Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Ebola virusinfeksjon - veileder for helsepersonell

Ebola er et virus som i enkelte deler av verden kan gi utbrudd og forårsake alvorlig sykdom  med høy dødelighet.

Hopp til innhold

Om ebolaviruset

Ebolavirus tilhører familien filoviridae (filovirus), og er beslektet med Marburgvirus og Cuevavirus. Det finnes fem forskjellige ebolavirus: Bundibugyo ebolavirus (BDBV), Zaire ebolavirus (EBOV), Reston ebolavirus (RESTV), Sudan ebolavirus (SUDV) og Tai Forest ebolavirus (TAFV).

Tre av disse - Zaire, Sudan og Bundibugyo forårsaker alvorlig sykdom med høy dødelighet hos mennesker. Tai Forest ebolavirus er påvist én gang i Elfenbenskysten mens Reston ebolavirus, som finnes i det vestlige Stillehavet, ikke har vært påvist hos mennesker.

Ebolavirus representerer ikke spesielle utfordringer med tanke på desinfeksjon. Viruset er ganske stabilt i romtemperatur, men ødelegges raskt ved koking (5 min.) eller ved langvarig oppvarming til 60° C (anbefalt metode for varmeinaktivering i laboratoriet er 60 graders oppvarming i en time) og ved UV/gammabestråling eller desinfeksjon. I utbruddsområdene brukes vanlige desinfeksjonsmidler som klorløsninger til desinfeksjon.

Ebolavirus har vært isolert fra flyvehunder (store flaggermus som anses som mulige naturlige reservoarer. Smitte til mennesker har vært rapportert etter kontakt med gorillaer, sjimpanser, aper, skogsantilope og pinnsvin funnet døde i regnskogen. Ebolavirus (Zaire ebolavirus, Tai Forest ebolavirus) har blitt isolert fra døde sjimpanser (Elfenbenskysten og Kongo), gorillaer (Gabon og Kongo) og antiloper (Kongo).  Reston ebolavirus har forårsaket alvorlige utbrudd i macaque-aper.

Utbrudd

Ebolavirus-sykdom ble første gang beskrevet i 1976. Senere er det rapport flere utbrudd, særlig i Sentral-Afrika. Utbrudd er bare beskrevet i tropisk Afrika og oppstår når et indekskasus smittes av ukjent kilde, og deretter person til person overføring gjennom nærkontakt med syke smittede. Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer og helsepersonell som har behandlet de syke. Turister er lite utsatt for smitte ved slike utbrudd. Flest utbrudd er rapportert fra Dem. republikk Kongo (1977, 1979, 1995, 2002-03, 2005, 2007, 2008, 2012, 2014 og 2017). Det er også meldt utbrudd i Uganda (2000, 2007 og 2012), Sudan (2005) og Gabon (1996, 2002).

Utbruddet i Vest-Afrika 2014-15

I mars 2014 ble det meldt om et større utbrudd i Guinea som senere spredde seg til nabolandene Sierra Leone og Liberia. Det ble også rapportert enkelte tilfeller i Nigeria. WHO erklærte 8.8.2014  at den raske spredningen av ebolaviruset i Vest-Afrika er en internasjonal folkehelsekrise. Den internasjonale innsatsen for å stoppe utbruddet kom sent i gang, men var massiv. Lokale helsemyndigheter i utbruddslandene, Verdens helseorganisasjon, og flere hjelpeorganisasjoner samt FN bidro i arbeidet med å stoppe utbruddet. Under dette utbruddet ble det rapportert 28637 bekreftede og mistenke tilfeller med 11315 rapporterte dødsfall. Liberia ble erklært fritt for ebolasmitteoverføring 9.5.2015, Sierra Leone 7.11. 2015 og Guinea 29.12. 2015. Det ble under utbruddet rapportert om flere hjelpearbeidere som ble smittet i Vest-Afrika og deretter fraktet til hjemlandet for behandling, inkludert en norsk feltarbeider som jobbet for Leger Uten Grenser i Sierra Leone. De fleste av disse ble friske. I Europa (Spania) og i USA så man noen få tilfeller av ebolasmitte til helsepersonell som arbeidet med hjemkomne ebolapasienter. De jobbet alle med pasienter som har vært i sene stadier av sykdomsforløpet og var svært syke. Mulige nærkontakter til helsearbeiderne ble fulgt opp, og ingen av disse ble syke. Som følge av det store, ebolautbruddet i Vest-Afrika frarådet Utenriksdepartementet fra 26.8.2014 alle reiser og opphold i Guinea, Sierra Leone og Liberia. Disse reiserådene ble opphevet etter at de berørte landene ble erklært fri for ebolasmitteoverføring. WHO erklærte 29.3.2016 at ebolasitusjonen i Vest-Afrika ikke lenger utgjør en internasjonal folkehelsekrise. Under ebolautbruddet ble det utprøvd en ny vaksine hvor også Folkehelseinstituttet deltok. Resultater viser at vaksinen gir beskyttelse mot ebola-virussykdom og er trygg både for barn og voksne.

