Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2023: Fremgangsmåte og utvalgte resultater
Rapport
|Publisert
Rapporten presenterer informasjon som er viktig for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i fylker og kommuner. Viktige tema som inngår er selv-rapportert helse, livskvalitet, skader, helserelatert atferd og lokale forhold som kan ha betydning for folkehelsa.
Sammendrag
Folkehelseundersøkelsene i fylkene (FHUS-ene) gjennomføres for å fremskaffe data om helsestatus, livsstil og levekår blant den voksne befolkningen i fylket. Undersøkelsene har som mål å gi et bilde av folkehelseutfordringer på regionalt og lokalt nivå og bidra til kunnskap som kan brukes i det tverrsektorielle kommunale og fylkeskommunale folkehelsearbeidet. Dataene som samles inn gjør det mulig for fylkeskommuner, kommuner, helseforetak og andre aktører å utvikle og iverksette målrettede folkehelsetiltak og politikk.
Den foreliggende rapporten er basert på analyser av data fra Folkehelseundersøkelsen i Rogaland i 2023. Av de 59 915 inviterte var det 17 621 som deltok i undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 29,4. Andelen kvinner var 49,4 %. Gjennomsnittsalderen var 48,1 år. Andelen som hadde fullført universitets- eller høgskoleutdanning var 46,6 % (vektede tall).
I denne rapporten presenteres bakgrunn, metode, gjennomføring og en del utvalgte resultater. Datainnsamlingen (elektronisk) ble gjennomført av Kantar Public (nå: Verian) på vegne av Folkehelseinstituttet og Rogaland fylkeskommune. Utvalget som ble invitert til å være med var voksne fra 18 år og oppover. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 26. september – 29. oktober 2023.
Oppsummering av funn fra 2020 og 2023
Nokså mange resultater fra 2023 sammenfaller med resultater fra undersøkelsen i Rogaland i 2020. Som i 2020, kom kvinner bedre ut enn menn på mange av utfallsmålene som dreier seg om helserelatert atferd. Dette gjelder for eksempel kosthold, alkoholbruk og bruk av snus.
Kvinner kom på begge tidspunkt bedre ut på noen av de utfallsmålene som handlet om relasjoner til andre. De skåret for eksempel gjennomsnittlig høyere enn mennene på «støttende og givende sosiale relasjoner» og på tillit til andre. En høyere andel kvinner enn menn oppgav høy grad av sosial støtte.
Den gjennomsnittlige skåren på det å føle seg trygg i nærmiljøet var høy både i 2020 og i 2023. Men kvinnene hadde lavere gjennomsnittlig skår enn mennene begge årene. Lavest skår hadde kvinnene i den yngste aldersgruppen.
Både i 2020 og i 2023 kom menn bedre ut enn kvinner på noen av de spørsmålene som dreier seg om psykisk helse (psykiske plager, negative følelser siste syv dager, søvnplager). Kvinner kom bedre ut enn menn på om livet er meningsfylt, som er ett av livskvalitetsmålene.
På utfallsmål som har med psykisk helse, livskvalitet og relasjoner til andre å gjøre, blir det meste bedre med alderen frem til og med aldersgruppen 70-79 år. Dette gjelder for eksempel tilfredshet med livet, positive følelser siste syv dager, tillit til andre, stedstilhørighet og trygghet i nærmiljøet. Gjennomsnittlig skår på psykiske plager, negative følelser siste 7 dager og ensomhet går ned med alderen frem til 70-79.
Det jevne inntaket av alkohol (minst 2-3 ganger per uke) blir mer utbredt med alderen, men antall alkoholenheter en inntar når en drikker og det episodisk høye forbruket avtar med alderen.
Det er jevnt over et konsistent mønster av sammenhenger med utdanning. Jo høyere utdanning, desto helsemessig gunstigere tall. Dette gjelder helserelatert atferd, relasjoner til andre mennesker, livskvalitet og deltagelse i aktiviteter (organiserte og egenorganiserte). Andelen med fedme synker med høyere utdanning. Bare på ett punkt fant vi en sammenheng som gikk i favør av dem med kortere utdanning. Andel som drikker alkohol minst 2-3 ganger per uke øker med utdanningsnivå. Antall alkoholenheter når en drikker går derimot ned med økende utdanning.
En stor andel (89 %) oppgav god eller svært god tilgang til natur, friluftsområder, parker og grøntområder der de bor. Nesten like mange (85 %) oppgav god eller svært god tilgjengelighet til kystlinje/strand. Syv av ti syntes at gang- og sykkelveier er godt eller svært godt utbygde. Det var derimot færre som var fornøyde med tilgangen til offentlig transport. Folk som bor i Nord-Jæren, hvor vi finner byer som Stavanger og Sandnes, syntes å være mest fornøyde med både offentlig transport og gang- og sykkelveier.
