Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Influensa

Influensa er en svært smittsom virusinfeksjon som gir feber og smerter i hele kroppen i tillegg til luftveissymptomer. Vanligvis blir mellom fem og ti prosent av befolkningen syke i løpet av en vintersesong.

Hopp til innhold

Om influensa

Influensa er en smittsom virusinfeksjon forårsaket av influensavirus som tilhører familien orthomyxoviridae. Man kan skille mellom ulike typer influensa;

  • Sesonginfluensa som kommer hver vinter. Den skyldes virus som er bare litt forskjellig fra tidligere års virus slik at mange vil være delvis immune. Sykdommen har som oftest et mildt forløp; eldre og kronisk syke har derimot økt risiko for komplikasjoner, som for eksempel pneumoni, etter influensainfeksjon.
  • Influensa hos dyr rammer først og fremst det aktuelle dyreslaget, men av og til kan slike virus smitte til mennesker. Vanligst er smitte fra svin og fra fugl (fugleinfluensa: lenke til evn. Kapittel om fugleinfluensa). Smitten vil som regel ikke passeres videre blant mennesker. 
  • Pandemisk influensa er betegnelsen på en influensasykdom som skyldes et helt nytt virus som ingen eller få er immune mot. Dette viruset vil spre seg raskt gjennom hele verden og vil kanskje gi mer alvorlig sykdom.

Det finnes fire ulike typer influensavirus, A, B, C og D. Det er de to førstnevnte som er de viktigste årsakene til sykdom hos mennesker.Influensa A-virus deles inn i subtyper basert på kombinasjonen av H-antigen (18 subtyper) og N-antigen (11 subtyper). Det naturlige reservoaret for influensa A-virus er primært ville fugler, mens subtypene H17N10 og H18N11 kun er funnet hos flaggermus. Influensa A-virus som for tiden sirkulerer blant mennesker er av subtypene H1N1 og H3N2. I tillegg sirkulerer to ulike hovedtyper («lineages») influensa B-virus, kalt B-Victoria og B-Yamagata.

Type A-virus ble første gang påvist i 1933, type B i 1940. Vaksine ble utviklet på 1940-tallet.

Sesonginfluensa

Influensa type A og B gir årlige utbrudd eller epidemier av varierende styrke hos mennesker. Ved større epidemier kan opptil 10-20 % av befolkningen bli rammet. Særlig risikoutsatte grupper har økt risiko for komplikasjon og død etter influensa. Man beregner dødeligheten av influensa som overdødelighet i perioder med influensa sammenlignet med perioder uten influensa. Slike beregninger tyder på at influensa kan forårsake i gjennomsnitt rundt 900 dødsfall pr år i Norge, men antallet varierer betydelig fra år til år. De aller fleste dødsfallene skjer blant eldre, men dødsfall i alle aldersgrupper bidrar til denne overdødeligheten. Influensa forekommer som årlige epidemier på den nordlige halvkule i tidsrommet fra november til april, på den sørlige halvkule fra mai-oktober. I tropiske strøk kan sesongmønsteret variere og er gjerne mindre utpreget.

Virusene endrer seg hele tiden, og med få års mellomrom oppstår nye varianter som er tilstrekkelig annerledes til at immunitet mot tidligere varianter ikke beskytter. Vintre med nye influensavarianter får derfor gjerne større influensautbrudd enn ellers. Verdens helseorganisasjon (WHO) overvåker utviklingen av influensa gjennom et nettverk med nasjonale influensasentre i 97 land, og revurderer sammensetningen av influensavaksinen to ganger i året for å sikre at vaksinen inneholder de mest aktuelle variantene av de tre virusene. De forskjellige variantene får navn etter en egnet referansestamme, ofte etter vaksinestammen WHO har valgt til å beskytte mot den nye varianten. Influensastammer får navn etter stedet og året de første gang er påvist og forteller ikke nødvendigvis noe om hvor nye varianter har oppstått.

