Oppsummering av anbefalinger med gradering
Publisert
I tabellen nedenfor gis en oppsummering av anbefalinger med gradering.
Graderingene er satt etter følgende kriterier:
- 1A: En sterk anbefaling støttet av forskningsbasert kunnskap av høy eller moderat kvalitet som indikerer netto kliniske fordeler eller ulemper.
- 1B: En sterk anbefaling støttet av forskningsbasert kunnskap av lav kvalitet som tyder på netto kliniske fordeler eller ulemper, alternativt en akseptert praksis som støttes av forskning av lav til svært lav kvalitet (f.eks. aseptisk teknikk).
- 1C: En sterk anbefaling forankret i statlige lovkrav eller gjeldende standarder.
- II: Betinget anbefaling. Støttet av kliniske eller epidemiologiske studier av høy, moderat eller lav kvalitet, eller av teoretisk rasjonale eller konsensus i faggruppen, som indikerer en mulig gunstig effekt.
| Anbefalinger | Gradering | |
| Indikasjoner for håndhygiene |
- |
|
|
I tråd med WHOs modell My 5 moments, bør håndhygiene alltid utføres: |
- |
|
|
|
Før man berører en pasient eller gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen) |
IB |
|
|
Umiddelbart før en ren/aseptisk oppgave |
IB |
|
|
Umiddelbart dersom det er risiko for at man kan ha vært i kontakt med kroppsvæsker (også når hansker er benyttet) |
IA |
|
|
Når man forlater en pasient etter å ha berørt ham eller henne og gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen) |
IB |
|
|
Etter man har berørt gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen), selv om man ikke har berørt pasienten |
IB |
|
I tillegg bør håndhygiene utføres ved enhver situasjon som medfører fare for overføring av mikroorganismer, eksempelvis: |
- |
|
|
|
Etter man har berørt gjenstander i desinfeksjonsrom eller håndtert avfall eller urent utstyr |
IB |
|
|
Etter man har vært på toalettet |
IA |
|
|
Etter man har hostet eller nyst i hendene, eller pusset nesen |
IA |
|
|
Før man går inn på rene områder som kjøkken, rentlager, medisinrom |
IB |
|
|
Før man skal tilberede eller spise mat |
IB |
|
|
Før man går inn eller ut av en avdeling |
II |
| Anbefalinger for håndhygiene |
- |
|
|
Håndhygienefasiliteter |
- |
|
|
|
Fasiliteter for håndhygiene (hånddesinfeksjon og håndvask) bør være godt synlige og tilgjengelig i umiddelbar nærhet til området hvor pasientkontakt finner sted |
IB |
|
|
Får å få en god plassering av håndhygienefasiliteter i det enkelte rom bør det gjøres en analyse av arbeidsflyten i rommet |
II |
|
|
Håndvasker bør være av en slik størrelse at de forhindrer søl og sprut ved bruk. De bør være veggmontert, frittstående og uten mulighet for å oppbevare gjenstander på eller under selve vasken. De bør videre være enkle å rengjøre, og uten bunnpropp og overvannsventil |
IB |
|
|
Armatur ved håndvasker i helseinstitusjoner bør være lette å rengjøre og kunne betjenes med albue, kne, fot eller fotocelle |
IB |
|
|
Dispensere til hånddesinfeksjon, såpe og kremer bør kunne betjenes uten at hendene berører dispenseren |
IB |
|
|
Dispensere til hånddesinfeksjon, såpe og kremer bør monteres slik at det ikke kontamineres ved bruk |
IB |
|
|
Benytt fortrinnsvis lufttette engangsbeholdere til hånddesinfeksjon, såpe og håndkrem |
IB |
|
|
Papirhåndklær som benyttes ved håndvask bør være av god kvalitet, og monteres slik at kun ett papir berøres ved uttak fra holder |
IB |
|
|
Det bør utarbeides systemer som sikrer vedlikehold og påfyll av dispensere |
II |
|
|
Helsepersonell bør være involvert i utprøving og valg av produkter. Det bør være flere alternative produkter tilgjengelig |
IB |
|
Produkter til hånddesinfeksjon |
- |
|
|
|
Hånddesinfeksjonsmiddel må oppfylle kravene i NS-EN1500:2013 |
IC |
|
|
Hånddesinfeksjon bør være alkoholbasert og inneholde 70 - 90 prosent v/v alkohol |
IB |
|
|
Hånddesinfeksjonsmiddel bør være tilsatt fuktighetsbevarende middel |
