Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Influensa

Influensa er en svært smittsom virusinfeksjon som gir feber og smerter i hele kroppen i tillegg til luftveissymptomer. Vanligvis blir mellom fem og ti prosent av befolkningen syke i løpet av en vintersesong.

Hopp til innhold

Om influensa

Influensa er en svært smittsom virusinfeksjon forårsaket av influensavirus som tilhører familien orthomyxoviridae. Man kan skille mellom ulike typer influensa;

  • Sesonginfluensa som kommer hver vinter. Den skyldes et virus som er bare litt forskjellig fra tidligere års virus slik at mange vil være delvis immune. Derfor blir ikke så mange smittet, og sykdommen er ikke så alvorlig. Eldre og kronisk syke har derimot økt risiko for komplikasjoner, som for eksempel pneumoni, etter influensainfeksjon.
  • Influensa hos dyr rammer først og fremst det aktuelle dyreslaget, men av og til kan slike virus smitte til mennesker. Vanligst er smitte fra svin og fra fugl (fugleinfluensa). Smitten vil som regel ikke passeres videre blant mennesker. 
  • Pandemisk influensa er betegnelsen på en influensasykdom som skyldes et helt nytt virus som ingen er immune mot. Dette viruset vil spre seg raskt gjennom hele verden og vil kanskje gi mer alvorlig sykdom.

Type A-virus kan subtypes og klassifiseres basert på kombinasjonen av H-antigen (16 subtyper) og N-antigen (9 subtyper). Subtyper som for tiden sirkulerer blant mennesker har kombinasjon H1 og H3 med N1 og N2, f.eks. H1N1 eller H3N2. De øvrige subtypene fins i et stort antall kombinasjoner hos varmblodige dyr, primært hos fugl. Hvert år er det som oftest en eller to undertyper av influensa A og en undertype av influensa B i omløp, og influensavaksinen inneholder derfor to influensa A og en influensa B stamme. En rekke andre akutte infeksjoner med luftveissymptomer kalles feilaktig for influensa.

Historisk bakgrunn

Type A-virus ble første gang påvist i 1933, type B i 1940. Vaksine ble utviklet på 1940-tallet. 

Tilsammen ca.18 pandemier har inntruffet siden den første klart beskrevne pandemi i 1580. Største kjente pandemi var "Spanskesyken" i 1918-19 (forårsaket av subtype H1N1) som på verdensbasis forårsaket 25-40 millioner dødsfall. I Norge regner man med at epidemien forårsaket ca. 15 000 dødsfall. De tre siste større pandemiene var:

  • Asiasyken 1957
  • Hong Kong-syken 1968
  • H1N1-pandemien 2009 (svineinfluensa)

Sesonginfluensa

To typer av influensaviruset, Influensa type A og B, gir årlige utbrudd eller epidemier av varierende styrke hos mennesker. Ved større epidemier kan opptil 10-20% av befolkningen bli rammet. Særlig risikoutsatte grupper har økt risiko for komplikasjon og død etter influensa. Man beregner dødeligheten av influensa som overdødelighet i perioder med influensa sammenlignet med perioder uten influensa. Slike beregninger tyder på at influensa kan forårsake i gjennomsnitt rundt 900 dødsfall pr år i Norge, men antallet varierer betydelig fra år til år. De aller fleste dødsfallene skjer blant eldre, men dødsfall i alle aldersgrupper bidrar til denne overdødeligheten. Influensa forekommer som årlige epidemier på den nordlige halvkule i tidsrommet fra november til april, på den sørlige halvkule fra mai-oktober. I tropiske strøk kan sesongmønsteret variere og er gjerne mindre utpreget.

