Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Tuberkuloseveilederen

3. Tuberkulose globalt og i Norge

Det har aldri vært så mye tuberkulose i verden som nå, og antallet nye pasienter holder seg på et høyt nivå ifølge beregninger fra Verdens helseorganisasjon. Utviklingen er imidlertid forskjellig i ulike deler av verden, blant annet på grunn av økte sosiale ulikheter i og mellom land og på grunn av mangelfull tilgang til helsetjenester i store deler av verden.

Hopp til innhold

For mer utfyllende informasjon om tuberkuloseforekomst i Norge og verden, se Årsrapport for tuberkulose i Norge og WHOs Global tuberculosis report.

3.1 Forekomst

Tuberkulose er den infeksjonssykdommen som tar flest liv på verdensbasis. Man regner med at rundt 1/4 av jordens befolkning er smittet. WHO estimerer at det i 2016 var 10,4 millioner nye tuberkulosetilfeller globalt - tilsvarende nivå som i 2015. Flest tilfeller forekom i India og Kina, mens Afrika har høyest forekomst per 100 000 innbyggere. I Afrika sør for Sahara er dobbeltinfeksjon med hiv og tuberkulose et betydelig problem. Problemet med dobbeltinfeksjon øker også i Sørøst-Asia. Andelen pasienter med multiresistente bakterier er høyest i landene i det tidligere Sovjetsamveldet, mens det absolutte antallet også er høyt i land som India og Kina (WHO 2017).

Europa har en av de laveste tuberkuloseforekomstene globalt. Fordi WHOs data for Europa inkluderer landene i det tidligere Sovjetsamveldet er likevel andelen nye tilfeller av multiresistent tuberkulose høyest i verden. I land som Ukraina, Russland og Hviterussland er 1/3 av nyoppdagede tilfeller multiresistente, og tendensen er økende (WHO 2017). Norge er blant de landene som har lavest insidens av tuberkulose i Europa, omkring 5 pasienter per 100 000 innbyggere, totalt rundt 300 pasienter per år (MSIS).

For hundre år siden var forekomsten av tuberkulose svært høy i Norge, men sykdommen gikk jevnt tilbake fram til slutten av 1940-årene. Kombinasjonen av effektive medikamenter, skjermbildeundersøkelser for tidlig diagnostikk, BCG-vaksinasjon og bedring i levestandard førte til ytterligere tilbakegang fram til 1970-tallet. Da ble imidlertid tilbakegangen langsommere (figur 3.1).

Tuberkulose 1920-2016.jpg

Figur 3.1: Nye tilfeller (insidens) av tuberkulose i Norge 1920-2016. (Kilder: Statistisk sentralbyrå, Det sentrale tuberkuloseregister og MSIS) 

I 1996 ble det meldt 201 tilfeller av tuberkulose her i landet, hvilket er det laveste antallet som er meldt så lenge man har overvåket tuberkulosetilfeller i Norge.  Etter 1996 var det en jevn stigning i forekomst av tuberkulose i Norge fram til en foreløpig topp i 2013 med 392 meldte tilfeller (MSIS). Dette skyldtes hovedsakelig nye tilfeller hos personer som kom til Norge fra land med høy forekomst av tuberkulose. Deretter er antallet gått ned igjen de siste årene, til 261 i 2017 (figur 3.2). Antallet tilfeller blant norskfødte har fortsatt å gå ned. Genetiske undersøkelser av tuberkulosebakterier i Norge (”fingeravtrykksundersøkelser”) tyder på at det store flertallet blant disse utvikler tuberkulose på grunn av reaktivering av gammel smitte, mens under 20 % av tilfellene skyldes nysmitte (Farah, 2005; Heldal, 2000). Økt andel utenlandsfødte tuberkulosepasienter har ikke ført til økt andel nysmitte i Norge (Dahle, 2007).

Tuberkulosetilfeller blant norskfødte og utenlandsfødte 1983-2017.png

 Figur 3.2: Meldte tuberkulosetilfeller etter fødested, MSIS 1983-2017

3.2 Resistens

Blant pasienter av norsk opprinnelse er forekomsten av resistent tuberkulose meget lav, trolig som følge av en streng legemiddelpolitikk og av at tuberkulosebehandling har vært begrenset til spesialister i lunge-, barne- og infeksjonsmedisin. For pasienter fra andre land gjenspeiler resistensnivået hvor mye resistens en kan finne i opprinnelseslandet.

Det betyr lite for effekten av behandlingen om bakteriene er resistente mot isoniazid, så lenge den anbefalte medikamentkombinasjonen med fire medikamenter blir gitt i starten og behandlingstiden forlenges til 12 måneder. Hvis det i tillegg foreligger resistens mot rifampicin, såkalt multiresistens, er imidlertid effekten betydelig redusert, og det er behov for spesialmedikamenter og en ytterligere forlenget behandling.

For mer informasjon om resistenssituasjonen i Norge, se Årsrapport for tuberkulose i Norge.

3.3 Resultat av behandling

Det viktigste virkemiddelet i bekjempelsen av tuberkulose er å helbrede smitteførende pasienter. I hvilken grad dette skjer blir vurdert ved å følge en gruppe pasienter som ble registrert i en definert periode (”kohort”), og se resultatet av behandlingen på et tidspunkt da alle skulle ha fullført behandlingen.

For informasjon om behandlingsresultater i Norge, se Årsrapport for tuberkulose i Norge.

 

3.4 Referanser

Dahle UR, Eldholm V, Winje BA, Mannsaker T, Heldal E. Impact of immigration on the molecular epidemiology of Mycobacterium tuberculosis in a low-incidence country. Am. J. Respir. Crit. Care Med. 2007;176:930-935.

Farah MG, Meyer HE, Selmer R, Heldal E, Bjune G. Long-term risk of tuberculosis among immigrants in Norway. Int. J. Epidemiol. 2005;34:1005-1011.

Heldal E, Docker H, Caugant DA, Tverdal A. Pulmonary tuberculosis in Norwegian patients. The role of reactivation, re-infection and primary infection assessed by previous mass screening data and restriction fragment length polymorphism analysis. Int. J. Tuberc. Lung Dis. 2000;4:300-307.

World Health Organization. Global tuberculosis report 2017. Geneva: WHO; 2017 http://www.who.int/tb/publications/global_report/en/