Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Sosiale helseforskjeller i Norge

De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner.

Informasjonsgrafikk
Sosiale helseforskjeller kan sees som en gradient - ei trapp i samfunnet. Grupper med lang utdanning har bedre helse enn grupper med kortere utdanning. Røyking er trolig en viktig årsak til forskjellene. . Illustrasjon: Folkehelseinstituttet.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Det er store sosiale helseforskjeller i Norge, særlig ser vi forskjeller mellom utdanningsgruppene.
  • Kvinner og menn med lengst utdanning lever 6-7 år lengre og har bedre helse enn de som har kortest utdanning.
  • Blant kvinner øker forskjellene både når det gjelder levealder og helse.
  • Innad i Oslo er levealderforskjellen inntil 9 år mellom bydelene.
  • Helseforskjellene i Norge er større enn i mange andre europeiske land.
  • Røyking er trolig en viktig årsak til de sosiale helseforskjellene.  

Om sosiale helseforskjeller

Når man sammenlikner grupper i samfunnet, finner man systematiske forskjeller i helse. Jo høyere utdanning og inntekt en gruppe har, jo høyere andel av gruppens «medlemmer» har god helse (Helsedirektoratet, 2005; Huisman, 2005). Dette kalles sosiale helseforskjeller eller sosial ulikhet i helse.

Helsa blir bedre for hvert trinn på den sosioøkonomiske stigen. Jo lengre utdanningen er, desto bedre er helsa. Det samme gjelder inntekt. Ikke bare har de nest fattigste bedre helse enn de aller fattigste, vi ser også at de aller rikeste i gjennomsnitt har litt bedre helse enn de nest rikeste.

De sosiale helseforskjellene gjelder for nesten alle sykdommer, skader og plager. Vi ser forskjellene i alle aldersgrupper. De innebærer mange tapte arbeidsdager og leveår med god helse og livskvalitet.

Sosiale helseforskjeller er urettferdige og representerer et tap for både enkeltmennesker, familier og samfunnet. Befolkningens totale helsepotensiale utnyttes ikke fullt ut.

Nedenfor beskrives konkrete eksempler på sosioøkonomiske forskjeller i helse og levealder i Norge. 

Helse og levealderen øker med økende utdanning

Menn med universitets- eller høgskoleutdanning har 7 år lengre forventet levealder enn menn med grunnskole. For kvinner er forskjellen 6 år. Det viser beregninger for perioden 2007-2013 (FHI, 2016a).

Levealderforskjellene fins i alle fylker og varierer med 6-8 år for menn og 4-7 år for kvinner. Figur 1 viser forventet gjenstående levealder ved 35 år. Tallene gjelder perioden fra 1960 til 2009. Kvinner til venstre, menn til høyre (Steingrimsdottir, 2012).

 

Steingrímsdóttir
Steingrímsdóttir

Figur 1. Forventet gjenstående levealder fra 35 års alder i Norge 1960-2009 gruppert etter utdanningsnivå. Øverste kurve gjelder gruppen med høyest utdanning, vi ser at denne gruppen har hatt flest gjenstående leveår i hele perioden fra 1960 til 2009, både for kvinner (til venstre) og menn. Kilde: Steingrímsdóttir, 2012. 

Utviklingen fra 1960-tallet viser følgende:

I tiåret fra 1960 til 1970 var det en nedgang i forventet gjenstående levetid blant menn i de laveste utdanningsgruppene. Fra 1970-tallet til 2000 økte levealderen betydelig i alle gruppene, men mest for gruppene med lengst utdanning. Fram til rundt 1980 hadde kvinner i alle de tre utdanningsgruppene lengre forventet levealder enn menn, se figur 1, kvinner til venstre. Slik er det ikke lenger.  Kvinner med lav utdanning sakker akterut og har hatt den dårligste utviklingen (Steingrimsdottir, 2012).

Nye studier av dødelighet (se figur 5b) viser at kvinner med lav utdanning fortsatt henger etter (Strand, 2014). For menn har forskjellene i dødelighet blitt mindre etter 2000.