Pandemisk influensa

Influensapandemier er ekstra store epidemier med global spredning av et ”nytt” virus som få eller ingen kan forventes å ha immunitet mot. I vår del av verden regnes pandemisk influensa som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander. Pandemier forårsakes av influensa A-virus og opptrer med noen tiårs mellomrom. Det er ofte influensavirus fra fugl som er opphavet til pandemiske virus. Tilsammen ca.18 pandemier har inntruffet siden den første klart beskrevne pandemi i 1580. Største kjente pandemi var "Spanskesyken" i 1918-19 (forårsaket av subtype H1N1) som på verdensbasis forårsaket 25-40 millioner dødsfall. I Norge regner man med at epidemien forårsaket ca. 15 000 dødsfall. De tre siste større pandemiene var Asiasyken 1957, Hong Kong-syken 1968 og H1N1-pandemien 2009 (svineinfluensa).

Ikke bare blir det flere syke, men en større andel utenfor de tradisjonelle risikogruppene kan få alvorligere sykdom eller dø, og yngre rammes oftere av alvorlig sykdom enn ved vanlig sesonginfluensa. Det nye viruset fortrenger det gamle A-viruset, og i løpet av noen få år etablerer det seg som vanlig sesongmessig influensa. Et eksempel på dette er A(H1N1) -viruset som førte til svineinfluensapandemien i 2009-2010.Varianten utgjør i dag ett av de vanlige sesonginfluensavirusene og viruset benevnes nå offisielt som A(H1N1)pdm09. 

Fugleinfluensa (aviær influensa) og influensa hos pattedyr

Det viktigste naturlige reservoaret for influensavirus er i forskjellige fugleslag, først og fremst hos vannlevende fugl slik som andefugl, vadefugl og sjøfugl. Hos disse forløper infeksjonen som regel uten alvorlige symptomer. Dersom slike virus krysser artsbarrieren til andre fugleslag kan alvorligere sykdom oppstå. En rekke pattedyr har også sine egne influensavirus. Se eget kapitell: Fugleinfluensa.

Svineinfluensavirus er ofte fjerne slektninger av influensavirus hos mennesker og fra tid til annen påvises zoonotisk smitte fra gris til mennesker, eller fra mennesker til griser. Griser er også mottakelige for influensavirus fra fugl og har blitt pekt på som mulige mellomverter der virus fra fugl kan utvikle evne til smitte blant mennesker. Influensa er også et problem hos hester, men influensavirus fra hest har svært liten evne til å smitte mennesker. 

Smittemåte og smitteførende periode

Nærdråpe- og kontaktsmitte. Luftsmitte kan også forekomme. Lav smittedose. Vanligvis smitteførende fra tiden omkring symptomdebut og 3-5 dager framover. Det er også mulig å være asymptomatisk, men smitteførende.

Barn og personer med svekket immunforsvar kan være smitteførende lenger. Gjennomgått infeksjon gir vanligvis mange års immunitet mot den samme influensastammen og delvis kryssimmunitet mot liknende stammer.

Inkubasjonstid  

1-3 dager, vanligvis 2 dager.

Symptomer og forløp  

Vanligvis høy feber, muskelsmerter, hodepine, tørrhoste og slapphet. Mageplager er sjeldne, men kan opptre spesielt hos barn. Varighet 7-10 dager. Komplikasjoner er vanligvis bakterielle infeksjoner (pneumoni, sinusitt). Otitis media og bronkitt er også mulige komplikasjoner. Mange infeksjoner er asymptomatiske.

Personer som har risikofaktorer (tabell 1), er mest sårbare for alvorlig sykdom, og det er sjelden at friske personer får alvorlige komplikasjoner etter influensainfeksjon. Personer med risikofaktorer kan også få en forverring av sin grunnsykdom som følge av influensainfeksjon. Risikogruppene er de samme for alle typer influensavirus. Livstruende sykdom kan en sjelden gang forekomme også hos friske. Dødsfall forekommer også, men da hovedsakelig blant personer som har økt risiko for alvorlig sykdom. 

