Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Ebola virusinfeksjon - veileder for helsepersonell

Ebola er et virus som i enkelte deler av verden kan gi utbrudd og forårsake alvorlig sykdom  med høy dødelighet.

Hopp til innhold

Om ebolaviruset

Ebolavirus tilhører familien filoviridae (filovirus), og er beslektet med Marburgvirus og Cuevavirus. Det finnes fem forskjellige ebolavirus: Bundibugyo ebolavirus (BDBV), Zaire ebolavirus (EBOV), Reston ebolavirus (RESTV), Sudan ebolavirus (SUDV) og Tai Forest ebolavirus (TAFV).

Tre av disse (Zaire, Sudan og Bundibugyo) forårsaker alvorlig sykdom med høy dødelighet hos mennesker. Tai Forest ebolavirus er påvist én gang i Elfenbenskysten mens Reston ebolavirus, som finnes i det vestlige Stillehavet, ikke har vært påvist hos mennesker.

Ebolavirus representerer ikke spesielle utfordringer med tanke på desinfeksjon. Viruset er ganske stabilt i romtemperatur, men ødelegges raskt ved koking (5 min.) eller ved langvarig oppvarming til 60° C (anbefalt metode for varmeinaktivering i laboratoriet er 60 graders oppvarming i en time) og ved UV/gammabestråling eller desinfeksjon. I utbruddsområdene brukes vanlige desinfeksjonsmidler som klorløsninger til desinfeksjon.

Ebolavirus har vært isolert fra flyvehunder (store flaggermus som anses som mulige naturlige reservoarer. Smitte til mennesker har vært rapportert etter kontakt med gorillaer, sjimpanser, aper, skogsantilope og pinnsvin funnet døde i regnskogen. Ebolavirus (Zaire ebolavirus, Tai Forest ebolavirus) har blitt isolert fra døde sjimpanser (Elfenbenskysten og Kongo), gorillaer (Gabon og Kongo) og antiloper (Kongo).  Reston ebolavirus har forårsaket alvorlige utbrudd i macaque-aper.

Utbrudd

Ebolavirus-sykdom ble første gang beskrevet i 1976 ved et utbrudd i Den demokratiske republikken Kongo. Utbrudd er bare beskrevet i tropisk Afrika og oppstår når et indekskasus smittes av ukjent kilde, og deretter person til person overføring gjennom nærkontakt med syke smittede. Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer og helsepersonell som har behandlet de syke. Turister er lite utsatt for smitte ved slike utbrudd. Flest utbrudd er rapportert fra Den demokratiske republikken Kongo med 10 kjente utbrudd siden første utbruddet i 976. De siste utbruddene i landet var i 2017 og 2018. Det er også meldt utbrudd i Uganda (2000, 2007 og 2012), Sudan (1976, 1979, 2004) og Gabon (1994, 1996, 2002).

Utbruddet i Vest-Afrika 2014-15

I mars 2014 ble det meldt om et større utbrudd i Guinea som senere spredde seg til nabolandene Sierra Leone og Liberia. Det ble også rapportert enkelte tilfeller i Nigeria. WHO erklærte 8.8.2014  at den raske spredningen av ebolaviruset i Vest-Afrika var en internasjonal folkehelsekrise. Den internasjonale innsatsen for å stoppe utbruddet kom sent i gang, men var massiv. Lokale helsemyndigheter i utbruddslandene, Verdens helseorganisasjon, og flere hjelpeorganisasjoner samt FN bidro i arbeidet med å stoppe utbruddet. Under dette utbruddet i de tre landene ble det rapportert 28610 bekreftede og mistenke tilfeller med 11308 rapporterte dødsfall. Liberia ble erklært fritt for ebolasmitteoverføring 9.5.2015, Sierra Leone 7.11. 2015 og Guinea 29.12. 2015. Det ble under utbruddet rapportert om flere hjelpearbeidere som ble smittet i Vest-Afrika og deretter fraktet til hjemlandet for behandling, inkludert en norsk feltarbeider som jobbet for Leger Uten Grenser i Sierra Leone. De fleste av disse ble friske. I Europa (Spania) og i USA så man noen få tilfeller av ebolasmitte til helsepersonell som arbeidet med hjemkomne ebolapasienter. De jobbet alle med pasienter som har vært i sene stadier av sykdomsforløpet og var svært syke. Mulige nærkontakter til helsearbeiderne ble fulgt opp, og ingen av disse ble syke. Som følge av det store, ebolautbruddet i Vest-Afrika frarådet Utenriksdepartementet fra 26.8.2014 alle reiser og opphold i Guinea, Sierra Leone og Liberia. Disse reiserådene ble opphevet etter at de berørte landene ble erklært fri for ebolasmitteoverføring. WHO erklærte 29.3.2016 at ebolasitusjonen i Vest-Afrika ikke lenger utgjorde en internasjonal folkehelsekrise. Under ebolautbruddet ble det utprøvd en ny vaksine hvor også Folkehelseinstituttet deltok. Resultater viser at vaksinen gir beskyttelse mot ebola-virussykdom og er trygg både for barn og voksne.