Smittemåte

Viruset smitter gjennom direkte eller indirekte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra en syk og smittet person. Viruset kan også overføres via dråper (ved sprut av kroppsvæsker). Det er ingen dokumentasjon på at ebolavirus smitter via dråpekjerner i luften (luftsmitte). Også døde kan være smitteførende, og begravelsesritualer har vist seg å være en årsak til smitte. Kontakt med syke eller døde dyr som har blitt smittet, er også en mulig smittekilde.

Ebolavirussykdom smitter ikke i inkubasjonstiden. Smittefaren øker utover i sykdomsforløpet og er størst i blødningsstadiet på grunn av økt mulighet for å komme i kontakt med blod og andre kroppsvæsker fra pasienten. Menn kan sannsynligvis skille ut ebolavirus i sæd i opptil 12 måneder etter gjennomgått infeksjon. Man er smitteførende så lenge man skiller ut virus. Det er ukjent om gjennomgått sykdom gir immunitet.

Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer til syke, helsepersonell som har behandlet syke og personer som steller døde. Turister som ikke har kontakt med ebolasyke er lite utsatt for smitte ved slike utbrudd.

Inkubasjonstid

Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er mellom 2-21 dager, vanligvis 8-10 dager.

Symptomer og forløp

Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er 2–21 dager, vanligvis 8–12 dager. Tidlige symptomer på ebolavirussykdom er feber, slapphet, oppkast, diaré, dårlig appetitt, hodepine, magesmerter, muskel- og leddsmerter. I tillegg er det rapporter om konjunktivitt, sår hals, utslett. Etter cirka en uke kan det oppstå svikt i nyre- og leverfunksjon, eventuelt annen organsvikt. Noen pasienter får indre og ytre blødninger. Dødeligheten ved ebolavirussykdom er 40–90 prosent.

Forløpet ved ebolasykdom avhenger av mange faktorer, blant annet immunforsvar, smittevei, smittedose og genetiske (arvelige) faktorer hos den smittede. Etter at virus har kommet inn i kroppen via hud eller slimhinner starter det å formere seg i blodet. Hovedmålcellene ser ut til å være immunceller og det er de som infiseres først. Etter hvert angriper viruset også andre celler i kroppen. Leveren er det organet hvor celleskaden er mest utbredt, men også milt, lunger og nyrer blir skadet.

Ved alvorlig forløp hos pasienten utvikles det multiorgansvikt og sjokk. Økt produksjon av ulike signalstoffer mellom celler trigger deler av immunforsvaret samtidig som at viruset hemmer andre deler av det. Skader i blodkapillærene gir lekkasje av plasma og blødninger, som etter hvert kan føre til at kroppen går i sjokktilstand.  Nedsatt produksjon av faktorer som er nødvendig for blodlevring samt økt forbruk av blodplater kan forverre blødningstendensen. 

Diagnostikk

Laboratoriepåvisning skjer hos Folkhälsomyndigheten i Sverige, samt etter avtale ved Avdeling for Virologi ved Folkehelseinstituttet. Symptomene på ebola er tidlig i forløpet ikke spesifikke nok til at diagnosen kan stilles uten laboratorietester. En lang rekke sykdommer som er mye vanligere enn ebola kan ha liknende symptomer, bl.a. malaria, Ebolavirusinfeksjon diagnostiseres ved hjelp av blodprøve.

Det er ikke hensiktsmessig å teste personer som ikke har symptomer på ebolasykdom. Hvis man har vært på reise til land hvor det er utbrudd av ebola og blir syk etter hjemkomst, må man snarest ta kontakt med helsepersonell for videre diagnostikk. Vi anbefaler at man i slike tilfeller først tar telefonisk kontakt med legen og informerer om hvor man har vært. 

Forekomst i Norge

Hemoragisk feber har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1991 (fra 1.7.2012 viral hemoragisk feber). I forbindelse med ebolautbruddet i Vest-Afrika 2014 ble en norsk helsearbeider som arbeidet i området smittet med ebolaviruset i Sierra Leone og overført til Norge for vellykket behandling.

