Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Støy, helseplager og hørseltap

Trafikkstøy og andre typer støybelastninger kan gi helseplager. Noen typer støy kan også gi hørseltap og plager med øresus (tinnitus).

Illustrasjon
Trafikk, industri, tekniske installasjoner, bygge- og anleggsvirksomhet er viktige kilder til støyforurensing. Fortetting og urbanisering skaper utfordringer, spesielt når boliger etableres nær kollektivknutepunkter og mye trafikk . Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/Fete Typer.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Om lag 2 millioner nordmenn er utsatt for støy fra vegtrafikk og annen støy som er over det anbefalte nivået ved boligen sin.
  • Støyforurensning er et økende problem.
  • Langvarig eksponering for støy øker risikoen for søvnforstyrrelser og hjerte- og karsykdom.
  • Fortetting og urbanisering skaper utfordringer, spesielt når boliger etableres i områder med kollektivknutepunkter og mye trafikk.
  • God og helhetlig arealplanlegging i kommunene kan forebygge støyplager.
  • Både plutselige, meget høye lyder, fra for eksempel jaktgevær, og langvarige kraftige støybelastninger kan gi permanente hørselstap.
  • Hørselstap kan gi øresus og psykiske plager. Om lag 15 prosent av befolkningen over 20 år oppgir at de er plaget av øresus.

Om støyforurensing og støyplager

Støy er definert som uønsket lyd og kan forårsake søvnforstyrrelser, redusert livskvalitet og redusert helse.

Støy anses som forurensning etter forurensningsloven.

De viktigste støykildene til støy i samfunnet er veitrafikk og annen samferdsel, industri, tekniske installasjoner, naboaktiviteter og bygge- og anleggsvirksomhet.

For å unngå alvorlig støyplage har Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefalt at støynivået fra utendørs kilder ikke overstiger 55 dB i gjennomsnittlig støynivå på dag og kveld (LA, eq,16h) (WHO, 1999). Om natta bør gjennomsnittlig og maksimalt støynivå utenfor soverom ikke overstige henholdsvis  45 dB (LA,eq,8h) og 60 dB (LA,max) for å unngå søvnforstyrrelser (WHO, 1999). I løpet av 2018 kommer WHO med oppdaterte retningslinjer for miljøstøy .

Noen typer støy kan også føre til hørseltap, se nedenfor.

Status og utvikling av støyforurensning i Norge

Støy rammer mange mennesker i Norge. Siste beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at om lag 2 millioner i Norge er utsatt for utendørs støynivå som i gjennomsnitt er over 55 dB ved boligen, se figur 1 (Miljødirektoratet, 2017; SSB, 2016).

Støy_figur1_FHR.jpg

Figur 1. Antall støyutsatte over 55 dB fra forskjellige støykilder. 1999 og 2014. Datakilde: SSB

Som figur 1 viser er støy fra vegtrafikk den klart dominerende kilden til støyplager i samfunnet. Slik støy stod for lag 90 prosent av støyplagene i 2014.

Folkehelseinstituttets beregninger fra 2012 viser at mellom 3 og 6 prosent av befolkningen opplever sterk støyplage og mellom 2 og 3 prosent opplever sterk grad av søvnforstyrrelser som følge av veitrafikkstøy (FHI, 2012). Tallene vil bli oppdatert i 2018.

Andre kilder til støyplager er vindturbiner, ventilasjonsanlegg, skytebaner, havner og terminaler samt motorsport.

Flystøy er verst

En rekke studier har vist at ved samme gjennomsnittlige støynivå (dB) fører flystøy til flere som er sterkt støyplaget enn støy fra veitrafikk (Miedema, 2001). Støy fra jernbane er igjen mindre plagsomt enn vegtrafikkstøy. Godstog på natt bidrar imidlertid til søvnforstyrrelser.

Antallet som bor i støyutsatte områder har økt

Antall mennesker som er utsatt for støy øker.

