Mange har god helse, men økonomiske vansker gir økte belastninger
Nyhet
|Publisert
De fleste voksne i Norge har god helse og høy livstilfredshet. Samtidig viser resultatene fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 at flere rapporterer om søvnvansker, psykiske plager og mindre støtte fra andre. Dette gjelder særlig i gruppene som oppgir å ha økonomiske utfordringer.
Nesten tre av fire voksne i Norge vurderer sin egen helse som god eller svært god, og tilfredsheten med livet er fortsatt høy. Undersøkelsen viser samtidig en mindre gunstig utvikling på flere sentrale områder sammenliknet med pilotundersøkelsen fra 2020. Dette gjelder blant annet psykiske plager, søvnvansker, sosial støtte og økonomiske vansker.
– Flere i yrkesaktiv alder rapporterer om psykiske plager og søvnvansker sammenliknet med 2020, samtidig som færre oppgir å ha høy grad av sosial støtte. Det gjelder særlig aldersgruppene 30 til 59 år, sier Guri Rørtveit, direktør ved Folkehelseinstituttet.
Den nasjonale folkehelseundersøkelsen er en landsdekkende spørreundersøkelse fra FHI om helse, livskvalitet, psykiske plager, søvn, levevaner og levekår i den voksne befolkningen. Undersøkelsen skal følge utviklingen årlig over tid på tvers av fylker og befolkningsgrupper.
Mange har det bra, men flere rapporterer om belastninger
I 2025 oppga 73 prosent av de voksne at de har god eller svært god helse. Livstilfredsheten var 7,2 på en skala fra 0 til 10. Samtidig hadde 29 prosent psykiske plager, 14 prosent rapporterte søvnproblemer som tilsvarer kroniske søvnvansker, 12 prosent rapporterte høy grad av ensomhet, og kun 31 prosent oppga høy grad av sosial støtte. Resultatene tegner dermed et blandet bilde: mange har det bra, men på en del områder ser vi en ugunstig utvikling sammenliknet med pilotundersøkelsen fra 2020.
Endringer er tydeligst blant 30–59-åringer
Sammenlignet med 2020 har utviklingen vært ulik i de ulike aldersgruppene, og endringene er tydeligst blant voksne i aldersgruppene 30–44 og 45–59 år. For psykiske plager og søvnvansker er nivået blant de yngste voksne fortsatt høyt, men stabilt, mens i aldersgruppen 30–59 år har andelen med slike plager økt.
Det samme mønsteret går igjen for flere indikatorer. Færre i aldersgruppen 30–59 år oppgir at de har god støtte fra familie, venner og nærmiljø enn i 2020. Ensomhet er samlet sett en stabil faktor, men øker blant 30–44-åringer.
Økonomiske vansker påvirker helsen
I perioden 2020 til 2025 har andelen som opplever at det er vanskelig å få pengene til å strekke til, økt tydelig fra 16 til 22 prosent. Økningen gjelder både kvinner og menn, og den sees i alle aldersgrupper.
Personer som oppgir økonomiske vansker, rapporterer oftere om psykisk belastning, mer søvnproblemer, lavere livstilfredshet, mindre sosial støtte og mer ensomhet, og de kommer dårligere ut på flere viktige helseindikatorer.
Det er særlig yngre voksne som oppgir at økonomien er blitt trangere. Rundt 3 av 10 i alderen 18 til 44 år opplever at det er vanskelig å få pengene til å strekke til i hverdagen. Også blant 45–59-åringer har denne andelen økt tydelig siden 2020.
– Økt økonomisk press kan være en viktig del av forklaringen på at flere i yrkesaktiv alder rapporterer psykiske plager og søvnvansker, særlig i livsfaser med store forpliktelser, sier Rørtveit.
Må følge med på utviklingen
Resultatene må tolkes med varsomhet. Rapporten understreker at sammenligninger mellom 2020 og 2025 kan reflektere både reelle endringer i befolkningen og metodeforskjeller mellom undersøkelsene, blant annet fordi pilotundersøkelsen ble gjennomført under pandemien og fordi design og vekting ikke er helt identiske i de to undersøkelsene.
– Vi ser flere utviklingstrekk som peker i samme retning på tvers av temaer og befolkningsgrupper. Det styrker vår oppfatning av at vi må følge utviklingen videre, avslutter Rørtveit.
Om studien
Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 bygger på en landsdekkende digital spørreundersøkelse blant personer 18 år og eldre bosatt i Norge. 100 000 personer ble invitert, og 28 435 samtykket til deltakelse, noe som gir en svarprosent på 28,4 prosent. Det ble trukket et forsterket utvalg blant utvalgte landbakgrunner, og svarprosenten varierte betydelig mellom disse. Resultatene er vektet for å ta hensyn til utvalget og befolkningens sammensetning etter kjønn og alder.