Behandling

Det finnes ingen spesifikk behandling, men man gir symptomatisk behandling som intravenøs veske og oksygentilførsel. Det er utviklet medikamenter som foreløpig ikke er godkjente til medisinsk bruk, men disse kan likevel være aktuelle ved alvorlig sykdomstilstand. 

Hemoragisk feber er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Det finnes ikke vaksine mot ebolavirussykdom.

Forebyggende tiltak

Personer som oppholder seg i et område med ebolavirusutbrudd bør unngå:

  • kontakt med syke personer
  • nær kontakt med levende og døde ville dyr (inkludert aper, antiloper, gnagere og flaggermus)
  • huler og andre typiske tilholdssted for flaggermus
  • inntak av såkalt bushmeat, det vil si kjøtt fra ville dyr som er drept ved jakt

God håndhygiene er som alltid viktig for å unngå smitte. Begravelsesritualer som inkluderer fysisk kontakt med den døde (vasking av liket, berøring av den døde osv) innebærer smittefare. Flere typer vaksine ble utprøvd under utbruddet i Vest-Afrika, men ingen vaksiner er forleøpig ikke allment tilgjengelig.

Reiser og opphold i utbruddsområder

Det er svært sjeldent at andre enn pårørende av pasienter og helsepersonell blir smittet under et utbrudd. WHO anbefaler derfor vanligvis ingen restriksjoner for reisende til eller fra områdene hvor det er blitt påvist ebolatilfeller. Det er derfor vanligvis ikke grunnlag for å fraråde reiser til land hvor det er utbrudd. Ved avgrensete, lokaliserte utbrudd bør man likevel vurdere å ikke reise inn i utbruddsområdet dersom det ikke er strengt nødvendig. Det kan også være andre forhold som har betydning for den samlete vurderingen av sikkerhetsrisiko for reisende, så før man reiser må man sette seg inn i de oppdaterte reiserådene som til enhver tid finnes på UD sine nettsider:

Personer som har oppholdt seg i et utbruddsområde og som kan ha vært eksponert for viruset, bør være oppmerksom på sykdomstegn og måle temperaturen to ganger daglig. Det er ikke hensiktsmessig å ta blodprøver av friske personer for å se om man har vært eksponert for et virus som kan gi hemoragisk feber. Det er heller ikke aktuelt å isolere friske personer som har vært i et utbruddsområde.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Håndtering av personer med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Den første vurdering av personen bør gjøres per telefon. Ved fremmøte følges råd om personlig beskyttelse (se nedenfor).

Vurdering av risiko for å være smittet

Vurdering av risiko for å være smittet med ebolavirus gjøres ut fra hvordan man ble eksponert i henhold til tabell 1. Graden av risiko for at pasienten er smittet, bestemmer videre oppfølging.

Tabell 1. Risikovurdering ut fra eksponering.

Eksponering

Risiko for å være smittet

  • Ingen kjent kontakt med mistenkte eller bekreftede syke med ebolavirus-sykdom

Meget lav

  • Tilfeldig nær kontakt (<1 meter) med oppegående, febril ebolavirus-sykdom pasient (eksempel: sittet i nærheten på venterom eller under offentlig transport, resepsjonist-arbeid)
  • Arbeid med ebolavirus-sykdom under organiserte forhold, med adekvat beskyttelsesutstyr og korrekt bruk

Lav

 

  • Nær kontakt (<1 meter) uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr (inkludert øyebeskyttelse) med person med mistenkt eller bekreftet ebolavirus-sykdom som kaster opp, hoster, har blødninger eller diare.
  • Husstandsmedlemmer som har bodd sammen med ebolavirus-syk person mens denne hadde symptomer
  • Seksuell kontakt med en ebolavirus-syk opp til 12 måneder etter tilfriskning
  • Nålestikk, hud- eller slimhinne-eksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale fra ebolavirus-pasienter
  • Deltakelse i begravelsesriter eller annen direkte kontakt med avdød i berørte områder, uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr
  • Direkte, ubeskyttet kontakt med "bush meat", flaggermus, gnagere eller aper (primater) i berørte områder

Høy

 

Oppfølging av personer med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Den første vurderingen av en person med symptomer bør gjøres per telefon. Lege bør gjøre en individuell vurdering av hver enkelt i forhold til sannsynlighet for smitte (jf. tabell 1) og vurdere om det er behov for individuell tilpasning av oppfølgingen.