Risikoutsatte grupper

  • Personer som er 65 år eller eldre
  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon
  • Voksne og barn med kronisk lungesykdom (inkludert astma)
  • Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
  • Voksne og barn med nedsatt immunforsvar
  • Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)
  • Voksne og barn med kronisk nyresvikt
  • Voksne og barn med kronisk leversvikt
  • Voksne og barn med kronisk, nevrologisk sykdom eller skade
  • Voksne og barn med svært alvorlig fedme, dvs. kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2
  • Annen alvorlig og/ eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege

Tabell 1. Risikoutsatte grupper som bør vaksineres mot sesonginfluensa

Diagnostikk  

Agenspåvisning og eventuell typing ved nese/ halsprøve tatt tidlig i sykdomsforløpet. Antistoffpåvisning i blodprøve (med titerstigning, første prøve i akutt fase, andre prøve 10-14 dager senere). Dette gjøres i all hovedsak ved Folkehelseinstituttet.

Laboratorieundersøkelse kan særlig være aktuelt ved influensasymptomer for:

  1. Personer som har økt risiko for komplikasjoner av influensa, også dem som er vaksinerte.
  2. Personer med langvarige eller alvorlige symptomer, inkludert alle med pneumoni eller behov for sykehusinnleggelse.
  3. Personer i situasjoner der det er viktig av smittevernhensyn å bekrefte diagnosen, for eksempel ved større utbrudd eller ved enkelttilfeller i institusjoner (inkludert sykehus).
  4. Personer som har husstandsmedlemmer eller tilsvarende nærkontakter som er uvaksinerte og tilhører risikogrupper. 

Prøve for å påvise influensa er ikke nødvendig fra alle med mistenkt influensainfeksjon under høysesong. Dersom det er usikkert om influensaepidemien er kommet til et område, kan det være aktuelt å ta prøver av flere pasienter enn 1-4 ovenfor. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet.

Forekomst

I influensasesongen (fra uke 40 til uke 20) publiserer Folkehelseinstituttet ukentlig oversikt over influensasituasjonen. Overvåkingen i Norge baserer seg på antall influensarelaterte konsultasjoner i allmennpraksis og legevakt (Sykdomspulsen), virusprøver fra pasienter i sykehus og primærhelsetjenesten og overvåking av generell dødelighet (NorMOMO). Virusovervåkingen og overvåkingen av dødelighet løper gjennom hele året, mens overvåkingen av influensarelaterte legekonsultasjoner og sykehusinnleggelser begrenser seg til influensasesongen. Les mer om influensasituasjonen og overvåkingssystemet for influensa:

Behandling

Symptomer kan reduseres med febernedsettende og smertestillende medikamenter som for eksempel paracetamol. Acetylsalisylsyre anbefales ikke til barn under 12 år. Evt. antibiotika ved komplikasjoner.

Legen må vurdere om pasienter med influensa, uavhengig av om de er testet eller vaksinert, skal tilbys spesifikk antiviral behandling med oseltamivir (Tamiflu). Vurderingen må baseres på graden av symptomer, om pasienten tilhører risikogruppe, hvor lenge pasienten har vært syk, om det foreligger spesielle smittevernhensyn og pasientens ønsker. Det er ingen rasjonering av legemidler. Behandlingen bør starte innen 48 timer etter symptomdebut. Det er særlig viktig å vurdere behandling til personer med alvorlig sykdomsbilde og til personer i risikogruppene. Behandling bør i alvorlige tilfeller også forsøkes senere enn 48 timer fra sykdomsstart. Under sesongen 2007/2008 ble det påvist til dels utbredt resistens mot oseltamivir hos det viruset som dominerte denne sesongen (et H1N1-virus). Helsepersonell må være oppmerksom på evt. resistensproblematikk når de vurderer medikamentell behandling ved influensa. Folkehelseinstituttet overvåker resistens hos influensavirus i Norge.

