Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Del 5: Psykisk helse og livskvalitet under pandemien»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Del 5: Psykisk helse og livskvalitet under pandemien

Del 5: Psykisk helse og livskvalitet under pandemien

Det har vært stor bekymring for hvordan covid-19-pandemien har påvirket befolkningens psykiske helse. Så langt er det lite som tyder på at det har vært en varig forverring i befolkningens psykiske helse under pandemien. I perioder med strenge smitteverntiltak har det vært en økning i psykiske plager og en nedgang i livskvalitet, og noen grupper kan ha vært hardere rammet under pandemien enn andre.

kap5.png

Det har vært stor bekymring for hvordan covid-19-pandemien har påvirket befolkningens psykiske helse. Så langt er det lite som tyder på at det har vært en varig forverring i befolkningens psykiske helse under pandemien. I perioder med strenge smitteverntiltak har det vært en økning i psykiske plager og en nedgang i livskvalitet, og noen grupper kan ha vært hardere rammet under pandemien enn andre.


Covid-19-pandemien rammer langt bredere enn smitte og fysisk sykdom. Blant annet har den påvirket individer og samfunnet på måter som kan føre til økt bekymring, stressbelastning, isolasjon og ensomhet (1).

For å bekjempe smittespredningen er det tatt i bruk tiltak som isolering, sosial distansering, stengning av kultur- og idrettstilbud, bruk av hjemmeundervisning og hjemmekontor. Dette er tiltak som ofte fører til at sosiale behov ikke blir tilstrekkelig dekket. Dette kan igjen påvirke folks psykiske helse og livskvalitet.

Noen grupper i befolkningen kan ha vært særlig sårbare for de endringene som pandemien og smitteverntiltakene har medført. Det gjelder for eksempel de som har psykisk plager fra før, eller de som ble særlig rammet av pandemitiltakene og følgene av dem, for eksempel gjennom jobbtap eller permittering.

Hva viser forskningen så langt om hvordan pandemien har påvirket den psykiske helsen og livskvaliteten til den voksne befolkningen?

Hva er forskjellen mellom psykiske plager og psykiske lidelser?

Når vi snakker om psykisk helse både under pandemien og ellers, skiller vi mellom psykiske plager og psykiske lidelser. 

Psykiske plager beskriver plager som kan gi høy symptombelastning, uten at det nødvendigvis karakteriseres som en lidelse. Begrepet psykiske lidelser blir først brukt når symptombelastningen er så stor og av en slik karakter at kriteriene for en klinisk diagnose som angst, depresjon, schizofreni eller bipolar lidelse oppfylles.   

Mange vil oppleve å ha betydelige psykiske plager i kortere eller lengre perioder. Plagene kan måles ved bruk av en symptomskala. Kartlegging av psykiske lidelser krever mer omfattende målinger, for eksempel gjennom diagnostiske intervju.

En viktig grunn til å undersøke omfanget av psykiske plager i befolkningen er for å identifisere risikogrupper og sette inn forebyggende tiltak. Å undersøke forekomsten av psykiske lidelser er en forutsetning for å si noe om behandlingsbehovet og hvilke ressurser som kreves av helsevesenet.

Lignende mønstre fra flere land

Flere oppsummeringsartikler finner at nivået av psykiske plager økte like etter pandemien brøt ut, typisk i en fase med strenge smitteverntiltak. Da tiltakene lettet, gikk nivået av psykiske plager helt eller delvis tilbake til slik det var før pandemien (2;3). De fleste oppsummeringsartiklene som er publisert så langt, tar for seg enkeltstudier fra land i Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika, og fra Asia.

Forskningsresultatene tyder på at grupper i befolkningen har vært ulikt rammet av pandemien og smittereduserende tiltak. For eksempel finner en oppsummeringsartikkel nærmest ingen endringer i nivået av psykiske plager i den generelle befolkningen, blant eldre (fra ≥50 år) og blant studenter (4). Nivået av symptomer på angst økte imidlertid litt blant mennesker med allerede eksisterende medisinske tilstander (4). En annen litteraturoppsummering fant ingen forskjeller mellom menn og kvinner i nivået av depressive plager og stress under pandemien, men fant at kvinner i større grad opplevde en forverring i nivået av angstplager og generell psykisk helse enn det menn gjorde (5).

Samlet sett tyder den internasjonale litteraturen på at det ikke har vært noen vesentlig forverring av den psykiske helsen i den generelle befolkningen under pandemien.