Virusene endrer seg hele tiden, og med få års mellomrom oppstår nye varianter som er tilstrekkelig annerledes til at immunitet mot tidligere varianter ikke beskytter. Vintre med nye influensavarianter får derfor gjerne større influensautbrudd enn ellers. Verdens helseorganisasjon (WHO) overvåker utviklingen av influensa gjennom et nettverk med nasjonale influensasentre i 97 land, og revurderer sammensetningen av influensavaksinen to ganger i året for å sikre at vaksinen inneholder de mest aktuelle variantene av de tre virusene. De forskjellige variantene får navn etter en egnet referansestamme, ofte etter vaksinestammen WHO har valgt til å beskytte mot den nye varianten. Influensastammer får navn etter stedet og året de er dyrket og forteller ikke nødvendigvis noe om hvor nye varianter har oppstått.

Nye virus bringes til de enkelte landene med smittede personer hver sesong, og når sesongens utbrudd er overstått er også influensavirus borte fra landet helt til nye importerte virus starter å utbre seg neste høst. Virusene opptrer derfor ikke som geografisk distinkte varianter, i samme sesong opptrer liknende virus over hele verden.  

Pandemisk influensa

Influensapandemier er ekstra store epidemier med global spredning av et ”nytt” virus som få eller ingen kan forventes å ha immunitet mot. I vår del av verden regnes pandemisk influensa som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander. Pandemier opptrer med noen tiårs mellomrom. Ikke bare blir det flere syke, men en større andel utenfor de tradisjonelle risikogruppene kan få alvorligere sykdom eller dø. De nye virusene stammer gjerne fra influensa A-virus hos fugl, der det fins et mye større mangfold av influensavirus enn hos mennesker. Det nye viruset fortrenger det gamle A-viruset, og i løpet av noen få år etablerer det seg som vanlig sesongmessig influensa.

Bare type A er kjent som årsak til pandemier. Influensa B-virus opptrer bare hos mennesker, og det fins dermed ikke noe naturlig reservoar for B-pandemistammer. 

Den nye varianten av A(H1N1)-virus som førte til pandemien i 2009-2010, kalles ofte svineinfluensa siden de nærmeste slektningene vi kjenner er svineinfluensavirus. Varianten utgjør i dag ett av de vanlige sesonginfluensavirusene og viruset benevnes nå offisielt som A(H1N1)pdm09. En studie utført av Folkehelseinstituttet viser at nesten 60% av befolkningen i Norge ved begynnelsen av 2010 hadde målbar immunitet mot dette pandemiviruset. Denne immuniteten ble oppnådd gjennom vaksinasjon eller gjennomgått sykdom. Ca. 2,2 millioner (45 %) av befolkningen ble vaksinert med mot H1N1-influensaen (Pandemrix) i løpet av pandemien.

Fugleinfluensa (aviær influensa) og influensa hos pattedyr

Det viktigste naturlige reservoaret for influensavirus er i forskjellige fugleslag, først og fremst hos vannlevende fugl slik som andefugl, vadefugl og sjøfugl. Hos disse forløper infeksjonen som regel uten alvorlige symptomer. Dersom slike virus krysser artsbarrieren til andre fugleslag kan alvorligere sykdom oppstå. Hønsepest eller høypatogen aviær influensa (HPAI) er en smittsom virussykdom hos hønsefugl og kan føre til en dødelighet i fjørfeflokken på opp til 100%. Disse høyvirulente virusene finnes normalt ikke i naturen, men utvikler seg når influensavirus av subtype H5 eller H7 får sirkulere i hønsefuglbestander over lengre tid. HPAI aviært influensavirus er aldri påvist i Norge, men det har de senere år vært utbrudd av sykdommen i bl.a. flere land i Asia, i Nederland, Italia, Canada og USA. Et utbrudd av fugleinfluensa A (H5N1) oppsto i Hong Kong i 1997 og dukket opp igjen i 2003. Siden da har det spredt seg over store deler av Asia og til Europa og Afrika. Flere hundre mennesker er også blitt syke av dette viruset. Et utbrudd av fugleinfluensa A (H7N9) startet i Kina februar 2013 og har siden etablert seg endemisk i fuglepopulasjonen med sporadiske tilfeller hos mennesker. Fugleinfluensa A(H5N8) ble påvist i 2010 i Asia, og har siden blitt påvist i en rekke land på flere kontinenter. I 2014 forårsaket viruset utbrudd i villfugl og fjørfebesetninger i flere europeiske land. I 2016 ble viruset igjen påvist hos fugl i mange europeiske land, inkluder Danmark og Sverige, men ikke i Norge. Risiko for smitte til mennesker med dette viruset i Norge vurderes i dag som svært lav.