Oppfølging av personer uten symptomer

Som hovedregel anbefales følgende i perioden på 21 dager etter siste mulige eksponering:

a) Oppfølging av personer med meget lav risiko for å være smittet:

  • Gi informasjon om symptomer på ebolavirussykdom
  • Be personen ringe lege eller 113 hvis det skulle oppstå symptomer som er forenlige med EVD 

b) Oppfølging av personer med lav risiko for å være smittet:

  • Gi informasjon om symptomer på ebolavirussykdom.
  • Be personen måle kroppstemperatur morgen og kveld.
  • Ved feber eller andre symptomer forenelige med EVD skal personen umiddelbart ringe 113 eller lege ansvarlig for oppfølging.
  • Personen bør ikke utføre risikofylte invasive prosedyrer (kirurgi der fingre/nål/skarpe instrumenter samtidig er i bruk i dårlig visualiserte områder).
  • Personen skal være tilgjengelig for oppfølging. Det frarådes derfor å reise utenlands.  

c) Oppfølging av personer med høy risiko for å være smittet:

  • Personen bør i tillegg til tiltak nevnt under punkt b), følges opp individuelt av infeksjonsmedisiner. Oppfølging bør sikre mulighet for rask undersøkelse og behandling ved egnet sykehus dersom symptomer oppstår.
  • Personen bør ikke utføre arbeid eller andre aktiviteter som medfører nær kontakt med mange mennesker.

Kontakt med mange øker risikoen for å bli smittet med andre infeksjonssykdommer (f.eks. influensa). Feber og andre symptomer på infeksjon vil for personer som er vurdert å ha høy risiko for å være smittet, kreve innleggelse i isolat og vil samtidig utløse kontaktoppsporing. Dette vil kunne medføre en belastning for pasienten, dennes kontakter og for helsetjenesten. 

Oppfølging av personer med symptomer:

Dersom personen har ett eller flere symptomer som er forenlig med ebola, må det avklares om personen har vært i berørt område eller på annen måte kan ha blitt eksponert for ebolavirus i løpet av siste 21 dagene. I tillegg må man vurdere risikoen for om personen kan være smittet ut fra eksponering (se tabell 1).

a) Oppfølging av personer med meget lav risiko for å være smittet:

  • Personen vurderes av lege i samråd med infeksjonsmedisiner. Ved vurdering på legekontor/-vakt tas pasienten direkte inn på eget rom. Dersom mistanke om EVD opprettholdes skal pasienten legges i isolat på sykehus for nærmere vurdering.

b) Oppfølging av personer med lav risiko for å være smittet:

  • Personen bør legges i isolat på sykehus for nærmere vurdering. Personen skal vurderes for EVD også om det finnes annen forklaring på sykdomsbildet (f.eks. malaria).

c) Oppfølging av personer med høy risiko for å være smittet:

  • Personen skal umiddelbart legges i isolat på sykehus. Konferer med vakthavende infeksjonsmedisiner ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus, om direkte innleggelse på høysikkerhetsisolat er nødvendig. Om laboratoriefunn bekrefter ebolavirussykdom, bør pasienten etter avtale med vakthavende infeksjonsmedisiner overføres til høysikkerhetsisolat ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus.

Oppfølging av personell som har arbeidet med ebola

Arbeidsgiver for helse-, laboratorie- og bistandspersonell som har arbeid med ebola, bør opprette en oppfølgingskontakt med ansvar for å følge opp den enkelte i oppfølgingsperioden. Oppfølgingskontakten bør være en lege som kan sikre at rask vurdering/korrekt oppfølging blir iverksatt dersom det oppstår symptomer forenelig med ebola.  

Personell som har arbeidet med ebola, følges opp på samme måte som andre som har blitt eksponert for ebolavirus. Dersom de får symptomer forenelig på ebola EVD, bør de straks kontakte legen som er ansvarlig for oppfølgingen. Ved symptomer legges personen umiddelbart i isolat på sykehus. Konferer med vakthavende infeksjonsmedisiner ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus, om direkte innleggelse på høysikkerhetsisolat er nødvendig.

Bruk av beskyttelsesutstyr i primærhelsetjenesten

Ved kontakt med person uten symptomer

Ved kontakt med/undersøkelse av person uten kliniske symptomer og som vurderes for ebolavirussykdom, skal basale smittevernrutiner alltid følges. Personlig beskyttelsesutstyr er kun nødvendig ved direkte kontakt med kroppsvæsker.

Ved kontakt med person med symptomer

Personlig beskyttelsesutstyr er nødvendig når man må ha nær kontakt (nærmere enn 1 meter) med en symptomatisk person som vurderes for ebolavirussykdom, eller direkte kontakt med kroppsvæsker fra vedkommende. Dette gjelder også ved rengjøring, desinfeksjon og håndtering av tekstiler og avfall.