Smittemåte

Viruset smitter gjennom direkte eller indirekte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra en syk og smittet person. Viruset kan også overføres via dråper (ved sprut av kroppsvæsker). Det er ingen dokumentasjon på at ebolavirus smitter via dråpekjerner i luften (luftsmitte). Også døde kan være smitteførende, og begravelsesritualer har vist seg å være en årsak til smitte. Kontakt med syke eller døde dyr som har blitt smittet, er også en mulig smittekilde.

Ebolavirussykdom smitter ikke i inkubasjonstiden. Smittefaren øker utover i sykdomsforløpet og er størst i blødningsstadiet på grunn av økt mulighet for å komme i kontakt med blod og andre kroppsvæsker fra pasienten. Menn kan sannsynligvis skille ut ebolavirus i sæd i opptil 12 måneder etter gjennomgått infeksjon. Man er smitteførende så lenge man skiller ut virus. Det er ukjent om gjennomgått sykdom gir immunitet.

Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer til syke, helsepersonell som har behandlet syke og personer som steller døde. Turister som ikke har kontakt med ebolasyke er lite utsatt for smitte ved slike utbrudd.

Inkubasjonstid

Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er mellom 2-21 dager, vanligvis 8-10 dager.

Symptomer og forløp

Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er 2–21 dager, vanligvis 8–12 dager. Tidlige symptomer på ebolavirussykdom er feber, slapphet, oppkast, diaré, dårlig appetitt, hodepine, magesmerter, muskel- og leddsmerter. I tillegg er det rapporter om konjunktivitt, sår hals, utslett. Etter cirka en uke kan det oppstå svikt i nyre- og leverfunksjon, eventuelt annen organsvikt. Noen pasienter får indre og ytre blødninger. Dødeligheten ved ebolavirussykdom er 40–90 prosent.

Forløpet ved ebolasykdom avhenger av mange faktorer, blant annet immunforsvar, smittevei, smittedose og genetiske (arvelige) faktorer hos den smittede. Etter at virus har kommet inn i kroppen via hud eller slimhinner starter det å formere seg i blodet. Hovedmålcellene ser ut til å være immunceller og det er de som infiseres først. Etter hvert angriper viruset også andre celler i kroppen. Leveren er det organet hvor celleskaden er mest utbredt, men også milt, lunger og nyrer blir skadet.

Ved alvorlig forløp hos pasienten utvikles det multiorgansvikt og sjokk. Økt produksjon av ulike signalstoffer mellom celler trigger deler av immunforsvaret samtidig som at viruset hemmer andre deler av det. Skader i blodkapillærene gir lekkasje av plasma og blødninger, som etter hvert kan føre til at kroppen går i sjokktilstand.  Nedsatt produksjon av faktorer som er nødvendig for blodlevring samt økt forbruk av blodplater kan forverre blødningstendensen. 

Diagnostikk

Laboratoriepåvisning skjer etter avtale med Folkehelseinstituttet, se Veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyserSymptomene på ebola er tidlig i forløpet ikke spesifikke nok til at diagnosen kan stilles uten laboratorietester. En lang rekke sykdommer som er mye vanligere enn ebola kan ha liknende symptomer, bl.a. malaria.

Det er ikke hensiktsmessig å teste personer som ikke har symptomer på ebolasykdom. Hvis man har vært på reise til land hvor det er utbrudd av ebola og blir syk etter hjemkomst, må man snarest ta kontakt med helsepersonell for videre diagnostikk. Det anbefales at man i slike tilfeller først tar telefonisk kontakt med legen og informerer om hvor man har vært. 