Aviære influensavirus smitter lett fra fugl til fugl, men vanskelig til mennesker. Menneskers slimhinner er lite mottakelig for slike virus. En sjelden gang kan likevel mennesker bli smittet gjennom direkte eller indirekte kontakt med infiserte fuglers avføring eller luftveissekret. Et menneske som er smittet med et fugleinfluensavirus vil bare helt unntaksvis smitte videre. Selv om få eller ingen mennesker har immunitet mot fugleinfluensavirus, vil et slikt virus i seg selv vanskelig kunne forårsake store epidemier blant mennesker, fordi smittsomheten blant mennesker er så lav. Men influensavirus er foranderlige, og formeringen av influensavirus i cellene er ikke nøyaktig. Dersom et menneske smittes av både vanlig influensa og fugleinfluensavirus samtidig, kan celler i kroppen som er infisert med begge slags virus, produsere forskjellige krysninger mellom de to virusene (reassortering). Da kan man teoretisk få et nytt virus med overflaten til fugleinfluensaviruset og smitteegenskapene til et humant influensavirus. Et slikt virus vil kunne ha et mye større pandemisk potensial enn det opprinnelige viruset.

De viktigste tiltakene for å hindre spredning til mennesker er å få utbruddene i fuglebestander under kontroll. Det skjer ved å avlive og destruere alle fuglene på gårder og markeder der det er syke fugler og hindre kontakter mellom gårder. Vaksinasjon kan brukes som et supplerende virkemiddel.

En rekke pattedyr har også sine egne influensavirus. Svineinfluensavirus er ofte fjerne slektninger av influensavirus hos mennesker og fra tid til annen påvises zoonotisk smitte fra gris til mennesker, eller fra mennesker til griser. Griser er også mottakelige for influensavirus fra fugl og har blitt pekt på som mulige mellomverter der virus fra fugl kan utvikle evne til smitte blant mennesker. Influensa er også et problem hos hester, men influensavirus fra hest har svært liten evne til å smitte mennesker. 

Smittemåte og smitteførende periode

Nærdråpe- og kontaktsmitte. Luftsmitte kan også forekomme. Lav smittedose. Vanligvis smitteførende fra tiden omkring symptomdebut og 3-5 dager framover. Barn og personer med svekket immunforsvar kan være smitteførende lenger. Gjennomgått infeksjon gir vanligvis mange års immunitet mot den samme influensastammen og delvis kryssimmunitet mot liknende stammer.

Inkubasjonstid  

1-3 dager, vanligvis 2 dager.

Symptomer og forløp  

Vanligvis høy feber, muskelsmerter, hodepine, tørrhoste og slapphet. Mageplager er sjeldne, men kan opptre spesielt hos barn. Varighet 7-10 dager. Komplikasjoner er vanligvis bakterielle infeksjoner (pneumoni, sinusitt). Otitis media og bronkitt er også mulige komplikasjoner. Mange infeksjoner er asymptomatiske.

Personer som har risikofaktorer, er mest sårbare for alvorlig sykdom, og det er sjelden at friske personer får alvorlige komplikasjoner etter influensainfeksjon. Personer med risikofaktorer kan også få en forverring av sin grunnsykdom som følge av influensainfeksjon. Risikogruppene er de samme for alle typer influensavirus. Livstruende sykdom kan en sjelden gang forekomme også hos friske. Dødsfall forekommer også, men da hovedsakelig blant personer som har økt risiko for alvorlig sykdom.