Det er viktig at personalet har god kunnskap om og har trent på av- og påkledning av personlig beskyttelsesutstyr. Det bør være to personer som hjelper hverandre og kontrollerer at av- og påavkledning av personlig beskyttelsesutstyr blir utført korrekt.

Før helsepersonell begynner påkledning av personlig beskyttelsesutstyr, skal smykker og personlige gjenstander fjernes og håndhygiene utføres. Kontroller at utstyret er intakt før det tas i bruk.

Følgende personlig beskyttelsesutstyr tas på i nummerert rekkefølge:

  1. Åndedrettsvern av klasse FFP3, eventuelt kirurgisk munnbind om åndedrettsvern ikke er tilgjengelig.
  2. Hårbeskyttelse (hette for å samle håret).
  3. Øyebeskyttelse (vernebriller eller visir for å dekke utsatte områder i ansiktet).
  4. Innerhansker (lateks- eller nitrilhansker).
  5. Engangs væsketett smittefrakk med lange ermer og mansjett.
  6. Ytterhansker med lang mansjett som tas utenpå frakkemansjetten (lateks- eller nitrilhansker).

Personer med skjegg vil ikke få optimal beskyttelse ved bruk av åndedrettsvern.

Ta beskyttelsesutstyret av i følgende rekkefølge og kast det direkte i gul sekk eller annen beholder for smitteavfall:

  1. Dersom det benyttes visir, ta av dette først.
  2. Knyt opp snoren rundt livet på smittefrakk.
  3. Ta av ytterhansker.
  4. Ta av engangs smittefrakk (vrenges slik at innsiden vender ut). Unngå kontakt med framsiden av drakten.
  5. Ta av innerhansker.
  6. Utfør hånddesinfeksjon med desinfeksjonssprit.
  7. Ta av vernebriller ved å ta tak under strikken bak og dra den framover samtidig som hodet bøyes framover.
  8. Ta av hetten.
  9. Fjern åndedrettsvernet (eller munnbind) slik: Ta først på en ren hanske på den ene hånden og støtt åndedrettsvernet med denne hånden. Ta tak under strikken bak med den andre hånden og dra den framover samtidig som hodet bøyes framover.
  10. Ta av hansken.
  11. Utfør hånddesinfeksjon med desinfeksjonssprit.

Les mer om desinfeksjon og rengjøring av utstyr, håndtering av smittefarlig avfall og håndtering av tekstiler i Ebolaveilederen:

 Les mer om håndtering av mistanke om smitte på fly i Ebolaveilederen:

 Les mer om kontaktsporing i Ebolaveilederen:

 Les mer om strakstiltak ved eksponering av ebolavirus i Ebolaveilederen:

 Les mer om håndtering av døde i Ebolaveilederen:

 

Isolering i sykehus

Person med mistenkt eller bekreftet ebolavirus-sykdom isoleres etter sykehusets rutiner for luftsmitteisolering. Smitteveien for ebolavirus er direkte og indirekte kontakt, samt dråpesmitte, men på grunn av de alvorlige konsekvensene av smitte, følges isoleringsrutiner for luftsmitte.  

Det avtales med infeksjonsmedisinsk ved aktuelt sykehus om og eventuelt hvor personen kan legges inn, og hvordan personen skal fraktes til sykehuset.

Anbefalt personlig beskyttelsesutstyr under transport må ta høyde for lang transporttid og vanskelige fysiske arbeidsforhold. Det kan derfor være nødvendig å bruke mer omfattende personlig beskyttelsesutstyr under transport enn ved isolering i sykehus.

Les mer om transport av pasienter i Ebolaveilederen:

Les mer om håndtering i sykehus i Ebolaveilederen:

 

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av virus som forårsaker ebolasykdom ved isolering eller nukleinsyreundersøkelse.

Kliniske kriterier er minst én av følgende symptomer: feber, blødningsmanifestasjoner i ulike former som kan medføre multiorgansvikt.

Med epidemiologisk tilknytning menes reise siste 21 dager til område hvor viral hemoragisk feber er kjent å ha forekommet eller eksponering siste 21 dager til et tilfelle av kjent viral hemoragisk feber som hadde sykdomsdebut de siste 6 måneder.  

I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle, umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21076348).

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Latin: filo (tråd), Ebola - elv i Den demokratiske republikk Kongo.

Relaterte saker

Eksterne lenker