Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Shigellose - veileder for helsepersonell

Shigella er en bakteriell sykdom som hovedsakelig rammer tykktarmen og gir ofte kraftig blodig diaré. Sykdommen kalles også bakteriell dysenteri.

Hopp til innhold

Om shigellose

Shigellabakterien har fire species; S. dysenteriae (tidligere også kalt S. shigae), S. boydii, S flexneri og S. sonnei. De to førstnevnte er de alvorligste (den mest alvorlige er S.dysenteriae type 1) og forekommer oftest i utviklingsland, de to sistnevnte gir vanligvis mildere sykdomsbilder og er de hyppigst forekommende i Norge. Sykdommen rammer hovedsakelig tykktarmen og kalles også bakteriell dysenteri. I utviklingsland forekommer flest tilfeller hos barn under 10 år, mens i de industrialiserte land er sykdom hos voksne vanligere. Reservoar for bakterien er kun mennesker

Historisk bakgrunn

Bakterien var antagelig årsak til de mange dysenteriepidemier som er beskrevet siden oldtiden, ofte i forbindelse med militære felttog. Sykdommen kunne få stor utbredelse under dårlige hygieniske forhold. Skille mellom amøbe- og bakteriell dysenteri ble først anerkjent på slutten av 1800-tallet. Bakterien ble første gang påvist i 1897. Utbrudd av dysenteri ble første gang beskrevet i Norge på 1600-tallet og var forholdsvis vanlig på 1700- og 1800 tallet. Sykdommen ble den gang kalt blodgang eller blodsot. Dysenteripasienter utgjorde gjennom hyppige diaréer og dårlige hygieniske forhold en stor smitterisiko overfor sine omgivelser. Flere vannbårne utbrudd i Norge er beskrevet fram til 1940-tallet. Det største registrerte utbruddet i Norge var «Maridalssyken» i Kristiania 1888 som i løpet av få dager rammet ca. 30 000 personer med seks kjente dødsfall.

Dagens situasjon

I dag opptrer sykdommen i Norge vanligvis som importtilfeller, spesielt fra Egypt og Asia. Innenlandssmitte kan forekomme, enten som sekundærtilfeller til pasienter som er smittet i utlandet eller i forbindelse med importerte, forurensede næringsmidler. Større utbrudd i Norge forekom i 1974 da mer enn 100 psykisk utviklingshemmede (og deres pleiepersonale) ble smittet etter reise til en norsk institusjon i Spania. Året før var et par av gjestene her blitt smittet, de klarte å importere mikroben til sine ”moderinstitusjoner” i Norge, spredte smitten i en viss grad her og reeksporterte så smitten ved neste reise til institusjonen i Spania. I 1980 ble en ny kontingent gjester ved den samme institusjonen smittet. Ved et vannbårent utbrudd i 1978 Brandbu ble ca. 400 syke. I 1994 var det et landsomfattende utbrudd, forårsaket av issalat som var importert fra Spania. Alle utbruddene var forårsaket av S. sonnei. I 2010 var det et mindre utbrudd med antatt fem smittede blant homofile menn på Østlandet. Forsvaret har rapportert utbrudd av shigellose blant norsk personell i ISAF-styrken i Afghanistan i 2004 med antatt 35 syke (S. flexneri) og 2006 med ca. 100 syke (S. sonnei).  I 2011 var det utbrudd med minst 33 syke forårsaket av S. sonnei blant personer som ble syke etter å ha spist på en kantine i Oslo. Kilden ble ikke funnet. I 2011 var det også et utbrudd forårsaket av S. sonnei med minst 46 syke i Tromsø og Sarpsborg. Kilden var antagelig fersk basilikum importert fra Israel.

Smittemåte og smitteførende periode

Kontaktsmitte ved fekal-oral kontakt under uhygieniske forhold eller vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann eller matvarer. Disse igjen kan være kontaminert som følge av at de er håndtert av smitteførende personer eller blitt vasket med kontaminert vann (f.eks. salat). Sekundærtilfeller forekommer relativt ofte når barn er smittet. Den infeksiøse dosen er liten. Smitteoverføring kan også skje gjennom seksuell praksis som medfører oral-anal kontakt. Bærertilstand er sjelden, men kan forekomme og kan være langvarig. Smitteførende under akutt sykdom og mens bakterien finnes i feces.

Inkubasjonstid   

1-7 dager, vanligvis 1-3 dager.

Symptomer og forløp  

Initialt ofte en vandig ”tynntarmsdiaré” som i løpet av kort tid kan gå over til kolitt med feber, kvalme og abdominalkramper. Typisk dysenteri er diaré med blod og slim og noen ganger puss. Dehydrering kan forekomme. Sykdomsbildet er avhengig av hvilken bakterietype som forårsaker sykdommen. S. dysenteriae og S. boydii gir de alvorligste symptomene, mens S. flexneri og S. sonnei, som er de hyppigst forekommende hos oss, gir mildere sykdomsbilde. Bakteriemi er uvanlig. Shigellose kan i sjeldne tilfeller gi reaktiv artritt.

Diagnostikk  

Agenspåvisning ved dyrkning fra feces. Kan være vanskelig å dyrke, og prøven bør nå laboratoriet innen ett døgn.  Av hensyn til nasjonal overvåking skal  skal alle isolater sendes inn til det nasjonale referanse laboratoriet ved Folkehelseinstituttet. Her vil de bli identifisert til species- og serotypenivå. Ved behov blir de også undersøkt med hensyn på epidemiologiske markører, vesentlig med DNA-baserte metoder. Antistoffundersøkelse av pasienter er ikke indisert.