Røyking antas å være en viktig årsak til den økende forskjellen i dødelighet mellom kvinner som har kort og lang utdanning. Kvinner med høy utdanning begynte først å stumpe røyken, se figur 1. Nedgangen i dødelighet startet derfor først i denne gruppen. Etter hvert som også kvinner med kort utdanning endrer røykevaner, forventer vi at denne gruppen får en bedre utvikling, og at avstanden til gruppene med middels og lang utdanning minsker. 

Folkehelserapporten har eget kapittel om Levealder.   

 Foruten levealder og dødelighet ser vi også forskjeller mellom utdanningsgrupper når det gjelder helse og sykdom. I grupper med lav utdanning er det:

  • en mye større andel som rapporterer om dårlig helse enn i grupper med høy utdanning (Kurtze, 2013).
  • flere som har muskel- og skjelettsykdommer og psykiske plager enn i grupper med høyere utdanning (Dahl, 2014; FHI, 2007).

Helseforskjeller blant barn og unge

Det er helseforskjeller i alle aldersgrupper; blant barn, ungdommer, voksne og eldre.

  • I grupper med lav utdanning er det høyere spedbarnsdødelighet, lavere fødselsvekt og høyere risiko for tidlig fødsel (Dahl, 2014). 
  • I familier med lav sosioøkonomisk status er det en høyere andel barn og unge som sier at de har dårlig helse enn i familier med høyere sosioøkonomisk status. Dette viser spørreundersøkelser (Elstad, 2012).

Ungdommer fra hjem med høy sosioøkonomisk posisjon rapporterer oftere om høyere livskvalitet, bedre helse og mindre psykiske plager enn ungdommer fra hjem med lav sosioøkonomisk posisjon (NOVA, 2016). Forskjellene er spesielt tydelige hos jenter, viser nye tall fra Ungdata-undersøkelsen i 2014 og 2015.

Ungdata er basert på svar fra 118 000 skoleungdommer i alderen 13-19 år i 183 norske kommuner (NOVA, 2016). Sosioøkonomiske forhold ble målt gjennom spørsmål om foreldrenes utdanning, tilgang til bøker og materielle ressurser i hjemmet. Den femdelen av ungdommene som hadde høyest skåre, ble definert som gruppen med høy sosioøkonomisk posisjon (NOVA, 2016). 

Helseforskjeller blant eldre

Det er få norske studier av sosioøkonomiske forskjeller i helse blant eldre. Kanskje har man antatt at de aller sterkeste overlever, uansett sosioøkonomisk bakgrunn. Følgelig ville det være små forskjeller blant dem som har levd lenge. Nyere studier tyder imidlertid på at forskjellene fortsetter inn i alderdommen. Blant de eldste er det blant annet funnet forskjeller i gjenstående levealder:

  • Blant 65-åringer med høy utdanning er forventet gjenstående levetid om lag 2 år lengre for de som har høy utdanning enn for de som har lav utdanning (Moe, 2012).
  • 95 år gamle menn med universitetsutdanning kan forvente å leve tre måneder lengre enn menn med grunnskole. For 90-åringer er denne forskjellen seks måneder. Det viser en stor norsk studie for perioden 2000-2009 (Kinge, 2015a).

 Eldre med lav sosioøkonomisk status har statistisk sett flere sykdommer og helseplager enn eldre med høy sosioøkonomisk status. I den nye «World Report on Ageing and Health» blir det fremhevet at det også er denne gruppen som har minst ressurser til å ta hånd om sin egen helse (Beard, 2015).

Geografiske forskjeller i levealder

Det er store forskjeller i helse og levealder mellom norske kommuner og fylker. Liknende forskjeller finnes i andre vestlige samfunn (Sund, 2009).

Geografiske helseforskjeller finnes også mellom bydeler i de største byene. Særlig er det store forskjeller mellom bydeler i Oslo. Det er om lag 9 års forskjell i forventet levealder mellom bydel Sagene og bydel Vestre Aker, viser tall for perioden 2000-2014, se figur 2 og 3A.

I Bergen og Stavanger er tilsvarende forskjell mellom bydelene 3 til 3,5 år. I Trondheim er forskjellen mellom bydelene under ett år (se figurer 2 og 3B-3D). 

