Mange rogalendinger har vondt i ryggen
Forskningsfunn
|Publisert
Nesten halvparten av alle rogalendinger rapporterer korsryggsmerter den siste måneden. Det viser en spørreundersøkelse fra FHI.
Rapporten Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2023 (lenke): Fremgangsmåte og utvalgte resultater presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse med mer enn 17 500 deltakere fra Rogaland fylke. Undersøkelsen ble gjennomført i september/oktober 2023.
– Andelen som rapporterte korsryggsmerter de siste 28 dagene var 43 prosent. Andelen var høyere blant kvinner enn blant menn, og synkende med stigende utdanningsnivå, sier Leif Edvard Aarø, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Andelen som rapporterte nakkesmerter de siste 28 dagene var 41 prosent, langt høyere blant kvinner enn blant menn og svakt synkende med utdanningsnivå blant kvinner.
En av fem til enhver tid plaget av ryggsmerter
- I større befolkningsundersøkelser rapporterer mellom 30 og 50 prosent av alle nordmenn å ha vært plaget av ryggsmerter i løpet av den siste måneden, mens til enhver tid vil omkring én av fem være plaget.
- Tall fra sykdomsbyrdestudien i Norge i 2019 viser at korsrygg- og nakkesmerter er den største enkeltstående årsaken til ikke-dødelig helsetap i Norge.
Kilde: Folkehelserapporten, FHI
Sammenfall med resultater fra 2020
Nokså mange resultater fra 2023-undersøkelsen sammenfaller med resultater fra undersøkelsen i Rogaland i 2020. Som i 2020, kom kvinner bedre ut enn menn på mange av utfallsmålene som dreier seg om helserelatert atferd. Dette gjelder for eksempel kosthold, alkoholbruk og bruk av snus.
– Kvinner kom på begge tidspunkt bedre ut på noen av de utfallsmålene som handlet om relasjoner til andre. De skåret for eksempel gjennomsnittlig høyere enn mennene på «støttende og givende sosiale relasjoner» og på tillit til andre. En høyere andel kvinner enn menn oppgav høy grad av sosial støtte, sier Aarø.
Bedre helse blant de med høyere utdanning
Ettersom utdanningsnivået stiger, viser de helsemessige resultatene generelt en positiv trend. Dette gjelder ikke bare helserelatert atferd, men også sosiale relasjoner, livskvalitet og deltakelse i aktiviteter. Imidlertid øker alkoholforbruket ved høyere utdanningsnivå selv om mengden alkohol som inntas per økt reduseres.
Negativ trend
Dessverre viser sammenligningen mellom 2020 og 2023 en generelt negativ trend for husholdningenes selvopplevde økonomi, livskvalitet, psykiske problemer og sosiale relasjoner.
Det er lite sannsynlig at disse endringene over tid bare har funnet sted i Rogaland. Tall fra andre undersøkelser, blant annet fra FHUS-undersøkelsene i Innlandet og Agder 2023, tyder på at tilsvarende endringer har funnet sted også i andre fylker og kanskje i landet som helhet.
– Hvis disse endringene gjenspeiler faktiske endringer som har funnet sted i den voksne befolkningen, bør vi følge utviklingen over tid og vurdere hva som kan gjøres. Dersom vi skal foreslå mulige forklaringer på endringene vi har funnet, er det nærliggende å peke på faktorer som COVID-19-pandemien, økte renter og priser, og informasjonsstrømmen rundt konflikter og kriger. Hva som har hatt betydning varierer sannsynligvis med utfallsmål og med demografi, sier Aarø.