Det er uklart i hvor stor grad forskningsfunn fra andre land kan overføres til Norge. Det skyldes blant annet at pandemien har blitt håndtert og utviklet seg forskjellig i ulike land, og at det er store forskjeller i helse- og velferdssystemer mellom land. For eksempel kan det ha betydning hvilke sosiale støtteordninger som finnes ved sykdom og arbeidsledighet.

Hva vet vi fra norske undersøkelser?

Nivået av psykiske plager ser ut til å ha variert gjennom pandemien. Tall fra SSB viste at andelen som oppga betydelige psykiske plager var høyere i mars 2020 enn før pandemien (6). I en undersøkelse fra FHI ble det funnet at nivået av psykiske plager var lavere i juni 2020 enn før pandemien, mens nivået derimot var høyere enn før pandemien i november og desember 2020 (7). Nivået av psykiske plager var altså noe høyere enn normalt i mars (tall fra SSB) og i november/desember (tall fra FHI), noe som kan henge sammen med de strenge smitteverntiltakene som var gjeldende i disse periodene av pandemien. Et lignende mønster ser vi for utfallene ensomhet og for livskvalitet (fornøydhet med livet) (7).

Figur 1: Andel som skårer over terskelverdien for betydelige psykiske plager i ulike norske undersøkelser fra 1998 til 2021. Tallene fra fylkene stammer fra Fylkeshelseundersøkelsene (FHI), mens kilde for tallene fra Norge totalt er SSB.
Figur 1: Andel som skårer over terskelverdien for betydelige psykiske plager i ulike norske undersøkelser fra 1998 til 2021. Tallene fra fylkene stammer fra Fylkeshelseundersøkelsene (FHI), mens kilde for tallene fra Norge totalt er SSB.

Det er rimelig å forvente at nivået av psykiske plager i befolkningen vil variere noe avhengig av ytre forbigående forhold, som strenge smitteverntiltak. Det ser imidlertid ikke ut til at pandemien i vesentlig grad har påvirket forekomsten av psykiske lidelser i Norge. En studie basert på data fra diagnostiske intervjuer som pågikk fra januar til september 2020, viser at forekomsten av psykiske lidelser var betydelig lavere i den første perioden med nasjonal nedstengning i 2020 sammenliknet med de første ti ukene av 2020 (8). I juni og juli 2020, og august og september samme år, var forekomsten av psykiske lidelser på samme nivå som før pandemien. I samme data fant man heller ikke forskjell på forekomsten av selvmordstanker eller dødsfall som følge av selvmord før pandemien og i 2020.

I samme studie ble det også kartlagt om deltakerne var under behandling for en psykisk lidelse i helsevesenet, eller om de følte et behov for profesjonell hjelp for sine psykiske plager uten å motta dette. Funnene indikerte at en høyere andel opplevde et umøtt behov for hjelp i helsevesenet etter nedstengingen (8).

Har noen grupper blitt hardere rammet?

Selv om det så langt ikke ser ut til å ha vært alvorlig forverring av psykisk helse i befolkningen generelt, kan pandemien ha rammet enkelte grupper i befolkningen hardere.

Det har vært bekymring for om pandemien og smitteverntiltakene kan ha ført til forverring av tilstanden til personer med etablerte psykiske lidelser. Sammenlignet med i 2019 ble det registrert redusert bruk av helsetjenester blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser i 2020, særlig øyeblikkelig hjelp i poliklinikk (9). Disse pasientene har også i snitt høyere forekomst av andre sykdommer som gir økt risiko for alvorlig forløp av covid-19-sykdom (10). Om personer med psykiske lidelser gjennom pandemien har opplevd et umøtt behov for hjelp i helsevesenet, kan dette ha bidratt til en forverring av deres sykdomsforløp – enten det her er snakk om psykiske eller somatiske tilstander. Om dette er tilfelle, har vi foreløpig ikke oversikt over.

Enkelte innvandrergrupper har hatt en høyere andel covid-19-smittede og -syke enn befolkningen for øvrig (11). Disse gruppene kan også ha vært mer utsatt for økning i psykiske plager, men kunnskapsgrunnlaget er tynt. En norsk studie som ble gjennomført under pandemien fant at personer med innvandrerbakgrunn var mer sårbare for å oppleve psykiske plager (12). Frafall av helsetilbud har også særlig rammet noen innvandrergrupper (13).

Noen grupper har rapportert om mer ensomhet og lavere livskvalitet enn andre. Eldre mennesker over 75 år av begge kjønn rapporterte en liten økning i ensomhet, og kvinner over 65 år var litt mindre fornøyde med livet under pandemien, sammenlignet med før pandemien (14). Over tid viser resultatene at unge og aleneboende slet mest med ensomhet og psykiske plager. Ensomheten var også høy blant grupper som ikke var i arbeid (7).