Vegtrafikkstøy. I 1999 var om lag 1,2 millioner mennesker utsatt for veitrafikkstøy utenfor boligen som var over anbefalt nivå på 55 dB. Fram til 2014 økte antallet med om lag 650 000 til nærmere 1, 9 millioner, se figur 1. Årsaken til denne økningen er hovedsakelig befolkningsvekst i støyutsatte områder og i tillegg trafikkvekst og økt andel tungtrafikk.

På lengre sikt er det forventet at mer støysvake dekk og veidekke vil føre til mindre støyplager fra veitrafikken. Foreløpig er det imidlertid oppnådd svært lite støyreduksjon som følge av slike tiltak.

Flystøy. Om lag 8 500 flere var utsatt for flystøy i 2014 sammenlignet med 1999.

I internasjonal forskningslitteratur har det vært diskutert om befolkningen tolererer flystøy dårligere nå enn tidligere (SINTEF, 2016). Analyser foretatt av SINTEF viser at toleransenivået påvirkes relativt mye av den generelle støysituasjonen ved flyplassen (SINTEF, 2016). Toleransenivået for støy er definert som det eksponeringsnivået hvor 50 prosent av befolkningen er svært plaget.

Befolkningen ved flyplasser som har en stabil støysituasjon (som Sola ved Stavanger, Langnes ved Tromsø, Værnes ved Trondheim samt Bodø) tolererte mer støy enn forventet ut i fra det internasjonale gjennomsnittet som er lagt til grunn i regelverket.  På den annen side tolererte befolkningen ved Oslo Lufthavn (OSL) mindre støy enn forventet ut i fra det samme gjennomsnittet. OSL er en flyplass hvor det har vært flere endringer i støysituasjonen, og hvor nye endringer stadig planlegges (SINTEF, 2016). Dette illustrerer at opplevd støyplage påvirkes av flere forhold enn støynivået alene.

Jernbane, industri og næringsvirksomhet. Antall støyutsatte fra jernbane gikk samlet sett noe ned fra 1999 til 2014, fra cirka 90 000 til 61 500, mens for industri og annen næringsvirksomhet har antallet støyutsatte samlet økt med om lag 12 000 i perioden, se figur 1 (SSB, 2016).

Støy fra skytebaner og vindkraftverk samt nabostøy kan også gi betydelig støyplage for de berørte, men det mangler nasjonale oversikter over omfang av antall støyutsatte for disse kildene.

I en befolkningsundersøkelse rundt fire skytebaner i Norge i 2014 (TØI, 2015a) oppga om lag fire prosent at de var voldsomt eller meget plaget av støy fra skyteaktiviteten, mens rundt 30 prosent oppga litt eller moderat støyplage. Samlet sett økte andelen som var plaget med økende støynivå, men det var også andre faktorer utover støynivået som påvirket grad av støyplage.

Skyteaktivitet på kveldstid og i helger/helligdager opplevdes som mer plagsomt enn på dagtid og på hverdager.

Vindturbinstøy. Det er også gjennomført en undersøkelse av støyplage som følge av vindturbinstøy i Norge. Denne ble gjennomført i 2015 blant befolkningen rundt Lista vindkraftverk (TØI, 2015b).

Hele 21 prosent av utvalget som bodde innenfor 2 km fra nærmeste vindturbin, oppgav at de var mye eller voldsomt plaget av støy fra vindturbiner. Ytterligere nesten 28 prosent var litt eller middels plaget av støyen. I likhet med hva man har funnet internasjonalt, viste studien sterk sammenheng mellom det å oppleve vindturbinene som visuelt skjemmende og ødeleggende for landskapet og graden av støyplage.

Utvalget var lite (n= 90, 38 prosent deltakelse), med noe skjevt frafall av de som bodde lengst unna vindkraftverket. Forfatterne understreker selv at resultatene derfor må tolkes med varsomhet, og det er behov for studier som inkluderer flere vindkraftverk for å få bedre kunnskap om betydningen av denne støykilden i Norge. I Norge er vindkraftanlegg ofte plassert i områder med store høydeforskjeller og komplekst terreng.  Det er grunnlag for å anta at støyplager kan være større i slike områder hvor støybildet får en annen karakter enn hvis støyturbinene er lokalisert i et flatere landskap (NVE, 2017).