Diagnostikk  

Agenspåvisning og eventuell typing ved nese/ halsprøve tatt tidlig i sykdomsforløpet. Antistoffpåvisning i blodprøve (med titerstigning, første prøve i akutt fase, andre prøve 10-14 dager senere). Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet.

Forekomst

I influensasesongen (fra uke 40 til uke 20 neste år)  publiserer Folkehelseinstituttet ukentlig oversikt over influensasituasjonen. Influensaaktiviteten overvåkes i Norge på flere måter:

Sykdomspulsen

Sykdomspulsen er et nytt helseovervåkingssystem for smittsomme sykdommer. Systemet skal overvåke og fange opp utbrudd. Overvåkingen skjer ved å hente inn data fra alle landets fastleger og legevakter. Hver gang en person blir diagnostisert med influensa/influensalignende sykdom, sender legen inn diagnosen (R80 Influensa) og et tilhørende refusjonskrav til den såkalte KUHR-databasen i Helsedirektoratet. Uttrekk fra KUHR-databasen med anonyme data leveres så til Folkehelseinstituttet. Sykdomspulsen lager så ukentlige kartdiagrammer.

Tallene i Sykdomspulsen reflekterer hvor mange som får diagnosen influensa basert på legens kliniske skjønn. Diagnosen vil som oftest ikke være bekreftet med laboratorieundersøkelse. I tillegg til dem som søker lege, vil det også være mange som har influensa uten å gå til lege. Dette er derfor et system som skal fange opp signaler om at en større eller mindre epidemi er under utvikling, slik at helsevesenet og publikum kan vite om det sirkulerer influensasmitte i området der de bor. Systemet viser ikke nøyaktig antall personer som er syke men viser trender i intensitet og når utbruddet starter. Rapporter fra Sykdomspulsen publiseres i den ordinære overvåkingsperioden for influensa som er uke 40 til uke 20 i det påfølgende år. Data fra Sykdomspulsen må sammenholdes med den virologiske overvåkingen for å gi en best mulig forståelse av situasjonen.

Virologisk overvåking

Medisinsk-mikrobiologiske laboratorier rapporterer ukentlig til Folkehelseinstituttet om funn av influensavirus eller antistoff mot viruset (serologi) i pasientprøver. I tillegg sender utvalgte leger inn prøver fra pasienter med influensaliknende sykdom direkte til Folkehelseinstituttet for viruspåvisning og karakterisering. Folkehelseinstituttet utfører også karakterisering av virus som andre laboratorier sender inn. Resultater og virusstammer formidles videre til Verdens helseorganisasjon.

Overvåkingssytem for dødelighet - EuroMOMO

Som et supplement til influensaovervåkingen har Folkehelseinstituttet siden mai 2015 overvåket generell dødelighet i den norske befolkning. Instituttet mottar ukentlig oppdaterte, anonyme data fra Folkeregisteret over registrerte dødsfall i Norge. Overvåkingen er en del av det europeiske EuroMOMO-prosjektet som overvåker dødeligheten i Europa. EuroMOMO ble opprettet for å kunne fange opp store utslag i overdødelighet forårsaket av f.eks. influensapandemier eller epidemier eller perioder med ekstreme temperaturer. Data fra overvåkingen brukes hovedsakelig i beredskapssammenheng.

Meldingsplikt i MSIS, gruppe A-ssykdom

I forbindelse med influensapandemien i 2009, ble funn av influensavirus A(H1N1) gjort meldingspliktig til Folkehelseinstituttet fra 1.7.2009, først med hjemmel i IHR-forskriften dertter som en del av MSIS, gruppe A sykdom. Meldingsplikt for influensavirus A(H1N1) opphørte fra 1.7.2012. Fra 1.7.2012 er "influensa forårsaket av virus med pandemisk potensial" meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdommer.