Nye funn fra 2023
I spørreskjemaet i 2023 var det blant annet tatt inn noen nye spørsmål om (i) tilgjengelighet til kystlinje/strand, (ii) korsryggsmerter, (iii) nakkesmerter og (iv) fremtidsoptimisme. I spørreskjemaet fra 2020 ble det stilt spørsmål om (v) langvarige sykdommer eller helseproblemer og (vi) funksjonsnedsettelse på grunn av skade, men resultatene på disse utfallsvariablene ble ikke presenterte i hovedrapporten fra undersøkelsen.
Andelen som rapporterte korsryggsmerter siste 28 dager var 43 prosent, høyere blant kvinner enn blant menn og synkende med stigende utdanningsnivå. Andelen som rapporterte nakkesmerter siste 28 dager var 41 prosent, langt høyere blant kvinner enn blant menn og svakt synkende med utdanningsnivå blant kvinner. Gjennomsnittlig skår på fremtidsoptimisme var nokså lik for menn og kvinner og noe økende med utdanningsnivå.
Andel som rapporterte at de hadde hatt nakkesmerter i løpet av de siste 28 dagene, avtar i de eldste aldersgruppene. Samtidig synker naturlig nok framtidsoptimismen en del etter passerte 70 år.
Andelen som rapporterte at hverdagen deres i stor grad er påvirket av langvarige sykdommer eller helseproblemer var 13 prosent, høyere blant kvinner (16 %) enn blant menn (10 %) og synkende med høyere utdanningsnivå. Andelen som svarte at hverdagen deres i stor grad var påvirket av funksjonsnedsettelse på grunn av skade var 6 prosent. Her var kjønnsforskjellen mindre, men gikk i retning av høyere andel blant kvinner enn blant menn. Igjen var andelen synkende med økende utdanningsnivå.
Disse nye funnene fra 2023 supplerer det bildet vi har fra før. Kvinnene har mindre gunstige skår enn menn på noen utfallsmål som er relaterte til helseproblemer, funksjonsnedsettelser og smerter. Og på disse utfallsmålene er økende utdanningsnivå assosiert med gunstigere skårer.
I denne rapporten har vi skilt ut de aller eldste (80+) som en egen gruppe. På en del utfallsmål relatert til helse, livskvalitet og sosiale relasjoner kom disse mindre gunstig ut enn dem i alderen 70-79 år. Antallet deltakere i den eldste gruppen er imidlertid nokså lavt, og tallene derfor noe usikre. Ved å kombinere data fra flere fylker kan vi få et høyere antall observasjoner i den eldste gruppen. Det lave antallet deltakere i den eldste aldersgruppen, særlig blant kvinnene, skyldes blant annet at det er færre blant disse som kan nås digitalt.
Vurdering av økonomien i husholdningen
I denne rapporten har vi for første gang i Rogaland lagt inn vurdering av husholdningsøkonomien som en prediktorvariabel på linje med region, kjønn, alder og utdanning. Jo vanskeligere en mener det er å få pengene i husholdningen til å strekke til, desto mindre gunstig helseatferd (med unntak av det å drikke alkohol 2-3 ganger i uken eller oftere), og desto mer negative utfall på helse, sykdom, sosiale relasjoner og livskvalitet. Sammenhengene er i mange tilfeller svært sterke.
Det målet vi har benyttet er selvsagt forskjellig fra mer objektive mål på økonomisk situasjon som personlig inntekt, husholdningsinntekt eller disponibel inntekt etter at nødvendige utgifter er dekket. Men kanskje er det målet vi har benyttet vel så viktig. Opplevelsen av økonomiske problemer kan ofte være en mer direkte belastende faktor enn mer objektive mål.
Endringer fra 2020 til 2023
På til sammen 13 utfallsmål som dreier seg om selvopplevd økonomisk situasjon, livskvalitet, psykiske plager og relasjoner til andre mennesker finner vi endringer til det verre når vi sammenligner med undersøkelsen fra 2020. Ikke alle endringene er like sterke, men mønsteret er entydig.
Endringer vi finner må tolkes med forsiktighet. Blant annet bidrar en lavere svarprosent i 2023 til å gjøre sammenligningene mer usikre. Vi har i egne analyser av endringer over tid justert for alder og kjønn for å redusere litt av denne usikkerheten.
Det er lite sannsynlig at disse endringene over tid bare har funnet sted i Rogaland. Tall fra andre undersøkelser, blant annet fra FHUS-undersøkelsene i Innlandet og Agder 2023, tyder på at tilsvarende endringer har funnet sted også i andre fylker og kanskje i landet som helhet. Hvis disse endringene gjenspeiler faktiske endringer som har funnet sted i den voksne befolkningen, bør vi følge utviklingen over tid og vurdere hva som kan gjøres. Dersom vi skal foreslå mulige forklaringer på de endringene vi har funnet, er det nærliggende å peke på faktorer som COVID-19-pandemien, økte renter og priser og informasjonsstrømmen rundt konflikter og kriger. Hva som har hatt betydning varierer sannsynligvis med utfallsmål og med demografi.