 
FHR_figur2_Soshelseforskjeller.gif

Figur 2. Forskjell i forventet levealder mellom bydeler med lavest og høyest levealder innad i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Forskjellene er størst i Oslo. Kilde: Folkehelseinstituttet, (FHI, 2016b).

FHR_figur3A_Oslo_Soshelseforskjeller.gif

Figur 3A. Forventet levealder for menn i bydelene med lavest (Sagene) og høyest (Vestre Aker) forventet levealder i Oslo i perioden 1990-2014. Levealderen øker i alle bydeler, men forskjellene består. Alle bydelene i Oslo. Kilde: Folkehelseinstituttet, (FHI, 2016b).

FHR_figur3B_Soshelseforskjeller.gif

Figur 3B. Forventet levealder for menn i bydeler i Bergen i perioden 1990-2014. Kilde: Folkehelseinstituttet, (FHI, 2016b).

FHR_figur3C_Soshelseforskjeller.gif

Figur 3C. Forventet levealderfor menn i bydeler i Stavanger i perioden 1990-2014. Kilde: Folkehelseinstituttet, (FHI, 2016b).

FHR_figur3D_Soshelseforskjeller.gif

Figur 3D. Forventet levealder for menn i bydeler i Trondheim i perioden 1990-2014. Forskjellene mellom bydeler er mindre i Trondheim enn i andre store byer i Norge. Kilde: Folkehelseinstituttet, (FHI, 2016b).

Hvorfor er det så store forskjeller innad i kommuner? Hele 80 prosent av variasjonen i dødelighet kan forklares av ulike sosioøkonomiske faktorer, viser en stor studie av alle dødsfall blant 60-89-åringer i perioden 2000-2008 (Kravdal, 2015).

En liknende studie analyserte forskjeller mellom norske kommuner når det gjaldt overvekt blant unge (Kinge, 2015b). Resultatene viser at om lag halvparten av variasjonen i overvekt mellom kommunene kunne tilskrives sosioøkonomiske forhold. Analysen var basert på vekt og høyde for nesten 200 000 ungdommer i 17-årsalderen i årene 2011 - 2013. I tillegg ble det innhentet data om sosioøkonomiske forhold i kommunene, slik som inntektsnivå, andel med høyere utdanning og andel som var ansatt i ledende stillinger.

For mer detaljert statistikk om forskjeller mellom fylker henviser vi til Norgeshelsa statistikkbank.

Sosioøkonomiske forskjeller i levevaner

Studier viser at levevaner som røyking, kosthold og fysisk aktivitet ofte følger utdannings- og inntektsnivået. Det betyr at de som har lengre utdanning og høyere inntekt har gunstigere levevaner enn dem med kortere utdanning og lavere inntekt. For eksempel viser en studie av 11-åringer fra Oslo-området at barnas forbruk av sukkerholdige drikker henger sammen med foreldrenes utdanningslengde. Det samme gjelder inntak av frukt og grønnsaker (FHI, 2016c; Helsedirektoratet, 2013, 2015).

Samfunnet har de senere årene intensivert kampen mot røyking. I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk hevet fra 16 til 18 år. I 2004 ble det innført totalforbud mot røyking på alle steder hvor allmennheten har tilgang. Flere reguleringer og lovendringer har kommet etterpå, blant annet fikk vi i 2013 en lov om tobakksfrie skoler og barnehager.

Parallelt med folkehelsetiltakene rettet mot røyking har det etter år 2000 skjedd store endringer i synet på røyking, også blant de unge. Røyking ble tidligere forbundet med en viss status, men i dag gir røyking liten status og respekt i ungdomsmiljøene (NOVA, 2015).

Røyking har nær sammenheng med utdanning. Andelen som røyker faller jevnt med økende utdanning (Helsedirektoratet, 2013; NOVA, 2013). Siden midten av 1990-tallet har det vært en nedgang i andelen dagligrøykere i alle utdanningsgrupper, men forskjellene mellom utdanningsgruppene er fremdeles store. I en sammenlikning mellom 22 europeiske land er Norge det landet som har størst forskjell mellom utdanningsgruppene når det gjelder andelen dagligrøykere. Andelen dagligrøykere er om lag fire ganger større blant dem med grunnskoleutdanning enn blant dem som har universitets- eller høgskoleutdanning (Mackenbach, 2008).