IA |
|
|
Hånddesinfeksjon bør fortrinnsvis være i flytende form eller som gel |
II |
|
|
Hånddesinfeksjonsmiddel uten alkohol anbefales ikke innen helsetjenesten |
IB |
|
|
Hånddesinfeksjon benyttet ved vanlig klinisk praksis bør ikke være tilsatt langtidsvirkende stoffer som klorheksidin |
IB |
|
|
I situasjoner med langvarige utbrudd eller økt smitterisiko kan man unntaksvis vurdere å benytte hånddesinfeksjon tilsatt langtidsvirkende stoffer som klorheksidin for en definert periode |
II |
|
|
Produktene som benyttes bør ikke interferere med hanskenes barriereegenskaper eller effekten av andre håndhygieneprodukter |
IB |
|
Produkter til håndvask |
- |
|
|
|
Såper til bruk i helsetjenesten må oppfylle kravene i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter |
IC |
|
|
Såper til bruk i helsetjenesten bør være milde, flytende og uten kjente allergener |
IB |
|
|
Såpe i fast form anbefales ikke innen helsetjenesten |
IB |
|
|
Såper med baktericid eller bakteriostatiske (antibakterielle) tilsetningsstoffer anbefales ikke (med unntak av til preoperativ håndhygiene) |
IB |
|
Håndhygieneteknikk |
- |
|
|
|
Alkoholbasert hånddesinfeksjon er anbefalt metode for håndhygiene i helsetjenesten. Unntak gjelder når hendene er synlig skitne eller tilsølt med organisk materiale. I disse tilfelle er håndvask med såpe og vann mer effektivt |
IB |
|
|
Ved hånddesinfeksjon bør det benyttes tilstrekkelig middel til at overflatene på hendene er fuktige i henhold til produsentens anbefalinger (ofte 20-30 sekunder) |
IA |
|
|
Hånddesinfeksjonsmiddel bør kun benyttes på tørre hender |
IB |
|
|
Ved håndvask (40-60 sekunder) bør det benyttes lunkent vann og tilstrekkelig mengde flytende såpe til å dekke hendenes overflater. Skyll hendene godt og tørk med rent engangspapir |
IA |
|
|
Ved kjent eller mistenkt utbrudd med oppkast/diare (nakne virus) er hånddesinfeksjon og håndvask likestilt som metode når hendene er tørre og ikke tilsølt med organisk materiale, og hansker er benyttet |
IB |
|
|
Ved kjent eller mistenkt smitte med sporedannende bakterier (eksempelvis C. difficile) er håndvask foretrukket metode for håndhygiene. Vasketiden bør forlenges til 60 sekunder |
IB |
|
|
Ved kjent eller mistenkt smitte med skabb bør hansker benyttes ved pasientkontakt, og håndvask utføres umiddelbart etter at hanskene er tatt av. Vasketiden bør forlenges til 60 sekunder |
IB |
|
Preoperativ håndhygiene |
- |
|
|
|
Produkter som benyttes ved preoperativ håndhygiene skal være godkjent i henhold til NS-EN12791. Følg produsentenes anbefalinger for produktmengde og virketid |
1C |
|
|
Ved preoperativ håndhygiene er alkoholholdig hånddesinfeksjon tilsatt klorheksidin anbefalt som foretrukken metode |
IB |
|
|
Ved allergi for klorheksidin anbefales bruk av kirurgisk hånddesinfeksjon uten tilsetning av andre antiseptiske midler enn alkohol |
IB |
|
|
Ved operasjoner over 3 timer bør hånddesinfeksjonen gjentas dersom kirurgisk hånddesinfeksjonsmiddel uten annet antiseptisk middel enn alkohol er benyttet |
II |
|
|
Dersom preoperativ håndvask benyttes som metode bør det benyttes såpe tilsatt klorheksidin. Vurder om preoperativ håndvask bør etterfølges av hånddesinfeksjon med kirurgisk hånddesinfeksjon uten andre antiseptiske midler enn alkohol |
IB |
|
|
Bruk av neglebørste er ikke anbefalt |
IB |
|
|
Før dagens første operasjon bør en ordinær håndvask utføres, uavhengig av hvilken metode som velges for preoperativ håndhygiene. Neglene bør renses med neglerenser av mykt materiale ved behov |
IB |
| Andre aspekter ved håndhygiene |
- |
|
|
Bruk av hansker |
- |
|
|
|
Hansker er klassifisert som medisinsk utstyr og skal være CE merket og godkjent i henhold til NS-EN 455,1-4 |
IC |
|
|
Bruk av hansker påvirker ikke behovet (indikasjonene) for håndhygiene |
IB |
|
|