Fortetting og urbanisering skaper utfordringer

Problemene knyttet til støy i bomiljøet er størst i tett befolkede områder, mens de som bor i spredtbygde strøk er minst plaget.

Fortetting og urbanisering skaper utfordringer, spesielt når boliger etableres i områder med mye trafikkstøy og luftforurensning, slik som i områder med kollektivknutepunkter og mye trafikk.

Boligbygging i såkalte avvikssoner (avvik fra anbefalte støygrenser i T-1442) anses som helsemessig problematisk. Det er behov for mer kunnskap og økt bevissthet for å komme frem til helhetlige og gode løsninger.

Sosiale forskjeller i støybelastning

Det er relativt liten kunnskap om sosioøkonomiske forskjeller i støyutsatthet og støyplager i Norge. En rapport fra Statistisk Sentralbyrå om barn og unges miljø og helse (SSB, 2012) viser at en høyere andel av barn i familier med lav utdanning bodde i støyutsatte områder, sammenlignet med barn i familier med høy utdanning. Det var også en forskjell etter husholdningens inntekt.

Sammenhengen mellom sosioøkonomiske faktorer og støyutsatthet kan imidlertid variere med lokale forhold (SSB, 1987). For å kunne utjevne og forebygge slike forskjeller, er det derfor viktig med kunnskap om hvordan denne sammenhengen er lokalt i kommunene.

Helseskader og –plager som følge av støyforurensning

Barn, eldre og kronisk syke er sårbare 

Det er gjort lite målrettet forskning på ulike sårbare grupper, men en rapport fra WHO fremhever  barn, eldre og kronisk syke som sårbare for støy (WHO, 2009).

En nyere gjennomgang av litteraturen viser at flystøy er forbundet med dårligere leseferdigheter og hukommelse hos barn (Basner, 2017). Barn er under stadig utvikling og har ikke ferdig utviklede mestringsstrategier; de har mindre kontroll over sine omgivelser enn voksne, og anses derfor som sårbare for støypåvirkning.

Fysiske og psykiske virkninger av støy

Umiddelbare virkninger av støy som forstyrrelse av kommunikasjon, konsentrasjon, søvn og hvile er godt dokumentert. Dette bidrar til støyplage og mistrivsel for dem som er støyutsatt.

Hvorvidt det å være utsatt for støy over flere år er forbundet med sykdomsrisiko, er vanskeligere å påvise. De senere årene har det vært stort fokus på å undersøke mulige langtidsvirkninger av støy, blant annet risiko for hjerte- og karsykdommer, og kunnskapsgrunnlaget er økende.

Mekanismene som er foreslått for mulig sykdomsutvikling som følge av støy, er basert på eksperimentelle funn. Her er det påvist at høye støynivåer kan utløse fysiologiske responser som er typiske for stress, som økt hjertefrekvens, økt blodtrykk samt utskillelse av stresshormoner (Basner, 2014; WHO, 2009).

Det er holdepunkter for at særlig støy om natta kan bidra til redusert helse. Tilstrekkelig og uforstyrret søvn er avgjørende for god fysisk og psykisk helse, og for lite søvn er forbundet med utvikling av en rekke sykdommer og helsehelseplager.

Undersøkelser av skolebarn i nærheten av flere flyplasser i Europa har vist en sammenheng mellom flystøynivå utenfor skolen og reduserte leseferdigheter (Basner, 2014; Stansfeld, 2005).

I tillegg til støyens karakter (styrke, frekvens osv.) vil også personlige egenskaper (helsestatus, mestringsevne, støysensitivitet, holdninger) og andre faktorer, som miljøpåvirkninger, tid på døgnet, type aktivitet, virke inn på hvor plaget en person er av støy.