Forekomst i Norge

Hemoragisk feber har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1991 (fra 1.7.2012 viral hemoragisk feber). I forbindelse med ebolautbruddet i Vest-Afrika 2014 ble en norsk helsearbeider som arbeidet i området smittet med ebolaviruset i Sierra Leone og overført til Norge for vellykket behandling.

Behandling

Det finnes ingen spesifikk behandling, men man gir symptomatisk behandling som intravenøs veske og oksygentilførsel. Det er utviklet medikamenter som foreløpig ikke er godkjente til medisinsk bruk, men disse kan likevel være aktuelle ved alvorlig sykdomstilstand. 

Hemoragisk feber er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Forebyggende tiltak

Personer som oppholder seg i et område med ebolavirusutbrudd bør unngå:

  • kontakt med syke personer
  • nær kontakt med levende og døde ville dyr (inkludert aper, antiloper, gnagere og flaggermus)
  • huler og andre typiske tilholdssted for flaggermus
  • inntak av såkalt bushmeat, det vil si kjøtt fra ville dyr som er drept ved jakt

God håndhygiene er som alltid viktig for å unngå smitte. Begravelsesritualer som inkluderer fysisk kontakt med den døde (vasking av liket, berøring av den døde osv.) innebærer smittefare. Vaksine ble utprøvd under utbruddet i Vest-Afrika, men ingen vaksiner er foreløpig allment tilgjengelig. WHO anbefaler at en kandidatvaksine (rVSV-ZEBOV) blir brukt ved nye utbrudd av ebola. Vaksinen er basert på et levende stomatittvirus som uttrykker et overflateprotein fra ebolaviruset. Den anbefales foreløpig kun brukt ved ringvaksinasjon rundt et tilfelle og til helsepersonell som behandler ebolasyke. Den er ikke allment tilgjengelig for reisende til ebolautbruddsområder. 

Reiser og opphold i utbruddsområder

Det er svært sjeldent at andre enn pårørende av pasienter og helsepersonell blir smittet under et utbrudd. WHO anbefaler derfor vanligvis ingen restriksjoner for reisende til eller fra områdene hvor det er blitt påvist ebolatilfeller. Det er derfor vanligvis ikke grunnlag for å fraråde reiser til land hvor det er utbrudd. Ved avgrensete, lokaliserte utbrudd bør man likevel vurdere å ikke reise inn i utbruddsområdet dersom det ikke er strengt nødvendig. Det kan også være andre forhold som har betydning for den samlete vurderingen av sikkerhetsrisiko for reisende, så før man reiser må man sette seg inn i de oppdaterte reiserådene som til enhver tid finnes på UD sine nettsider: UDs reiseinformasjon

Personer som har vært i land med ebolautbrudd uten å ha hatt kontakt med ebolasyke (eller mistenkte ebolasyke) trenger ingen oppfølging og kan omgås andre som normalt. Man tar ikke blodprøver for å avkrefte smitte hos disse personene. Dersom personen får symptomer på ebolasykdom skal vedkommende ringe lege eller 113.

Personer som har vært i definerte utbruddsområder for ebola og har hatt ulik grad av kontakt med ebolapasienter bør kontakte sin lege. Folkehelseinstituttet har utarbeidet prosedyrer på hvordan slike tilfeller skal følges opp av helsetjenesten.

Ebolaveilederen

Folkehelseinstituttet har publisert en egen Ebolaveileder som har som formål å gi helsepersonell i Norge tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon og råd til at de kan finne løsninger for å håndtere smittevernaspektene rundt tilfeller av ebola lokalt.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av virus som forårsaker ebolasykdom ved isolering eller nukleinsyreundersøkelse.

Kliniske kriterier er minst én av følgende symptomer: feber, blødningsmanifestasjoner i ulike former som kan medføre multiorgansvikt.

Med epidemiologisk tilknytning menes reise siste 21 dager til område hvor viral hemoragisk feber er kjent å ha forekommet eller eksponering siste 21 dager til et tilfelle av kjent viral hemoragisk feber som hadde sykdomsdebut de siste 6 måneder.  

I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle, umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21076348).

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer  .

 

Latin: filo (tråd), Ebola - elv i Den demokratiske republikk Kongo, Bundibugyo - distrikt i Uganda, Thai Forest - nasjonalpark Elfenbenskysten, Reston - by i Virginia, USA