 

2009

2010 

2011 

 Under 1 år

271 

32 

 1-9

3188 

11 

91 

 10-19

3572 

12 

109 

 20-49

4444 

54 

474 

 50 og over

980 

23 

179 

 Totalt

12455 

103 

885 

Tabell 1. Infeksjoner med influensa A (H1N1) meldt Folkehelseinstituttet 2009-2011 etter diagnoseår og aldersgruppe

T.o.m. sesongen 2013-2014 ble influensa overvåket ved at 201 legekontorer spredt over hele landet rapporterte til Folkehelseinstituttet hver uke i influensasesongen hvor mange av pasientene som har vært til konsultasjon og som har fått diagnosen ”influensaliknende sykdom”. De 201 legepraksisene dekket omtrent 15 % av den totale norske befolkningen.

Behandling

Symptomer kan reduseres med febernedsettende og smertestillende medikamenter som for eksempel paracetamol. Acetylsalisylsyre anbefales ikke til barn under 12 år. Evt. antibiotika ved komplikasjoner.

Behandling med antivirale midler (nevraminidase­hemmerne) bør vurderes hos pasienter med typiske symptomer på influensa (spesielt hos pasienter med økt risiko for komplikasjoner). Det er kun vist effekt av behandlingen hvis den blir igangsatt innen 2 døgn etter symptomdebut. Varigheten av sykdommen kan da forkortes med 1-2,5 dager. 

Det finnes to typer antivirale midler på markedet for profylaktisk eller terapeutisk bruk mot influensa:

  • Oseltamivir (Tamiflu ®) finnes som kapsler og mikstur og kan brukes til voksne og barn
  • Zanamivir (Relenza ®) finnes som inhalasjons-pulver og kan brukes til voksne og barn ≥ 5 år

Under sesongen 2007/2008 ble det påvist til dels utbredt resistens mot oseltamivir hos det viruset som dominerte denne sesongen (et H1N1-virus). Helsepersonell må være oppmerksom på evt. resistensproblematikk når de vurderer eventuell medikamentell behandling ved influensa.

Amantadin og rimantadin brukes i noen land til behandling av influensa, men er ikke godkjent for bruk mot influensa i Norge.

Forebyggende tiltak

Vaksine er den beste beskyttelse mot influensa. I tillegg er det viktig å:

  • Unngå (om mulig) nærkontakt med syke personer. Den vanligste måten influensa smitter på er via nysing eller hosting.
  • Vask hendene dine grundig og ofte. Bruk eventuelt alkoholbasert desinfeksjonsmiddel.

Det er usikkert om munnbind brukt av friske mennesker i vanlig sosial omgang kan bidra til å redusere smittespredningen. Det har vært spekulert på om det faktisk forverrer risikoen fordi brukerne har en tendens til å ta seg mer i ansiktet med hendene for å rette på munnbindet. Det anbefaler derfor ikke bruk av munnbind for friske mennesker i vanlig sosial omgang.

For personer som har symptomer på influensa er det viktig å:

  • holde seg hjemme fra jobb til man føler seg frisk nok til å jobbe.
  • holde syke barn hjemme fra skole og barnehage minst like lenge.
  • bruke engangs papirhåndklær foran munnen for å beskytte andre når du hoster eller nyser. Kast papirhåndkleet etter bruk.
  • hoste eller nyse i albuekroken hvis du ikke har papirhåndkle tilgjengelig.
  • vaske hendene grundig og ofte.
  • hånddesinfeksjon med sprit er et godt alternativ når man ikke får vasket hendene på annen måte.

Informasjon

Follkehelseinstituttet har egne temasider om influensa på sine nettsider. Her finner man en rekke informasjonsbrosjyrer og annet materiale i forbindelse med influensa. 