Det er store individuelle forskjeller i følsomhet og sårbarhet overfor støy, og virkningene av støy på helse og trivsel vil være avhengig av en rekke samvirkende og motvirkende faktorer.

Det er fortsatt behov for mer kunnskap om langtidsvirkninger av støy på helsen og hvilke grupper som er mest utsatt.

Mer om støy og helse:

Forebygging og tiltak mot støyplager

Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet anbefalte støygrenser for å forebygge negative virkninger av støy (WHO, 1999). Disse er i stor grad tatt med i norske retningslinjer og anbefalinger.

Siden de første anbefalingene kom, er det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget på støy og helse økt betydelig. WHO arbeider derfor nå med nye retningslinjer for miljøstøy (WHO Environmental Noise Guidelines for the European Region). Dette er en oppdatering av anbefalingene fra 1999, og rapporten skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2018. Verdens helseorganisasjon har også utarbeidet egne anbefalinger for nattstøy (WHO, 2009).

I kommunenes arbeid med støy gir folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern viktige føringer. Blant annet skal kommunen bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Det er svært viktig å vurdere mulige støyplager i planlegging av ny arealbruk, ved nybygging, nyetableringer, med mer.

God og helhetlig arealplanlegging er nødvendig for å unngå nye støykonflikter i boligområder, og for å forebygge helseplager som skyldes støy. Dette er spesielt viktig i pressområder med stor befolkningsvekst.

Mulige minimumstiltak er å sørge for at nye boliger har en stille side hvor soverom plasseres for å unngå søvnforstyrrelser.

En stille side av bygningen, eller en stille bakgård, kan også bidra til å dempe støyplager på dagtid. Resultater fra en svensk studie viser at dette gjelder i særlig grad dersom den stille siden eller bakgården inneholder elementer av grønt, som plen, busker og trær (Gidlöf-Gunnarsson, 2010). De samme forskerne fant at god tilgang på grøntområder i nærområdet også dempet støyplagen (Gidlöf-Gunnarsson, 2007).

Plan- og bygningsloven understreker at det skal tas særlig hensyn til barns behov.

Veiledere og regelverk

I Norge er det en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer støy fra ulike kilder. Miljødirektoratet har en samlet oversikt og flere nyttige veiledere. 

Det viktigste regelverket med tanke på å forhindre fremtidige støyproblemer, er retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442:2016). Denne benyttes ved planprosesser etter Plan- og bygningsloven. Støyretningslinjen inneholder anbefalte grenseverdier for utendørs støy fra ulike kilder.

Det er viktig at retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) legges til grunn i den enkelte kommune, og at reguleringsvedtak, byggesaksbehandling og kommunens oppfølging sikrer at hensyn til støy ivaretas. Vesentlige avvik fra retningslinjen i kommunale planer kan være grunnlag for innsigelse fra Fylkesmannen.

Når det gjelder innendørs støynivå viser T-1442:2016 til kravene i byggteknisk forskrift og til konkrete innendørs støykrav i Norsk Standard, NS 8175:2016, Lydforhold i bygninger.

Blant relevante nasjonale veiledere kan nevnes: 

Støyplager i Vest-Europa

Ifølge WHO bidrar støy i samfunnet med minst 1 million helsetapsjusterte leveår (DALY) årlig i Vest-Europa (WHO, 2011). Det største bidraget kan tilskrives støyrelaterte søvnforstyrrelser, se figur 2. At søvnforstyrrelser bidrar mest,  skyldes at søvnforstyrrelser er tillagt en større alvorlighetsvekt enn det å være støyplaget.

Også spesifikke beregninger for Norge viser at det er søvnforstyrrelser som bidrar med den største andelen av tapte funksjonsfriske leveår som kan tilskrives støy (FHI, 2012). 

