Fakta om hørselstap
Artikkel
|Oppdatert
|Om lag ti prosent av befolkningen har et hørselstap som svekker evnen til å kommunisere. Andelen øker med alderen. Mange plages også av øresus eller tinnitus som følge av hørselsskade.
Hørselstap er et av de vanligste helseproblemene i den industrialiserte delen av verden.
To hovedtyper
Hørselstap kan grovt deles inn i to typer:
- Konduktivt tap, hvor overføringen av lyden fra ytre øre til sneglehus er hindret. Den vanligste årsaken til hørselstap hos barn er midlertidige konduktive tap som skyldes væske i mellomøret.
- Sensorineuralt tap, som skyldes en sykdom/skade i sneglehuset, hørselsnerven eller sentralnervesystemet. De fleste medfødte hørselstap er sensorineurale. Hørselstap hos eldre skyldes i hovedsak en gradvis skade av hårcellene i sneglehuset.
Forekomst
Forekomsten av medfødte permanente hørselstap er cirka 1–2 per tusen nyfødte barn.
Hørselen svekkes gradvis med alderen, mest for lyse toner. Hørselen svekkes noe tidligere blant menn enn blant kvinner. Unge menn og kvinner hører omtrent like godt.
Nedsatt hørsel er vanligere i den ressursfattige delen av befolkningen enn blant folk med lang utdanning og inntekt.
Tall fra Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1996–1998, som er en del av Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT), viser følgende forekomst av hørselstap for ulike aldersgrupper. Se også figur 1:
- Gruppen 20–44 år: 2 prosent
- Gruppen 45–64 år: 11 prosent
- Gruppen 65 år og eldre: 62 prosent
Figur 1: Hørselstap i Nord-Trøndelag 1995–1998. For inndeling i mildt, moderat og alvorlig hørselstap er WHOs gradering av alvorlighetsgrad benyttet. Kilde: Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
Risikofaktorer for hørselstap
Alder: Økende alder er den klart viktigste årsaken til hørselstap. Om lag 80 prosent av alle hørselstap finnes blant personer over 65 år.
Støy: Støy på jobben er en viktig årsak til hørselstap for mange middelaldrende og eldre menn, men ikke blant yngre menn eller kvinner. Impulsstøy (smell), særlig fra skyting, har imidlertid gjort nesten like mye skade på hørselen som arbeidsstøy i befolkningen, viser helseundersøkelser i Nord-Trøndelag. Støy skader hørselen av lyse lyder mest.
Ørebetennelser: Gjentatte ørebetennelser i barneårene kan gi dårligere hørsel også i voksen alder.
Arv: Både medfødt hørselstap og hørselstap som kommer med høyere alder, er i stor grad genetisk bestemt.
Andre faktorer: Enkelte andre helseproblemer, som diabetes og hjerte-karsykdom, og livsstilsfaktorer som røyking og lite fysisk aktivitet, gir en svak økning i risiko for hørselstap. Det finnes også en rekke medikamenter og kjemikalier som kan skade hørselen.
Konsekvenser
Hørselstap kan ha flere konsekvenser for dem som rammes:
- Hørselstap kan føre til sosial isolasjon, gi vansker i jobb og fritid og påvirke livskvaliteten. Forskning ved FHI viser likevel at hørselstap har en forholdsvis moderat betydning for opplevelsen av angst og depresjon, selvfølelse og livstilfredshet.
- Hørselstap kan gi øresus, eller tinnitus, noe som ofte oppfattes som et like stort problem som selve hørselsnedsettelsen. Om lag 15 prosent av befolkningen over 20 år i Nord-Trøndelag oppgir at de er plaget av øresus, viser helseundersøkelser.
Siden det er flest med hørselstap i befolkningen over 65 år og andelen eldre øker, fører det til større sykdomsbyrde i samfunnet og behov for forebyggende tiltak.
Se Folkehelserapporten, finn referanser: Støy, helseplager og hørseltap