Vaksinasjon mot sesongsinfluensa

For utsatte deler av befolkningen er sesongvaksinering et effektivt virkemiddel for å begrense sykelighet og dødelighet, Sesonginfluensavaksine består per i dag av tre eller fire  influensavirustyper (to A-stammer og en eller to B-stammer) og står i en særstilling blant vaksiner fordi den må tilpasses stadige endringer hos virus og derfor forandres fra år til år.  WHO innhenter informasjon om sirkulerende virusstammer gjennom sitt overvåkingsnettverk og dette danner grunnlaget for WHOs anbefalinger om sammensetningen av neste sesongs influensavaksine. Denne prosessen gjennomføres to ganger årlig, i februar for vaksinen for den nordlige halvkule og i september for den sørlige. Årlig gjentatt vaksinering er derfor nødvendig for å gi en tilfredsstillende beskyttelse.

Vaksinen bør gis før vinterens influensasesong (dvs. i perioden september-november). Vaksinasjon under en influensaepidemi må ventes å ha begrenset effekt, men anbefales likevel for personer i risikogruppene som ikke er blitt vaksinert før sykdomssesongen begynner. Influensavaksine for personer i de definerte målgruppene for vaksinasjon (tabell 2) leveres fra Folkehelseinstituttet og må bestilles av kommunehelsetjenesten tidlig på året. Alle de anbefalte målgruppene kan få inaktivert influensavaksine til redusert pris. Det er ingen prisreduksjon for levende svekket nasal influensavaksine.

Årlig distribuerer Folkehelseinstituttet ca.450 000 doser influensavaksiner til målgruppene. Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons målsetning om en vaksinasjonsdekning på minst 75 % hos risikogruppene for influensasykdom, men ligger per i daglangt under dette målet. Influensavaksine til vanlig salg leveres fra Folkehelseinstituttet eller apotek.

Helsepersonell som gir vaksinasjoner mot sesonginfluensa er fra 1.1.2011 pålagt å melde dette til SYSVAK-registeret, såfremt den vaksinerte samtykker til dette. Muntlig samtykke dokumentert i journalen er tilstrekkelig. 

Fra sesongen 2015-2016 er både ikke-levende influensavaksine til injeksjon og levende nasal influensavaksine tilgjengelig i Norge

Trivalent inaktivert influensavaksine

Vaksinen inneholder tre influensavirustyper (to A-stammer og en B-stammer). Den består av virusdeler eller rensede viruskomponenter (splittvaksiner og overflateantigenvaksiner) fra inaktiverte (ikke-levende) virus. Virus dyrkes på befruktede hønseegg eller i cellekultur og inaktiveres (vanligvis med formalin). Trivalent inaktivert influensavaksine er først og fremst indisert til personer som risikerer alvorlig sykdom eller død hvis de smittes av influensa. Anbefalt injeksjonsteknikk (intramuskulært eller subkutant) varierer mellom preparatene. Vaksinen kan gis samtidig med andre vaksiner på annet injeksjonssted. Vaksinen har først og fremst beskyttende effekt i den inneværende influensasesongen. Trivalent inaktivert vaksine gir 50 - 80 % beskyttelse mot influensa hos friske voksne under 65 år. Eldre har dårligere respons på vaksinen enn yngre. Full effekt av vaksinen inntrer etter ca. 2 uker.

Levende influensavaksine

En ny influensavaksine ble tilgjengelig i Norge høsten 2013. Levende svekket (attenuert) influensavaksine (LAIV) inneholder kuldeadapterte, temperaturfølsomme, svekkede influensavirus og administreres i form av nesespray.  Vaksinen er firevalent (består av to influensa A-stammer og to influensa B-stammer). LAIV har nedre aldersgrense 2 år og øvre aldersgrense 17 år. Siden vaksinen er levende skal den ikke brukes til personer med klinisk immunsuppresjon eller til gravide.

Vaksinasjon sesong 2016/2017

For sesongen 2016/2017 inneholder influensavaksinene for den nordlige halvkule følgende tre virus:

  • et A/California/7/2009 (H1N1)pdm09-lignende virus (svineinfluensa)
  • et A/Hong Kong/4801/2014 (H3N2)-lignende virus
  • et B/Brisbane/60/2008-lignende virus

Firevalent vaksine (LAIV) inneholder i tillegg et B/Phuket/3073/2013-lignende virus.

