Om Folkehelseinstituttets ansvar for vaksineberedskap

Folkehelseinstituttet har ansvar for å sikre vaksineforsyning og vaksineberedskap i henhold til Smittevernloven og har beredskapsansvar for legemiddelgruppen vaksiner, immunglobuliner og sera [1]. Folkehelseinstituttet har grossisttillatelse for disse legemiddelgruppene i følge forskrift om legemiddelgrossister.

Vaksiner, immunglobuliner og sera er biologiske preparater. De har lang leveringstid fra produsent, og det kan være leveringsproblemer. For å sikre stabil forsyning holdes derfor relativt store rullerende beredskapslagre av de vaksinene som brukes rutinemessig, nok til å dekke flere måneders normalt forbruk. I tillegg holdes det beredskapslager av enkelte vaksiner og immunglobuliner som det kan bli behov for ved utbrudd av smittsomme sykdommer eller annen biologisk hendelse, som evt. bioterrorisme. Folkehelseinstituttet har en samarbeidsavtale med andre nordiske land for å bistå hverandre ved mangelsituasjoner på beredskapsvaksiner og immunglobuliner.

Spesielle beredskapspreparater

Noen preparater er bare aktuelle i spesielle situasjoner. Helse- og omsorgsdepartementet beslutter hvem som til enhver tid bør tilbys vaksine som ledd i terrorberedskap.

Botulismeantitoxin

Botulisme er en nevroparalytisk sykdom som forårsakes av toksiner produsert av bakterien Clostridium botulinum som er en sporedannende anaerob stavbakterie. I Norge er det vanligvis fra 0 til 3-4 tilfeller i året, oftest næringsmiddeloverført. Sporadisk forekommer botulisme også hos stoffmisbrukere som injiserer forurenset narkotika. Les mer om botulisme i kapittel om botulisme i Smittevernveilederen for helsepersonell (FHI) .

Mot botulisme finnes ingen vaksine. Folkehelseinstituttet har et beredskapslager av botulismeantitoksin med tanke på enkelttilfeller av botulisme. Preparatet er bare aktuelt til sykehusinnlagte pasienter.

Difteriantitoksin

Folkehelseinstituttet har et lager med difteriantitoksin som kan brukes ved sykehusbehandling av enkeltpasienter. Se også kapittel om difterivaksine og difteriantitoksin i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI) .

Koppevaksine

Kopper (variola major) er en svært smittsom sykdom som forårsakes av koppevirus. Viruset har bare én serotype og mennesket var eneste reservoar [2]. Koppevaksine ble utviklet i 1796 som den første av alle vaksiner. Takket være målrettet vaksinering kunne Verdens helseorganisasjon i 1979 erklære at kopper var utryddet. Erklæringen ble ratifisert av World Health Assembly i mai 1980. Levende koppevirus er nå isolert på bare to laboratorier under WHO-kontroll [3]. Aper kan smittes med et beslektet virus og få en sykdom (monkeypox) som ligner kopper hos mennesker, og i sjeldne tilfeller overføre smitte til mennesker. Monkeypox er ikke utryddet. Les mer om kopper i kapittel om kopper i Smittevernveilederen for helsepersonell (FHI) .

Variolisering (podning av materiale fra et lett tilfelle av kopper) kom til Europa på begynnelsen av 1700-tallet, og ble erstattet av vaksinasjon med kukoppevirus (vaccinia) fra 1796 (Edward Jenner). Den første koppevaksinasjonen i Norge ble foretatt i 1803. Fra 1810 var koppevaksinasjon påbudt før barn ble konfirmert og fra 1954 gjaldt påbudet alle barn før fylte to år. Dette påbudet gjaldt fram til 1976. De siste vaksinasjonene ble utført i 1980. I nyere tid har beredskap mot kopper blitt tatt opp som ledd i beredskap mot bioterrorisme. Folkehelseinstituttet eier et lager med koppevaksine til bruk ved evt. utbruddssituasjon.

Koppevaksinasjon kan være aktuelt for personer som skal arbeide med koppevirus eller andre poxvirus i laboratorier. I slike tilfeller er det arbeidsgiver som har ansvar for å sikre at arbeidstaker er tilstrekkelig beskyttet.

Vaksine og antitoksin mot miltbrann (anthrax)

Miltbrann er en bakteriell zoonose som skyldes Bacillus anthracis. Sykdommen forekommer i flere afrikanske og asiatiske land og i noen områder i Øst-Europa, Australia og Amerika. Miltbrannbakterier har i nyere tid vært brukt i krigføring og som bioterror. Sporadisk forekommer miltbrann hos stoffmisbrukere som injiserer forurenset narkotika. Les mer om miltbrann i kapittel om miltbrann i Smittevernveilederen for helsepersonell (FHI) .

Vaksine mot miltbrann kan være aktuelt for personer som kan komme i spesielle risikosituasjoner. Folkehelseinstituttet har også et lager med miltbrannantitoksin som sammen med antibiotika kan brukes ved sykehusbehandling av enkeltpasienter [4].