Haemophilus influenzae-sykdom - veileder for helsepersonell

Om Haemophilus influenzae-sykdom

Haemophilus influenzae (Hi) er en gramnegativ stavbakterie. Bakterien opptrer  i akapsulær form og kapselkledt form. Kapsulære varianter har flere serotyper (a til f). Viktigste serotype er type b (Hib). Personer med kroniske lungesykdommer (for eksempel KOLS) er utsatte for Hi-infeksjon med forverring av sin lungesykdom. Ved slike ikke-systemiske infeksjoner er bakterien oftest uten kapsel. Systemisk (invasiv) Hi sykdom er forårsaket av kapsulære varianter. Hib var en svært viktig årsak til systemisk sykdom hos små barn før effektiv vaksine ble introdusert. Både meningitter, septikemier, osteomyelitter og akutte epiglotitter var oftest forårsaket av Hib. Bakterien ble identifisert i 1892, og man trodde den gang at den var årsaken til influensa.

Introduksjon av Hib-vaksine i barnevaksinasjons­programmer i mange land har ført til en sterk reduksjon av Hib-infeksjoner. I 2016 ble det i EU/EØS-området rapportert 3379 tilfeller av systemisk Haemophilus influenzae-sykdom. Flest tilfeller per 100 000 innbyggere ble rapportert fra de nordiske land, Irland, Storbritannia og Nederland. Hib-vaksine er per 2018 introdusert i 191 land, og den globale vaksinasjondekningen med tre doser vaksine er av WHO beregnet til 72%. I dag er systemisk sykdom med akapsulære varianter og serotype non-b vanligst i Norge. I utviklingsland er Hib-meningitt fremdeles et betydelig problem, spesielt hos barn under seks måneders alder. Mennesket er det eneste naturlige reservoar for bakterien.

Smittemåte og smitteførende periode

Nærdråpesmitte fra nese/hals. Smittefri 1-2 døgn etter igangsatt effektiv antibiotikabehandling. Asymptomatiske bærere kan være smittekilde.

Inkubasjonstid

2-4 dager (Hib).

Symptomer og forløp

Spesielt Hib kan gi akutt epiglotitt med svær hevelse av epiglottis. Dette gir inspiratorisk stridor eller vanskeligheter med å svelge vann eller spytt. Raskt forløp, kan forverres i løpet av timer med luftveisobstruksjon og/eller utvikling av sepsis. Ellers meningitt- eller pneumonisymptomer. Bakteriemi med høy feber og døsighet. Letaliteten ved systemisk Hib-infeksjon er 3-8%, høyest ved meningitt.

Diagnostikk

Agenspåvisning i blod eller spinalvæske ved dyrkning, antigen- eller ved nukleinsyre­amplifiseringstest. Bærertilstand kan eventuelt påvises ved hals- eller neseprøve. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet, se Veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser, Folkehelseinstituttet 

Forekomst i Norge

Haemophilus influenzae-meningitt har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975, fra 1993 har alle former av systemisk sykdom vært meldingspliktig.

Figur 1. Tilfeller av invasiv sykdom forårsaket av H. influenzae meldt MSIS 1977-2018 etter diagnoseår og aldersgrupper.

Tabell 1. Systemisk sykdom forårsaket av H. influenzae i Norge meldt MSIS 2011-2018 etter diagnoseår og serotype.

*inkluderer ikke typbar og ikke nærmere angitt

Tabell 2. Systemisk sykdom forårsaket av H. influenzae type b i Norge meldt MSIS 2011-2018  etter diagnoseår og aldersgruppe

Les mer om Haemophilus influenzae-situasjonen i Norge:

• Invasive infeksjoner. Årsrapport 2017 

Behandling

Ved luftveisinfeksjoner vanligvis ampicillin. Ved mistenkt alvorlig sykdom sykehusinnleggelse og antibiotikabehandling.

• Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Forebyggende tiltak

Hib-vaksine består av kapselpolysakkarid fra Hib-bakterien koblet til et bærerprotein. Vanligvis brukes seksvalent kombinasjonsvaksine (DTP-IPV-Hib-HepB). Ren Hib-vaksine er tilgjengelig. Alle vaksinene gir god beskyttelse (90 – 95 %) etter gjennomført basisvaksinasjon. Hib-vaksine kan gis så tidlig som fra 6-8 ukers alder. I barnevaksinasjonsprogrammet gis tre doser kombinasjonsvaksine ved 3, 5 og 12 måneders alder. Ved vaksinasjon etter 1-årsalder trengs kun én dose Hib-vaksine.

Hib-vaksine ble innført i barnevaksinasjons­programmet i 1992. Hib-infeksjoner rammer særlig barn under fem år, og målet med vaksinasjon er å beskytte disse. De fleste barn født etter 1990 har fått Hib-vaksine. Den konjugerte vaksinen forebygger også bærertilstand. Likevel forekommer Hib fortsatt i Norge og kan tenkes introdusert med mennesker som kommer fra andre land. Vaksinasjonsdekning for Hib ved 2-års i 2016 var 96%.

Folketrygden yter stønad til Haemophilus influenza type B-vaksine til personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon (blåreseptforskriften § 4.3). Vaksine bestilles fra Folkehelseinstituttet. Alle vaksinasjoner er meldepliktige til Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) uavhengig av samtykke. 

Hib-vaksine beskytter bare mot infeksjoner forårsaket av H. influenzae type b og ikke mot andre serotyper. Vaksinen beskytter mot alle former for invasiv Hib-infeksjon, inkl. epiglotitt og meningitt.

Les mer om vaksinen i Vaksinasjonsveilederen: Hib-vaksinasjon (Haemophilus influenzae type b) - veileder for helsepersonell

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

I Norge er det nå svært sjeldent med flere tilfeller i samme nærmiljø. Profylaktisk behandling med antibiotika anbefales ikke rutinemessig til nærkontakter, selv ikke i barnehager eller til familiemedlemmer, men man bør undersøke om søsken og andre nærkontakter er vaksinert. Bærere bør praktisk talt aldri behandles. Nærmiljøet må bli gjort oppmerksom på mulige symptomer dersom et invasivt Hib-kasus foreligger – flere enn ett tilfelle av andre serotyper enn b er ikke særlig trolig. Lav terskel for innleggelse i sykehus av nærkontakter med symptomer på alvorlig sykdom anbefales.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS ved systemisk Haemophilus influenzae-sykdom, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av Haemophilus influenzae i normalt sterilt prøvemateriale ved isolering, nukleinsyre- eller antigenundersøkelse.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd se Varsling av smittsomme sykdommer .