnene som ble innlagt for fødsel, og 18 prosent blant gravide innlagt på grunn av covid-19. De fleste kvinnene hadde ikke kjent kronisk sykdom før svangerskapet.
Kvalitetskontroll av meldinger om gravide med covid-19 som ble innlagt
Arbeidet med å dokumentere kvaliteten av den utvidede datainnsamlingen med kobling til andre nasjonale registre pågår.
Mangler informasjon om influensavaksinasjon
Vaksine mot sesonginfluensa er anbefalt alle gravide i andre og tredje trimester, og for noen grupper tidlig i svangerskapet.
– Det er viktig at opplysninger om at kvinnen er vaksinert, eller grunnen til at hun ikke er det, er lett tilgjengelig for helsepersonell, sier Hilde Engjom.
Den utvidede datainnsamlingen viser at informasjon om vaksine føres ulikt på helsekort for gravide – informasjon om influensavaksinasjon for 2019/2020 og 2020/2021 var generelt lite tilgjengelig.
– Videre oppfølging av dette vil være viktig i forkant av både sesonginfluensa og mulig influensapandemi i framtiden, sier Engjom.
Disse fortjener særskilt takk
Medisinsk fødselsregister vil særskilt takke alle lokale kontaktpersoner som har svart på forespørsler og rapportert om gravide med covid-19 som blir innlagt i sykehus: Marit Heggdal, Brigitte Sanda, Elisabeth Magnussen, Hilde Christin Lie, Sølvi Lomsdal, Maria Hove, Åse Nordstrønen, Sindre Grindheim, Kristin Løwall, Karen Klepsland Mauland, Birte Haugland, Katharina Laine, Anne Flem Jakobsen, Anne Hedvig Pfeffer, Rebecka Dalbye, Kristine Espedal Kaada, Kristin Amalie Urnes, Bassam Odicho, Karen Mauland, Randi Mette Steen, Åse Turid Svoren, Rune Karlsholm Rise, Helena Erlandsson, Cecilie Lysgård, Siri Kojen Andersen, Tina Eilertsen, Sølvi Hestnes, Bente Hjelseth, Siri Strand Pedersen, Branislav Rosic, Heidi Frostad Sivertsen, Linda Sandsund, Lisa Jakobsen, Marianne Solhaug, Hallvard Fjelltun, Kari Fiske, Nina Herholdt Høyer, Hilde Bjerkan, Guro Stokke, Damia Al-Heeti, Stig Rekkedal Hill, Elisabeth Urstad, Karin Lillejord Kristoffersen, Bjørg Else Wallumrød, og Anne Grønnevik.
Medisinsk fødselsregister takker Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ved Oslo universitetssykehus, Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssykehus, Den norske jordmorforening og Norsk gynekologisk forening for bidrag til å tilpasse datainnsamlingen om gravide med covid-19 til norske forhold. National Perinatal Epidemiology Unit ved Universitetet i Oxford og International Obstetric Survey Systems (INOSS) har utformet rammeverket som benyttes.
Forfatterne av denne artikkelen er fagfolk ved Folkehelseinstituttet, Bergen; Ferenc Macsali, Hilde Engjom, Kristine Stangenes, Kari Klungsøyr og Pétur B. Júlíusson, avdeling for helseregisterforskning og -utvikling, og Olaug Askeland, avdeling for helseregistre
