Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Fingerringer, armbåndsur, armbånd og arbeidsantrekk»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Fingerringer, armbåndsur, armbånd og arbeidsantrekk

Fingerringer, armbåndsur, armbånd og arbeidsantrekk

Håndsmykker hindrer god håndhygiene og bør ikke benyttes av klinisk helsepersonell.

Illustrasjon av helsepersonell som kaster håndsmykker i en bøtte
Håndsmykker bør ikke benyttes av klinisk helsepersonell. Folkehelseinstituttet

Håndsmykker hindrer god håndhygiene og bør ikke benyttes av klinisk helsepersonell.


Håndsmykker hindrer god håndhygienen og bør ikke benyttes av klinisk helsepersonell.2,3,4,5,8  

Fingerringer

Helsepersonell med fingerringer, inkludert glatte gifteringer, har økt forekomst av potensielt sykdomsfremkallende bakterier på hendene. Det fuktige miljøet under ringene gir blant annet gode levevilkår for grupper av Gram-negative staver som normalt ikke trives i det sure miljøet på hendene, men som formerer seg og koloniserer i lenger tid på hender med ringer. Fingerringene utgjør en ikke-kvantifisert risiko for kontaktsmitte som følge av den økte forekomsten av potensielt sykdomsfremkallende bakterier.1,2,4,5,7,10,11

Armbåndsur og armbånd

Armbåndsur vanskeliggjør god håndhygiene. Helsepersonell med armbåndsur har langt høyere forekomst av bakterier på hendene enn helsepersonell uten armbåndsur,10og bruk av armbåndsur fører derfor til en økt risiko for overføring av mikroorganismer.  Armbånd og andre smykker på arm nedenfor albue vil også kunne vanskeliggjøre effektiv håndhygiene, og fungere som et reservoar for mikroorganismer. 1,7,8,10

Arbeidsantrekk og lengde på ermer

Det er ikke publisert studier som viser sammenheng mellom lange ermer og økt kryssmitte.8 Studier viser imidlertid at tekstiler, inkludert arbeidsuniformer, blir kontaminert ved kontakt med pasienter, inventar og utstyr. Mange mikroorganismer overlever i lenger tid også på tørre tekstiler, og tekstiler kan således utgjøre et reservoar for mikroorganismer.12-15

Lange ermer på arbeidsuniformen er utsatt for kontaminering under stell, undersøkelse og behandling av pasienten.5 Lange ermer kan også bidra til at det ikke blir utført tilstrekkelig håndhygiene rundt håndleddene og eventuelt underarmene.3,5 Dersom ermene på arbeidsantrekket blir trukket opp ved utførelse av håndhygiene, kan hendene bli rekontaminert når uniformsermene trekkes ned igjen etter utført håndhygienen.7 Klinisk helsepersonell bør derfor benytte arbeidsuniformer som ikke er til hinder for rengjøring av hender og håndledd, og underarm ved behov.6,7,9

Armskinner, forbindinger og lignende under albuenivå kan av samme grunn forhindre god håndhygiene.7

Plakat med punktliste om hva det innebærer å være bar fra albuen og ned.
Plakat med punktliste om hva det innebærer å være bar fra albuen og ned.

Last ned plakaten:

Referanser

  1. World Health Organization. WHO guidelines on hand hygiene in health care. World Health Organization; 2009. Accessed 27.01.2016.
  2. Public Health Ontario. Best practice for hand hygiene. 2014. Accessed 27.01.2016. Hentet fra https://www.publichealthontario.ca/-/media/documents/b/2014/bp-hand-hygiene.pdf
  3. Loveday H, Wilson J, Pratt R, et al. Epic3: National evidence-based guidelines for preventing healthcare-associated infections in NHS hospitals in England. J Hosp Infect. 2014;86(S1):S1-S70.
  4. Hand Hygiene Australia. HH Manual, 3rd edition. 2012. Accessed 27.01.2016.
  5. British Columbia Ministry of Health. Best Practices for Hand Hygiene In All Healthcare Settings and Programs. 2012. Accessed 27.01.2016.
  6. National Institute for Health and Clinical Excellence. Infection. Prevention and control of healthcare-associated infections in primary and community care. 2012. Accessed 27.01.2016.
  7. Statens serum institut. National infektionshygiejniske retningslinjer. Om håndhygiejne 2013. Accessed 27.01.2016.
  8. Health Protection Scotland. Standard Infection Control Precautions Literature Review: Hand Hygiene: Hand Washing in the hospital setting. 2016. Accessed 27.01.2016.
  9. National Institute for Health and Care Excellence. NICE Pathways. Standard principles of prevention and control of healthcare-associated infections in primary and community care. Hand decontamination. 2015. Accessed 27.01.2016.
  10. Fagernes M, Lingaas E. Factors interfering with the microflora on hands: A regression analysis of samples from 465 healthcare workers. J Adv Nurs. 2011;67(2):297-307.
  11. Fagernes M, Lingaas E. Impact of finger rings on transmission of bacteria during hand contact. Infect Control Hosp Epidemiol. 2009;30(5):427-432.
  12. Mitchell A, Spencer M, Edmiston C. Role of healthcare apparel and other healthcare textiles in the transmission of pathogens: A review of the literature. J Hosp Infect. 2015;90(4):285-292.
  13. Sehulster L. Healthcare Laundry and Textiles in the United States: Review and Commentary on Contemporary Infection Prevention Issues. Infection Control & Hospital Epidemiology. 2015;36(9):1073-1088.
  14. Treakle A, Thom K, Furuno J, Strauss S, Harris A, Perencevich E. Bacterial contamination of health care workers' white coats. AJIC: American Journal of Infection Control. 2009;37(2):101-105.
  15. Munoz-Price S, Arheart K, Mills J, et al. Associations between bacterial contamination of health care workers' hands and contamination of white coats and scrubs. AJIC: American Journal of Infection Control. 2012;40(9):245-248.