Zanamivir (Relenza) har tidligere vært i bruk i Norge, men er for tiden ikke tilgjengelig. Amantadin og rimantadin brukes i noen land til behandling av influensa, men er ikke godkjent for bruk mot influensa i Norge.

Forebyggende tiltak

Vaksine er den beste beskyttelse mot influensa. For omtale av influensavaksine og anbefalinger om vaksinasjon se kapittel 7 i Vaksinasjonsveilederen.

I tillegg er det viktig å:

  • Unngå (om mulig) nærkontakt med syke personer. Den vanligste måten influensa smitter på er via nysing eller hosting.
  • Vask hendene dine grundig og ofte med såpe og vann. Bruk eventuelt alkoholbasert desinfeksjonsmiddel.

Det er usikkert om munnbind brukt av friske mennesker i vanlig sosial omgang kan bidra til å redusere smittespredningen. Det har vært spekulert på om det faktisk forverrer risikoen fordi brukerne har en tendens til å ta seg mer i ansiktet med hendene for å rette på munnbindet. Det anbefaler derfor ikke bruk av munnbind for friske mennesker i vanlig sosial omgang.

For personer som har symptomer på influensa er det viktig å:

  • hoste eller nyse i albuekroken hvis du ikke har papirhåndkle tilgjengelig.
  • vaske hendene grundig og ofte.
  • bruke engangs papirhåndklær foran munnen for å beskytte andre når du hoster eller nyser. Kast papirhåndkleet etter bruk.
  • hånddesinfeksjon med sprit er et godt alternativ når man ikke får vasket hendene på annen måte.
  • forebyggende behandling med antiviralia kan tilbys uvaksinerte nærkontakter som tilhører risikogrupper for komplikasjoner.
  • Syke personer kan gå tilbake til skole, barnehage eller arbeid når allmenntilstanden tilsier det.
  • Helsepersonell som jobber med pasienter må utvise ekstra forsiktighet hvis de har symptomer på influensasykdom, slik at pasienter ikke smittes.

Antivirale medikamenter til forebygging

Nødvendigheten av bruk av oseltamivir (Tamiflu ®) til forebygging av influensa bestemmes i hvert enkelt tilfelle etter forholdene og omgivelsenes behov for beskyttelse. I helt spesielle situasjoner (f. eks. ved uoverensstemmelse mellom den sirkulerende-  og vaksinevirusstammen og ved en pandemisituasjon) kan forebygging være aktuelt. Amantadin og rimantadin brukes i mange land som profylakse. Disse medikamentene er ikke godkjent i Norge til dette bruk. Antivirale midler brukt som profylakse er ingen erstatning for influensavaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd 

Informasjon om utbredelse av sykdommen, symptomer og vaksinasjon til befolkningen. Under en influensaepidemi er det mulighet for feildiagnostisering av andre sykdommer, f.eks. meningokokksykdom.

Utbrudd i helseinstitusjoner under influensasesongen

Beboere ved alders- og sykehjem anbefales å la seg vaksinere mot influensa før influensasesongen hver høst. Vaksinen fås til redusert pris gjennom kommunehelsetjenesten og betales av institusjonen. Også ansatte ved helseinstitusjoner anbefales å vaksinere seg før influensasesongen, denne vaksinen må kjøpes fra apotek til vanlig pris og betales vanligvis av arbeidsgiver. Alle utbrudd av (mistenkt) influensa på helseinstitusjon er varslingspliktige til kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet via utbruddsvarslingssystemet VESUV.

Dersom det bryter ut influensalignende sykdom ved en institusjon hvor det ikke er foretatt vaksinasjon (eller til tross for vaksinasjon), anbefales følgende tiltak iverksatt:

  • vaksinér uvaksinerte som ikke allerede er blitt syke, både beboere og personell
  • verifisér influensadiagnosen med virusprøve, ta evt. også andre mikrobiologiske prøver av de syke
  • vurdér å gi neuraminidasehemmere for å dempe sykdommen hos pasienter med influensa og forebygge sykdom hos nylig vaksinerte i påvente av at vaksinen blir effektiv. Forebyggende behandling hos smitteeksponerte kan også vurderes.
  • innskjerp håndhygiene og "hostehygiene" blant beboere, personale og pårørende
  • vurdér å holde influensasyke atskilt fra andre beboere (kohortpleie).
  • vær oppmerksom på mulige komplikasjoner og raskt progredierende sykdom. 