Forekomst i Norge

Shigellose vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975.

Figur 1. Shigellose meldt MSIS 1977-2016 etter diagnoseår og smittested

Shigella_2016.jpg

 

Tabell 1. Shigellose meldt MSIS 2009-2016 etter diagnoseår og aldersgrupper

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Under 1 år

1

1

0

0

0

0

3

 0

1-9

23

19

11

7

29

21

13

 9

10-19

8

11

8

2

12

6

6

 5

20-49

80

62

113

44

42

45

34

 46

50 og over

41

39

31

24

21

21

29

 23

Totalt

153

132

163

77

104

93

85

83

 

Tabell 2. Shigellose meldt MSIS 2009-2016 etter diagnoseår og species

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

S. sonnei

100

84

117

43

73

59

45

 54

S. flexneri

42

41

40

30

21

27

30

 24

S. boydii

8

5

5

3

6

6

5

 3

S. dysenteriae

2

2

1

1

4

1

2

 1

S. ina

1

0

0

0

0

0

3

 1

Totalt

153

132

163

77

104

93

85

83

 

Tabell 3. Shigellose meldt MSIS 2009-2016 etter diagnoseår og smittested

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Norge

46

22

66

11

17

12

11

12

Utlandet

97

96

86

61

80

73

68

63

Ukjent

10

14

11

5

7

8

6

8

Totalt

153

132

163

77

104

93

85

83

I perioden 2009-2016 ble 39% av de utenlandssmittede smittet i Afrika, 36 % ble smittet i Asia. Vanligste smitteland i denne perioden var for turister Egypt (85 tilfeller), India (41), Tyrkia (26) og Spania (16), og for personer med innvandrerbakgrunn på besøk i tidligere hjemland Pakistan (34), India (12) og Irak (11).

Behandling 

Behandling er avhengig av den kliniske og epidemiologiske situasjonen. Generelt kan man her være mer liberal med å iverksette antibiotikabehandling enn ved salmonelloser. Hos voksne uten risikoyrke kan man ofte avvente evt. behandling, men behandling vil redusere sykdommens alvorlighetsgrad og forkorte tiden for smittsomhet. Barn og personer i utsatte yrker samt bærere som skiller ut bakterien i over to måneder, bør behandles med antibiotika. Ciprofloksacin bør da gis til voksne i fem døgn, trimetoprimsulfa, evt. azitromycin bør gis til barn. Ellers symptomatisk behandling.

Shigellose er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling og til forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).

Forebyggende tiltak

Spesielt ved utenlandsreiser til områder med dårlige hygieniske forhold er følgende forholdsregler viktige:

  • bruk bare vann som selges på flasker
  • unngå ukokte grønnsaker og uvasket salat og frukt
  • sørg for at hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat er godt gjennomstekt eller gjennomkokt
  • sørg for at andre kjøttprodukter er godt stekt på overflaten
  • unngå upasteurisert melk og produkter laget av slik melk
  • vask hender etter toalettbesøk og før matlaging og måltider.

Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd 

For smittede nøye håndvask etter toalettbesøk og før matlaging. Undersøkelse av familiemedlemmer eller andre nærkontakter med symptomer. Ved enkelttilfelle med antatt innenlandssmitte anbefales det å innhente reise- og sykeanamnese for nærkontakter (dvs. personer som har matfellesskap med pasienten) for 1-2 uker forut for pasientens sykdomsdebut. Ved flere tilfeller med mistanke om innenlands felleskildeutbrudd, oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet og evt. Folkehelseinstituttet.

Kontroll og oppfølging

Personer som har fått påvist shigellose og er:

  • personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
  • helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før det ved S. dysenteriae 1 foreligger 3 på hverandre følgende negative avføringsprøver og ved andre typer shigelloser 2 negative prøver, tatt med minst 24 timers mellomrom. Første kontrollprøve bør tas tidligst 2-3 dager etter symptomfrihet, evt. etter avsluttet antibiotikakur (se kapittel om ”Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner”).

Familiemedlemmer eller andre svært nære kontakter til en person som har fått påvist S. dysenteriae 1 og som arbeider i ovennevnte yrker med spesiell risiko for smittespredning bør (uavhengig av evt. egne symptomer) likeledes ekskluderes fra sin arbeidssituasjon så lenge indekspasienten har diaré og inntil det foreligger en negativ prøve. Nærkontakter til personer som har fått påvist andre Shigellaspecies trenger ikke gjennomgå slike kontrollprøver. 

For personer utenom disse yrkene som har fått påvist S. dysenteriae 1 anbefales generelt 3 negative kontrollprøver.

Barnehager

Barn i førskolealder som har fått påvist S. dysenteriae 1 og som er i institusjoner (inkl. barnehage) bør holdes hjemme fra institusjonen til symptomfrihet og 3 negative kontrollprøver foreligger. Barn som har fått påvist andre Shigella spp. bør holdes hjemme fra institusjonen til symptomfrihet og 2 negative kontrollprøver foreligger.

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner. Kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene. Pasienten bør uansett ha eget toalett.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller isolering av Shigella sp.

Kliniske kriterier er minst én av følgende symptomer: feber, diaré, magesmerter, oppkast.

Med epidemiologisk tilknytning menes overføring fra dyr til mennesker, overføring fra person til person, eksponering for en felles kilde, eksponering for forurenset mat eller vann eller eksponering for andre faktorer i miljøet.

 

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

 

Kiyoshi Shiga (1870-1957, Japan), Carl Sonne (1882-1948, Danmark), Simon Flexner (1863-1946, USA).

Relaterte saker