Influensa A (H1N1) (svineinfluensa) har etter pandemien i 2009 vært en av virustypene i sesonginfluensavaksinen, og inngår også i årets vaksine. Det finnes ingen egen vaksine mot influensa A (H1N1) – svineinfluensa.

Det anbefales at pasienter i risikogruppene som ble vaksinert i 2015/2016-sesongen vaksineres på nytt, siden sesonginfluensavaksiner gir kortvarig beskyttelse. I tillegg kan personer i risikogruppene, pga. grunnsykdom og/eller alder, ha noe svekket immunrespons ved vaksinering. Sesonginfluensavaksine anbefales til alle personer i risikogrupper vist i tabell 2.

Risikoutsatte grupper

  • Personer som er 65 år eller eldre
  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon
  • Voksne og barn med kronisk lungesykdom (inkludert astma)
  • Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
  • Voksne og barn med nedsatt immunforsvar
  • Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)
  • Voksne og barn med kronisk nyresvikt
  • Voksne og barn med kronisk leversvikt
  • Voksne og barn med kronisk, nevrologisk sykdom eller skade
  • Voksne og barn med svært alvorlig fedme, dvs. kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2
  • Annen alvorlig og/ eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege

Tabell 2. Risikoutsatte grupper som bør vaksineres mot sesonginfluensa

I tillegg anbefales influensavaksine til følgende grupper, primært for å beskytte andre (indirekte beskyttelse).

  • Helsepersonell som har pasientkontakt. Disse er i stor grad utsatt for smitte, og dersom de selv blir smittet kan de være en betydelig smittekilde for sine pasienter.
  • Husstandskontakter til personer med nedsatt immunforsvar bør vurdere å vaksinere seg mot influensa for å beskytte den immunsupprimerte
  • Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser. Hovedhensikten med vaksinasjon av svinerøktere er å beskytte grisene mot influensa­smitte, og dermed hindre utvikling av virus med nye egenskaper i svinebesetningene.

Les mer om vaksinene i Vaksinasjonsboka:

Vaksinasjon mot pandeminfluensa

Norske helsemyndigheter har som ledd i beredskap mot en framtidig pandemi inngått avtale om leveranse om pandemivaksine til hele befolkningen i forbindelse med en pandemi. Produksjonstid for en pandemivaksine er ca. fire måneder. Avtalen ble utløst i forbindelsen med influensa A(H1N1) pandemien  i 2009. Ca 45 % av den norske befolkningen ble da vaksinert i løpet av pandemien I en pandemisituasjon vil man først vaksinere utsatte grupper og utsatt helsepersonell, før man tilbyr vaksinasjon til den generelle befolkningen. Risikoutsatte grupper ved pandemisk influensa kan være noe forskjellig fra risikoutsatte grupper ved normal sesonginfluensa.

Helsepersonell som gir vaksinasjoner mot pandemisk influensa har meldingsplikt til SYSVAK-registeret, og de vaksinerte har ikke anledning til å reservere seg mot registrering.

Antivirale medikamenter til forebygging

Nødvendigheten av bruk av oseltamivir (Tamiflu ®) eller zanamivir (Relenza®) til forebygging av influensa bestemmes i hvert enkelt tilfelle etter forholdene og omgivelsenes behov for beskyttelse. I helt spesielle situasjoner (f. eks. ved uoverensstemmelse mellom den sirkulerende-  og vaksinevirusstammen og ved en pandemisituasjon) kan forebygging være aktuelt. Amantadin og rimantadin brukes i mange land som profylakse. Disse medikamentene er ikke godkjent i Norge til dette bruk. Antivirale midler brukt som profylakse er ingen erstatning for influensavaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd 

Informasjon om utbredelse av sykdommen, symptomer og vaksinasjon til befolkningen. Under en influensaepidemi er det mulighet for feildiagnostisering av andre sykdommer, f.eks. meningokokksykdom.