Beredskapsplan for pandemisk influensa

En pandemi vil i første omgang særlig føre til økt belastning på helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgstjenesten kan bli overbelastet og få sin behandlingskapasitet redusert, noe som kan få betydelige konsekvenser. Det må påregnes vansker med å opprettholde forsyningene av etterspurte tjenester og varer, eksempelvis legemidler, helsepleiemateriell og kapasitet for opprettholdelse av samfunnskritiske funksjoner. Nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa er i derfor primært en plan for helsesektoren. Helse- og omsorgsdepartementet har siden 2001 hatt en nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Denne er revidert i 2006 og 2014. Formålet med beredskapsplanen er at Norge er godt forberedt på en mulig pandemi, og dermed kan:

  • redusere antall syke og døde
  • ta hånd om et stort antall syke
  • opprettholde nødvendige tjenester i en situasjon med meget høy sykefravær
  • gi nødvendig informasjon til helsevesenet, det offentlige, publikum og massemedia
  • sikre befolkningen tilstrekkelig vaksiner og medikamenter ved en pandemi

Norge har inngått avtale om leveranse om pandemivaksine til hele befolkningen. I tillegg er det et beredskapslager på 1,1 millioner doser av oseltamivir (Tamiflu ®) for behandling og profylakse og 200 000 seksukers kurer med zanamivir (Relenza®). Verdens helseorganisasjon beregner at 20-50% av befolkningen kan bli smittet ved en influensapandemi.

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk utarbeidet en veileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i helseforetak og i kommuner. 

Enkelte land har lagret influensavaksine basert på H5N1-influensavirus som er et fugleinfluensavirus og som har potensial til å kunne utvikle seg til et pandemivirus som smitter mellom mennesker (også kalt prepandemivaksine). Den er tenkt brukt på mennesker i forkant av at pandemien når landet. Norske helsemyndigheter har foreløpig ikke gått til innkjøp av slik prepandemivaksine.

Vaksinasjon mot pandemisk influensa

Norske helsemyndigheter har som ledd i beredskap mot en framtidig pandemi inngått avtale om leveranse om pandemivaksine til hele befolkningen i forbindelse med en pandemi. Produksjonstid for en pandemivaksine er ca. fire måneder. Avtalen ble utløst i forbindelsen med influensa A(H1N1) pandemien i 2009. Ca 45 % av den norske befolkningen ble da vaksinert i løpet av pandemien. I en pandemisituasjon vil man først vaksinere utsatte grupper og utsatt helsepersonell, før man tilbyr vaksinasjon til den generelle befolkningen. Risikoutsatte grupper ved pandemisk influensa kan være noe forskjellig fra risikoutsatte grupper ved normal sesonginfluensa.

Helsepersonell som gir vaksinasjoner mot pandemisk influensa har meldingsplikt til SYSVAK-registeret, og de vaksinerte har ikke anledning til å reservere seg mot registrering.

Informasjon

Folkehelseinstituttet har egne temasider om influensa på sine nettsider. Her finner man en rekke informasjonsbrosjyrer og annet materiale i forbindelse med influensa. 

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe C. Meldingspliktig til MSIS, gruppe A (influensa forårsaket av virus med pandemisk potensial). Influensa forårsaket av influensavirus som i dag ikke er utbredt blant mennesker. Dette inkluderer blant andre fugleinfluensaviruset A(H5N1) og andre influensavirus som smitter fra dyr til menneske samt framtidige nye influensavirus. Folkehelseinstituttet vil presisere meldingskriteriene i en aktuell situasjon.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd i helseinstitusjon (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”). 

 

Latin: influere (flyte inn)

Relaterte saker

Eksterne lenker