Nye tall fra 2015 viser at bare 6 prosent av 25 – 74 år gamle menn med universitets- eller høyskoleutdanning røyker, se figur 4. I gruppen med grunnskoleutdanning er andelen hele 27 prosent. Dette viser tall som Folkehelseinstituttet har utarbeidet basert på data fra Statistisk sentralbyrå.

Forskjellene er like store blant kvinner. Om lag hver fjerde kvinne med lav utdanning røyker, mot 7 prosent av kvinner med høy utdanning, se figur 4. Røyking er derfor en viktig årsak til dødelighetsforskjellene i Norge.

FHR_figur4_Soshelseforskjeller.gif

Figur 4. Andel dagligrøykere i alderen 25-74 år etter utdanningsnivå i perioden 1975-2015. Tallene er justert etter europeisk standardbefolkning i tiårige aldersgrupper (25-34, 35-44, …65-74). Vi ser at det er store forskjeller mellom utdanningsgruppene. Blant kvinner (til høyre) ser vi også at andelen dagligrøykere falt først i gruppen med lengst utdanning (oransj kurve) og sist i gruppen med kort utdanning (lilla kurve med toppunkt cirka i 1995). Datakilde: Røykevaneundersøkelsen til SSB.

Alkoholbruken øker i takt med utdannings- og inntektsnivået. Andelen alkoholavhengige er likevel ikke høyest blant de som har best sosioøkonomisk status, men er høyest blant personer med lav inntekt og utdanning (FHI, 2009; Helsedirektoratet, 2016). 

Overvekt og fedme

Fedme er mindre vanlig blant 40-åringer med høy utdanning enn blant 40-åringer med lavere utdanning (Meyer, 2005).  Også blant barn er det funnet sosiale forskjeller i overvekt og fedme (Biehl, 2013). 

Mønsteret er forskjellig i fattige og rike land. En stor studie av 70 land viser at i fattige land er det mer fedme blant de med lang utdanning, mens i rike land er det omvendt (Kinge, 2015b). I rike land er det mer fedme blant folk med kort utdanning.

Røykerelaterte sykdommer forklarer mye av forskjellene

For å forklare de sosiale forskjellene i helse, dødelighet og levealder, må vi se både på sykdomsmønster og levevaner.

Rundt år 2000 døde betydelig flere av tidlig hjerteinfarkt i gruppene med lav utdanning enn i gruppene med høy utdanning. Med tidlig død menes her dødsfall før 75 års alder. Beregninger for alle dødsårsaker samlet viser at hjerte- og karsykdommer forklarte om lag halvparten av forskjellene mellom utdanningsgruppene når det gjaldt tidlig død (Strand, 2010). Etter år 2000 er forskjellene i hjerte- og kardødelighet kraftig redusert (Strand, 2014)), spesielt blant menn, se figur 5A menn. Som følge av dette har også utdanningsforskjellene i dødelighet begynt å flate ut (Mackenbach, 2014; Mackenbach, 2016).

Hos kvinner har det også vært en nedgang i utdanningsforskjellene i hjerte- og kardødelighet, se figur 5B kvinner. Parallelt med denne nedgangen har det imidlertid vært en økning i utdanningsforskjellene når det gjelder dødeligheten av lungekreft og kols. Totalt sett har derfor de sosiale forskjellene i dødelighet blant kvinner økt i perioden fra 2000 til 2009 (Strand, 2014).

FHR_figur5A_Soshelseforskjeller.gif

Figur 5A. Forskjell i tidlig død mellom menn som har kort og lang utdanning. Forskjellene er vist for sju årsaker og i fem tidsperioder. Diagrammet gjelder aldersgruppen 45-74 år (tidlige dødsfall), antall døde per 100 000 per år. Dødelighetsratene er aldersjustert. Total høyde på søylene representerer absolutt forskjell i totaldødelighet. Figuren er basert på Figur 1 i (Strand, 2014).