Hansker er engangsutstyr og bør tas på rett før en prosedyre og fjernes umiddelbart etter at prosedyren er avsluttet |
IB |
|
|
Hansker bør benyttes når det er forventet direkte kontakt med blod, sekreter/ekskreter, slimhinner, ikke-intakt hud eller annet mulig infeksiøst materiale |
IA |
|
|
Hansker bør benyttes ved håndtering og/eller berøring av synlig eller mulig forurenset utstyr eller flater i omgivelsene |
IA |
|
|
Hansker bør benyttes ved kontakt med pasient og/eller omgivelser når pasienten er isolert (kontakt-, dråpe-, eller luftsmitte) |
IB |
|
|
Hansker bør benyttes når helsepersonell har eksem eller sår på hendene |
IB |
|
|
Hansker er til engangs bruk og bør ikke gjenbrukes, vaskes eller desinfiseres da dette kan påvirke hanskenes barriereegenskaper |
IA |
|
|
Til klinisk arbeid anbefales lateks- eller nitrilhansker med lang mansjett |
IB |
|
Hudreaksjoner og hudpleie |
- |
|
|
|
Håndkrem som benyttes i helsetjenesten må oppfylle kravene i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter |
IC |
|
|
Alle enheter som yter helsetjenester bør ha systemer som sikrer at helsepersonell har hudpleieprodukter av god kvalitet lett tilgjengelig |
IB |
|
|
Klinisk helsepersonell bør benytte håndkrem regelmessig flere ganger per arbeidsdag |
II |
|
|
Hånddesinfeksjonsmiddel bør ikke benyttes på fuktige hender |
II |
|
|
Felles tuber med håndkrem bør ikke benyttes i helsetjenesten |
II |
|
|
Ved håndvask bør man benytte såpe som er dokumentert mild for hendene |
II |
|
|
Ved håndvask bør hendene klapptørkes med engangs papirhåndklær |
IB |
|
|
Ved bruk av hansker bør hendene være helt tørre før hanskene tas på |
IB |
|
|
Vann som benyttes ved håndvask bør være lunkent (ikke overstige 40 °C) |
II |
|
Negler, håndsmykker og kortermet arbeidsantrekk |
- |
|
|
|
Klinisk helsepersonell bør ha hele og friske negler og neglebånd |
IB |
|
|
Klinisk helsepersonell bør ha negler kortere enn 2mm |
IB |
|
|
Klinisk helsepersonell bør ikke ha påsatte negler (kunstige negler) eller neglesmykker |
IA |
|
|
Klinisk helsepersonell bør ikke benytt neglelakk, inkludert gelélakk |
II |
|
|
Klinisk helsepersonell bør ikke benytte fingerringer (inkludert glatt giftering) |
IB |
|
|
Klinisk helsepersonell bør ikke benytt armbånd, armbåndsur eller andre håndsmykker |
IB |
|
|
Klinisk helsepersonell bør ikke benytte arbeidsuniformer med lengre ermer enn at rengjøring av hender og håndledd, og underarm ved behov, kan utføres uten hinder |
II |
|
|
Klinisk helsepersonell bør ikke benytte håndskinne, armstrømpe, fingerforbindelser eller lignende på hender, håndledd eller underarm |
IB |
|
Håndhygiene blant pasienter og besøkende |
- |
|
|
|
Helseinstitusjoner bør ha rutiner som sikrer informasjon til pasienter, besøkende og ansatte om viktigheten av god håndhygiene blant pasienter og besøkende. Det bør gis utvidet informasjon og opplæring til pårørende som deltar i stell og pleie |
IB |
|
|
Helseinstitusjoner bør ha rutiner som sikrer tilgjengelige håndhygienefasiliteter for pasienter og besøkende i forbindelse med toalettbesøk, måltider, etter risiko for kontakt med kroppsvæsker eller kontaminerte gjenstander, ved inn og utgang til pasientrom og ved inn- og utgang til den enkelte avdeling |
IB |
|
|
Helseinstitusjoner bør ha rutiner som sikrer at immobile pasienter mottar tilbud om håndhygiene i forbindelse med toalettbesøk, måltider og etter risiko for kontakt med kroppsvæsker eller kontaminerte gjenstander |
IB |
|
|
Helseinstitusjoner bør ha rutiner for observasjon av pasienter og besøkenes etterlevelse av håndhygieniske anbefalinger |
II |
|
Håndhygieneprogram |
- |
|
|
|
Alle institusjoner som yter helsetjenester skal utarbeide skriftlige retningslinjer for håndhygiene og tilse at anbefalingene er implementert. Implementeringsstrategien bør være tverrfaglig og multimodal, og sikre:
|
1C
|