Støy_figur2_FHR.jpg

Figur 2. Estimert sykdomsbyrde (DALYs) som følge av støy i Vest-Europa. Kilde: WHO, 2011.

Støy og hørseltap

Forekomst

Forekomsten av permanent hørselstap øker med økende alder, men det er store individuelle både når det gjelder alder ved debut, progresjon og alvorlighetsgrad.

Om lag 15 prosent av befolkningen over 20 år i Nord-Trøndelag oppgir at de er plaget av øresus (Krog, 2010). Dette kan være en følge av hørselstap.

Antall hørselshemmede vil sannsynligvis øke i fremtiden fordi befolkningen blir stadig eldre. Befolkningsstudier viser at den langt viktigste risikofaktoren for hørselstap, er økende alder.

Sosiale forskjeller i hørseltap

Nedsatt hørsel er vanligere blant personer med lav utdanning og inntekt enn blant personer med høy utdanning og inntekt (Helvik, 2009).

Ny hørselundersøkelse i Trøndelag

Vi vet ikke i hvilken grad en reduksjon av støy i arbeidslivet og en eventuell endring i eksponering for andre faktorer påvirker hørselsutviklingen i befolkningen. Det er derfor behov for oppdaterte data over utbredelsen av hørselstap samt nye studier av mulige risikofaktorer.

En ny hørselsundersøkelse gjennomføres i forbindelse med helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 4 fra høsten 2017 til våren 2019. 

Årsaker til hørseltap

Hørseltap oppstår dersom støy har skadet sneglehuset i det indre øret. Langvarige kraftige støybelastninger over 80-85 dB, eller veldig høye kortvarige lydimpulser, kan gi permanente hørselsskader (Lovdata: Forskrift om tiltaks- og grenseverdier).

Eksempler på impulslyder er smell fra eksplosjoner, slaglyd, skudd fra gevær, spikerpistol og lignende med toppverdier over 130-140 dB.

Langvarige kraftige støybelastninger eller meget høye kortvarige lydimpulser kan begge gi permanente hørselsskader.

Arbeidsmiljøstøy: Støy på jobben er en viktig årsak til hørselstap for mange middelaldrende og eldre menn.

Støy i arbeidslivet utgjør den største risikoen for hørseltap i befolkningen. Hørselsskade forårsaket av støy på arbeidsplassen topper Arbeidstilsynets statistikk over meldte arbeidsrelaterte skader. Hvert år mottar Arbeidstilsynet i underkant av 2000 og Petroleumstilsynet om lag 600 meldinger om arbeidsrelatert hørselsskade. Om lag 60 prosent av alle meldingene til Arbeidstilsynet omfatter støy (STAMI, 2013).

En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser at menn som er bygg- og anleggsarbeidere, verkstedsmekanikere, linjemontører, trearbeidere, gruvearbeidere, sjømenn (dekksmannskap), maskin- og motorreparatører og offiserer hadde dårligst hørsel (Engdahl, 2010). Det ble funnet små effekter av yrke på hørselen til kvinner, noe som kan bety at kvinner er mindre utsatt for støy i arbeidslivet enn det menn er. Yrkene som er hyppigst forbundet med hørselstap, er også for en stor del mannsdominerte.

Skyting: I befolkningen har impulsstøy (smell), særlig fra skyting, gjort nesten like mye skade på hørselen som arbeidsstøy. Det viser data fra hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag  i 1996-1998 (Tambs, 2006).

Støy i fritiden: Av eksponering på fritiden er det sannsynligvis knyttet større risiko til støy fra skyting og annen impulslyd enn til støy fra musikk og bruk av øretelefoner (STAMI, 2013; Tambs, 2003).

Musikk, bruk av øretelefoner, hobbyverktøy og annen fritidsstøy ser imidlertid ut til å ha mindre effekt på hørselen i befolkningen totalt, men kan gi skade hos enkeltindivider hvis eksponeringen er tilstrekkelig høy (STAMI, 2013).