Kommentar til figur 5A: Vi ser at forskjellen mellom utdanningsgruppene totalt sett er størst på 1990-tallet. Vi ser også at det er ulike sykdommer som skaper forskjellene (se fargekodene). På 1960-tallet var det ingen tydelig hovedårsak. I tiårene etter var det dødelighet av hjerte- og karsykdommer som skapte stadig større forskjeller mellom utdanningsgruppene. På 2000-tallet har fortsatt forskjeller i hjerte- og kardødelighet betydning, men mindre enn i tiåret før.

FHR_figur5B_Soshelseforskjeller.gif

Figur 5B. Forskjell i dødelighet mellom kvinner som har kort og lang utdanning. Forskjellene er vist for sju årsaker og i fem tidsperioder. Diagrammet gjelder aldersgruppen 45-74 år (tidlige dødsfall) i perioden 1961 - 2009, antall døde per 100 000 per år. Dødelighetsratene er aldersjustert. Total høyde på søylene representerer absolutt forskjell i totaldødelighet. Figuren er basert på Figur 1 i (Strand, 2014).

Kommentar til figur 5B: Vi ser at forskjellen mellom utdanningsgruppene totalt sett er størst på 2000-tallet. Vi ser også at det er ulike sykdommer som skaper forskjellene (se fargekodene). I alle tiårsperiodene er det dødelighet av hjerte- og karsykdommer som skaper store forskjellene mellom utdanningsgruppene. På 2000-tallet har betydningen av hjerte- og kardød blitt noe redusert. Betydningen av lungekreft og kols har derimot økt.

Hjertesykdom, KOLS og lungekreft er alle røykerelaterte sykdommer. Forskjellige røykevaner i grupper med lav og høy utdanning er trolig en spesielt viktig årsak til de sosiale forskjellene i dødelighet i Norge (Mackenbach, 2008; Mackenbach, 2016; Strand, 2010; Strand, 2014). En viktig folkehelseutfordring er derfor å bekjempe røyking, spesielt i grupper med lav utdanning.

Helse og samfunnsforhold henger sammen

Helse og levevaner som for eksempel røyking, kosthold og fysisk aktivitet henger tett sammen med samfunnsforhold, lokalmiljø, boligforhold og levekår (Dahl, 2014). Noen årsaksforhold virker trolig hele livet (Blane, 2013), og samspillet mellom faktorene er derfor viktig.

Figur 6 viser hvordan ulike faktorer påvirker folkehelsa. Faktorene omfatter alder, kjønn og genetikk, miljø og psykososiale forhold knyttet til arbeid, bo- og nærmiljø.  

Levevaner er først og fremst et resultat av miljø og levekår. Faktorer som økonomi, utdanning, leve- og arbeidsforhold kan derfor påvirke helsa og risikoen for sykdom både på en positiv og negativ måte. 

Fakta om støy

Støy er eksempel på en miljøfaktor som påvirker helsa på ulike måter. En rapport publisert av Statistisk sentralbyrå viser at barn og unge (0-20 år) i familier med lav utdanning i større grad bor i områder med høye støynivåer (SSB, 2012).

  • Om lag 20 prosent av barna i husholdninger med grunnskole som høyeste utdanning var utsatt for støyproblemer. Tilsvarende tall for barn i familier med høyere utdanning var 8 prosent.
  • I lavinntektsfamilier bodde 14 prosent av barna i hus med støyproblemer mot 9 prosent i familier med høyest inntekt.

Støy kan påvirke atferd, føre til søvnforstyrrelser, redusere muligheten for konsentrasjon og innlæring, samt gi stressplager. Slike reaksjoner på støy kan ha stor innvirkning på trivsel, velvære og helse (WHO, 2011). Veitrafikken er den største kilden til støy i samfunnet, dernest kommer støy fra jernbane.

 

Dahlgren og Whitehead figur.png

Figur 6 . Ulike påvirkningsfaktorer for helse. Kilde: Dahlgren & Whitehead, 1991 (Dahlgren, 1991)

Norge i et internasjonalt perspektiv

I Norge er forskjellene i dødelighet mellom utdanningsgruppene store. Forskjellene er blant de største i Europa (Mackenbach, 2016). Dette har overrasket både forskere og politikere. 