Barn kan gå i barnehage ved symptomfrihet.

Utbrudd i helseinstitusjoner under influensasesongen

Beboere ved alders- og sykehjem anbefales å la seg vaksinere mot influensa før influensasesongen hver høst. Vaksinen fås til redusert pris gjennom kommunehelsetjenesten og betales av institusjonen. Det kan også være aktuelt å vaksinere personalet ved slike institusjoner, men denne vaksinen må kjøpes fra apotek til vanlig pris og betales vanligvis av arbeidsgiver. Alle utbrudd av (mistenkt) influensa på helseinstitusjon er varslingspliktige til kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet.

Dersom det bryter ut influensaliknende sykdom ved en institusjon hvor det ikke er foretatt vaksinasjon (eller til tross for vaksinasjon), anbefales følgende tiltak iverksatt:

  • vaksinér uvaksinerte som ikke allerede er blitt syke
  • verifisér influensadiagnosen med virusprøve, ta evt. også andre mikrobiologiske prøver av de syke
  • vurdér å gi nevraminidasehemmere for å dempe sykdommen hos pasienter med influensa og forebygge sykdom hos nylig vaksinerte i påvente av at vaksinen blir effektiv
  • innskjerp håndhygiene og "hostehygiene" blant beboere, personale og pårørende
  • vurdér å holde influensasyke atskilt fra andre beboere (kohortpleie).
  • vær oppmerksom på mulige komplikasjoner og raskt progredierende sykdom

Beredskapsplan for pandemisk influensa

En pandemi vil i første omgang særlig føre til økt belastning på helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgstjenesten kan bli overbelastet og få sin behandlingskapasitet redusert, noe som kan få betydelige konsekvenser. Det kan påregnes store vansker med å opprettholde forsyningene av etterspurte tjenester og varer, eksempelvis legemidler, helsepleiemateriell og kapasitet for opprettholdelse av samfunnskritiske funksjoner. Nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa er i derfor primært en plan for helsesektoren. Helse- og omsorgsdepartementet har siden 2001 hatt en nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Denne er revidert i 2006 og 2014. Formålet med beredskapsplanen er at Norge er godt forberedt på en mulig pandemi, og dermed kan: :

  • redusere antall syke og døde
  • ta hånd om et stort antall syke
  • opprettholde nødvendige tjenester i en situasjon med meget høy sykefravær
  • gi nødvendig informasjon til helsevesenet, det offentlige, publikum og massemedia
  • sikre befolkningen tilstrekkelig vaksiner og medikamenter ved en pandemi

Norge har inngått avtale om leveranse om pandemivaksine til hele befolkningen. I tillegg er det et beredskapslager på 1,1 millioner doser av oseltamivir (Tamiflu ®) for behandling og profylakse og 200 000 seksukers kurer med zanamivir (Relenza®). Verdens helseorganisasjon beregner at 20-50% av befolkningen kan bli smittet ved en influensapandemi.

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk utarbeidet en veileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i helseforetak og i kommuner. 

Enkelte land har lagret influensavaksine basert på H5N1-influensavirus som er et fugleinfluensavirus og som har potensial til å kunne utvikle seg til et pandemivirus som smitter mellom mennesker (også kalt prepandemivaksine). Den er tenkt brukt på mennesker i forkant av at pandemien når landet. Norske helsemyndigheter har foreløpig ikke gått til innkjøp av slik prepandemivaksine.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe C. Meldingspliktig til MSIS, gruppe A (influensa forårsaket av virus med pandemisk potensial). Influensa forårsaket av influensavirus som i dag ikke er utbredt blant mennesker. Dette inkluderer blant andre fugleinfluensaviruset A(H5N1) og andre influensavirus som smitter fra dyr til menneske samt framtidige nye influensavirus. Folkehelseinstituttet vil presisere meldingskriteriene i en aktuell situasjon.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd i helseinstitusjon (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”). 

Latin: influere (flyte inn)

Relaterte saker

Eksterne lenker