WHO anbefaler blant annet:

  • å holde støynivået nede
  • begrense bruken av øretelefoner til en time om dagen
  • samt bruke øreplugger og begrense varigheten av besøk på støyende steder.

Støy med lyse, høyfrekvente lyder skader hørselen mest.

Hørselstap kan gi psykiske belastninger og øresus

Både hørselstap og øresus kan medføre psykiske belastninger.

Hørselstap kan føre til sosial isolasjon, gi vansker i jobb og fritid og påvirke livskvaliteten.

Forskning har vist at hørselstap imidlertid har en forholdsvis moderat betydning for opplevelsen av angst og depresjon, selvfølelse og livstilfredshet (Tambs, 2004).

I tillegg til at støy kan gi hørselstap, kan hørselstapet gi øresus, noe som ofte oppfattes som et like stort problem som selve hørselsnedsettelsen.

Internasjonalt

WHO har estimert at om lag 10 prosent av verdens befolkning er utsatt for potensielt hørselsskadelige støynivåer (Oishi, 2011).

Forebygging av hørseltap

For å beskytte mot høye lydnivåer og impulslyd i arbeidslivet er grenseverdien for daglig støyeksponering 85 dB og toppverdi 130 dB (Lovdata: Forskrift om tiltaks- og grenseverdier). 

For å beskytte publikum ved musikkarrangementer er den veiledende grenseverdien for verste halvtime 99 dB og toppverdi 130 dB (Helsedirektoratet, 2011). I Helsedirektoratets rapport Musikkanlegg og helse – veileder til arrangører og kommuner er det mer informasjon om musikkarrangement og støy.

Til tross for en rekke tiltak for å forebygge hørselsnedsettelse i befolkningen, er støyeksponering fortsatt den vanligste årsaken til hørselstap – når vi ser bort fra hørselstap som følge av aldring.

For å unngå støyinduserte hørselskader er det viktig å unngå eksponering for høye impulslyder og langvarig kraftig støybelastning, for eksempel ved å bruke hørselvern i arbeid og fritid. Det er imidlertid store individuelle variasjoner i menneskers følsomhet for å få støyskader. 

Se også faktaark om hørseltap.

Om artikkelen:

Forfattere: Gunn Marit Aasvang (leder av skrivegruppen), Norun Hjertager Krog og Bo Engdahl. Kapitlet er gjennomgått og revidert med nye tall og oppdatert tekst 21. mars 2018. Takk til Ulf Winther i Støyforeningen for gjennomlesing av kapitlet. 

Referanser

Basner, M., Babisch, W., Davis, A., Brink, M., Clark, C., Janssen, S., et al. (2014). Auditory and non-auditory effects of noise on health. The Lancet, 383(9925), 1325-1332.

Basner, M., Clark, C., Hansell, A., Hileman, J. I., Janssen, S., Shepherd, K., et al. (2017). Aviation noise impacts: State of the science. Noise & Health, 19(87), 41-50.

Engdahl, B., & Tambs, K (2010). Occupation and the risk of hearing impairment--results from the Nord-Trøndelag study on hearing loss. Scand J Work Environ Health, 36(3), 250-257.

FHI. G. M. Aasvang (2012). Helsebelastning som skyldes veitrafikkstøy i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

Gidlöf-Gunnarsson, A., Öhrström, E., & Ögren, M. (2007). Noise annoyance and restoration in different courtyard settings: Laboratory experiments on audio-visual interactions Foredrag på Turkish Acoustical Society - 36th International Congress and Exhibition on Noise Control Engineering, INTER-NOISE 2007 ISTANBUL. 

Gidlöf-Gunnarsson, A., & Öhrström, E. (2010). Attractive "quiet" courtyards: A potential modifier of urban residents' responses to road traffic noise? International Journal of Environmental Research and Public Health, 7(9), 3359-3375.

Helsedirektoratet. (2011) Musikkanlegg og helse – Veileder til arrangører og kommuner [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet. 