 

Nye europeiske tall tyder på at dødeligheten faller, og at levealderen øker i alle utdanningsgrupper. De landene som har hatt sterkest utjevning de siste årene er Spania, Skottland, England/Wales og Italia (Mackenbach, 2016). Etter 2005 er nedgangen i dødelighet størst blant de med lavest utdanning, spesielt for menn. Dette er en positiv utvikling.

Utjevningen mellom utdanningsgruppene i europeiske land skyldes hovedsakelig at færre dør av hjerteinfarkt og andre røykerelaterte sykdommer. Livsstilsendringer og behandling for blant annet høyt blodtrykk og høyt kolesterol har vært viktige medvirkende faktorer. Også bedre medisinsk behandling og høyere overlevelse av hjerteinfarkt har hatt betydning (Mackenbach, 2016).

Store muligheter for bedre folkehelse

Innsatsen for å gjøre noe med levekårene, som for eksempel arbeid, utdanning og bomiljø, kan bidra til å fremme helse. Det vil også jevne ut sosiale helseforskjeller og øke levealderen i alle grupper. De store forskjellene i helse og levevaner som vi ser i Norge, er et samfunnsproblem som det er mulig å gjøre noe med (Dahl, 2014).

Reduserte sosiale helseforskjeller er også et viktig mål i folkehelsearbeidet. En utjevning av de sosiale helseforskjellene innebærer et stort potensiale for bedring av folkehelsen.

 

Oppdateringer

Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende kapittel i Folkehelserapporten 2014. Artikkelen er gjennomgått, oppdatert og utvidet i oktober 2016. 

26.10.16: Avsnitt om internasjonale forskjeller justert.

Referanser

Beard, J. R., Officer, A., de Carvalho, I. A., Sadana, R., Pot, A. M., Michel, J. P., et al. (2015). The World report on ageing and health: a policy framework for healthy ageing. Lancet, 387(10033), 2145–54.

Biehl, A., Hovengen, R., Groholt, E. K., Hjelmesaeth, J., Strand, B. H., & Meyer, H. E. (2013). Adiposity among children in Norway by urbanity and maternal education: a nationally representative study. BMC Public Health, 13, 842.

Blane, D., Kelly-Irving, M., d'Errico, A., Bartley, M., & Montgomey, S. (2013). Social-biological transitions: how does the social become biological? Longitudinal and Life Course Studies, 4(2), 136-46.

Dahl, E., Bergsli, H., & van der Wel, K. A. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt (Hovedrapport). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Dahlgren, G., & Whitehead, M. (1991). Policies and strategies to promote social equity in health. Stockholm, Sweden: Stockholm Institute for Further Studies.

Elstad, J. I., & Pedersen, A. W. (2012). Fører dårlig familieøkonomi til flere subjektive helseplager blant ungdom? . Tidsskrift for velferdsforskning, 15, 78-92.

FHI. (2007). Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. [Rapport]. (2007:1). Oslo: Folkehelseinstituttet.

FHI. (2009). Levekårsundersøkelsen 2005: psykisk helse i Norge: Tilstandsrapport med internasjonale sammenlikninger. [Rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet.

FHI. (2016a). Forventet levealder etter utdanning (LHF) - kjønn samlet, leveår. Norgeshelsa statistikkbank [database]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 25. september 2016.

FHI. (2016b). Forventet levealder. Kommunehelsa statistikkbank [database]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 15. februar 2016.

FHI. (2016c). UNGKOST 3: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge, 2015. [Rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

Helsedirektoratet. (2005). Gradientutfordringen. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. [Rapport]. ( IS-1229). Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2013). Tall om tobakk. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2015). Utviklingen i norsk kosthold 2015 [Rapport]. (IS-2382). Oslo: Helsedirektoratet. 

Helsedirektoratet. (2016). Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet [Rapport]. (IS-2474). Oslo: Helsedirektoratet. 

Huisman, M., Kunst, A. E., Bopp, M., Borgan, J. K., Borrell, C., Costa, G., et al. (2005). Educational inequalities in cause-specific mortality in middle-aged and older men and women in eight western European populations. Lancet, 365(9458), 493-500.

Kinge, J. M., Steingrimsdottir, O. A., Moe, J. O., Skirbekk, V., Naess, O., & Strand, B. H. (2015a). Educational differences in life expectancy over five decades among the oldest old in Norway. Age Ageing, 44(6), 1040-45.

Kinge, J. M., Strand, B. H., Vollset, S. E., & Skirbekk, V. (2015b). Educational inequalities in obesity and gross domestic product: evidence from 70 countries. J Epidemiol Community Health, 69(12), 1141-46.

Kravdal, Ø., Alvær, K., Bævre, K., Kinge, J. M., Meisfjord, J. R., Steingrímsdóttir, Ó. A., et al. (2015). How much of the variation in mortality across Norwegian municipalities is explained by the socio-demographic characteristics of the population? Health & Place, 33, 148-158.

Kurtze, N., Eikemo, T. A., & Kamphuis, C. B. (2013). Educational inequalities in general and mental health: differential contribution of physical activity, smoking, alcohol consumption and diet. Eur J Public Health, 23(2), 223-229.

Mackenbach, J. P., Stirbu, I., Roskam, A. J., Schaap, M. M., Menvielle, G., Leinsalu, M., et al. (2008). Socioeconomic inequalities in health in 22 European countries. N Engl J Med, 358(23), 2468-2481.

Mackenbach, J. P., Kulhanova, I., Menvielle, G., Bopp, M., Borrell, C., Costa, G., et al. (2014). Trends in inequalities in premature mortality: a study of 3.2 million deaths in 13 European countries. J Epidemiol Community Health.

Mackenbach, J. P., Kulhanova, I., Artnik, B., Bopp, M., Borrell, C., Clemens, T., et al. (2016). Changes in mortality inequalities over two decades: register based study of European countries. BMJ, 353, i1732.

Meyer, H. E., & Tverdal, A. (2005). Development of body weight in the Norwegian population. Prostaglandins, Leukotrienes and Essential Fatty Acids, 73(1), 3-7.

Moe, J. O., Steingrimsdottir, O. A., Strand, B. H., & Næss, Ø. (2012). Trends in remaining life expectancy at retirement age (65 years) by educational level in Norway 1961-2009. Nor J Epidemiol, 22(2), 85-94.

NOVA. (2013). Ungdata: Nasjonale resultater 2010-2012 [Rapport]. NOVA Rapport 10/13. Oslo: NOVA.

NOVA. (2015). Ungdata. Nasjonale resultater 2014 [Rapport]. NOVA Rapport 7/15. Oslo: NOVA. 

NOVA. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? [Rapport]. NOVA rapport 3/16. Oslo: NOVA.

SSB. (2012). Barn og unges miljø og helse 2011 [Rapport]. Rapport 12. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Steingrimsdottir, O. A., Naess, O., Moe, J. O., Groholt, E. K., Thelle, D. S., Strand, B. H., et al. (2012). Trends in life expectancy by education in Norway 1961-2009. Eur J Epidemiol, 27(3), 163-71.

Strand, B. H., Groholt, E. K., Steingrimsdottir, O. A., Blakely, T., Graff-Iversen, S., & Naess, O. (2010). Educational inequalities in mortality over four decades in Norway: prospective study of middle aged men and women followed for cause specific mortality, 1960-2000. BMJ, 340, c654.

Strand, B. H., Steingrimsdottir, O. A., Groholt, E. K., Ariansen, I., Graff-Iversen, S., & Naess, O. (2014). Trends in educational inequalities in cause specific mortality in Norway from 1960 to 2010: a turning point for educational inequalities in cause specific mortality of Norwegian men after the millennium? BMC Public Health, 14, 1208.

Sund, E. R., & Jørgensen, S. H. (2009). Folkehelsens geografiske fordeling. . I: J. G. Meland, J. I. Elstad, Ø. Næss, & S. Westin (red.), Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt.: Gyldendal Forlag AS.

WHO, & European Commission. (2011). Burden of disease from environmental noise: Quantification of healthy life years lost in Europe [Rapport]. Bonn: World Health Organization. 

Folkehelse i kommunen

Eksterne lenker