Helvik, A. S., Krokstad, S., & Tambs, K. (2009). Socioeconomic inequalities in hearing loss in a healthy population sample: The HUNT Study. American Journal of Public Health, 99(8), 1376-1378.

Krog, N. H., Engdahl, B., & Tambs, K. (2010). The association between tinnitus and mental health in a general population sample: results from the HUNT Study. Journal of Psychosomatic Research, 69(3), 289-298.

Miedema, H. M. E., & Oudshoorn, C. G. M. (2001). Annoyance from transportation noise: Relationships with exposure metrics DNL and DENL and their confidence intervals. Environmental Health Perspectives, 109(4), 409-416.

Miljødirektoratet (2017). Støy. [nettside]. Oslo: MIljødirektoratet. Hentet 11. mai 2017.

NVE (2017). Støyutbredelse ved vindkraftverk med "typisk norsk" topografi [rapport]. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 

Oishi, N., & Schacht, J. (2011). Emerging treatments for noise-induced hearing loss. Expert Opin Emerg Drugs, 16(2), 235-245.

SINTEF. F. Gelderblom, T. Gjestland, & I. L. N. Granøien. (2016) Undersøkelse av støyplage ved norske flyplasser [rapport]. Oslo: SINTEF IKT/Akustikk. 

SSB. L. Grøtvedt. (1987) Støy og helse: Analyse av støyopplevelse i Norge [rapport]. Oslo - Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. 

SSB (2012). Barn og unges miljø og helse 2011 [rapport].Oslo: Statistisk sentralbyrå.

SSB (2016). Støyeksponering og støyplage i Norge 1999 – 2014: Flere nordmenn utsatt for støy. [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet 11. desember 2017.

STAMI. A. Lie, M. Skogstad, T. Tynes, H. A. Johannessen, K.-C. Nordby, I. A. S. Mehlum, L. Arneberg, B. L. Engdahl, & K. Tambs. (2013) Støy i arbeidslivet og helse [rapport]. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). 

Stansfeld, S. A., Berglund, B., Clark, C., Lopez-Barrio, I., Fischer, P., Öhrström, E., et al. (2005). Aircraft and road traffic noise and children's cognition and health: A cross-national study. Lancet, 365(9475), 1942-1949.

Tambs, K., Hoffman, H. J., Borchgrevink, H. M., Holmen, J., & Samuelsen, S. O. (2003). Hearing loss induced by noise, ear infections, and head injuries: results from the Nord-Trøndelag Hearing Loss Study. International Journal of Audiology, 42(2), 89-105.

Tambs, K. (2004). Moderate effects of hearing loss on mental health and subjective well-being: Results from the Nord-Trøndelag hearing loss study. Psychosomatic Medicine, 66(5), 776-782.

Tambs, K., Hoffman, H. J., Borchgrevink, H. M., Holmen, J., & Engdahl, B. L. (2006). Hearing loss induced by occupational and impulse noise: Results on threshold shifts by frequencies, age and gender from the Nord-Trondelag Hearing Loss Study. International Journal of Audiology, 45(5), 309-317.

TØI. A. H. Amundsen & R. Klæboe. (2015a) Beboeres reaksjoner på skytestøy fra Forsvarets øvingsfelt [rapport]. Oslo: Transportøkonomisk institutt (TØI).

TØI. H. B. Sundfør & R. Klæboe. (2015b) Befolkningsreaksjoner på vindmøllestøy - Vindmølleparken på Lista 2015 [rapport]. Oslo: Transportøkonomisk institutt (TØI). 

WHO. B. Berglund, T. Lindvall, & D. H. Schwela (1999). Guidelines for Community Noise. Geneva, Switzerland: World Health Organization. 

WHO (2009). Night noise guidelines for Europe [rapport]. Copenhagen, Denmark: World Health Organization.

WHO (2011). Burden of disease from environmental noise. Quantification of healthy life years lost in Europe. Copenhagen, Denmark: WHO Regional office for Europe. 

Relaterte dokumenter