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viste en betydelig økning i rapporterte psykiske plager våren 2021, sammenlignet med tidligere runder av undersøkelsen før pandemien (15). Andelen studenter med betydelige psykiske plager har økt fra nesten hver sjette student i 2010, til nesten annenhver student i 2021. Økningen sees hos begge kjønn, men er størst hos kvinner. Det er også en svak nedgang i andelen som oppgir god livskvalitet sammenlignet med de foregående SHoT-undersøkelsene (15). Andre undersøkelser gjennomført på studenter har vist at økningen i psykiske plager særlig er knyttet til perioder med strenge smittevernstiltak (16).

Hva er viktig fremover?

Så langt er det lite som tyder på at pandemien har hatt varige negative konsekvenser for den psykiske helsen i den generelle befolkningen. Men enkelte grupper kan ha blitt hardere rammet, og enkelte grupper kan ha fått bedre psykisk helse. Vi vet lite om effekten av pandemien på lang sikt. I fortsettelsen mener vi dette er spesielt viktig å følge opp:

Kriseberedskap må inkludere psykisk helse

Under pandemien har vi sett at det er viktig med kunnskap om den psykiske helsen i ulike grupper i befolkningen, for å styrke beslutningsgrunnlaget ved valg og prioritering av smitteverntiltak. Mange av studiene som er publisert under pandemien har viktige metodiske svakheter, og vi mangler generelt en oversikt over omfanget av psykiske lidelser i den norske befolkningen.

For å styrke beredskapen ved fremtidige folkehelsekriser bør en sikre god og regelmessig oversikt over befolkningens psykiske helse, og utvikle gode forskningsdesign og måleinstrumenter som raskt og enkelt kan tas i bruk under en krisesituasjon. Slik kan vi raskt oppdage viktige endringer i den psykiske helsen i befolkningen generelt, og i potensielt sårbare grupper.

Det bør også vurderes om hjelpetjenestene trenger beredskap som sikrer rask og effektiv psykisk helsehjelp i perioder med økt behov, som for eksempel under folkehelsekriser.

Prioriterte tema for langsiktig oppfølging

Kunnskapen vi har nå er i stor grad basert på data fra tidlig i pandemien. For å forstå langtidseffekter av pandemien og relaterte tiltak, og dens konsekvenser på psykisk helse, livskvalitet og bruk av psykisk helsehjelp, er det behov for ny forskning. For eksempel vet vi fortsatt lite om konsekvenser av endringer i arbeidsmarkedet, og det er grunn til å følge særlig med på grupper som har rapportert om mer ensomhet og lavere livskvalitet under pandemien, samt de med etablerte psykiske lidelser.

Referanser

  1. Yao H, Chen J-H, Xu Y-F. Patients with mental health disorders in the COVID-19 epidemic. The lancet Psychiatry 2020;7:e21.
  2. Richter D, Riedel-Heller S, Zürcher S. Mental health problems in the general population during and after the first lockdown phase due to the SARS-Cov-2 pandemic: Rapid review of multiwave studies. Epidemiology and Psychiatric Sciences 2021:1-17.
  3. Robinson E, Sutin AR, Daly M, Jones A. A systematic review and meta-analysis of longitudinal cohort studies comparing mental health before versus during the COVID-19 pandemic. medRxiv 2021.
  4. Sun Y, Wu Y, Bonardi O, Krishnan A, He C, Boruff JT, et al. Comparison of Mental Health Symptoms prior to and during COVID-19: Evidence from a Living Systematic Review and Meta-analysis. medRxiv 2021.
  5. Dal Santo T, Sun Y, Wu Y, He C, Wang Y, Jiang X, et al. Comparison of Mental Health Symptom Changes from pre-COVID-19 to COVID-19 by Sex or Gender: A Systematic Review and Meta-analysis. medRxiv 2021.
  6. Støren KS, Rønning E, Gram KH. Livskvalitet i Norge 2020. Oslo–Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå (SSB); 2020.
  7. Nes RB, Aarø LE, Vedaa Ø, Nilsen TS. Livskvalitet og psykisk helse under koronaepidemien november-desember 2020[lest 13.02.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/div/helseundersokelser/fylkeshelseundersokelser/livskvalitet-og-psykisk-helse-under-koronaepidemien--nov-des-2020/
  8. Knudsen AKS, Stene-Larsen K, Gustavson K, Hotopf M, Kessler RC, Krokstad S, et al. Prevalence of mental disorders, suicidal ideation and suicides in the general population before and during the COVID-19 pandemic in Norway: A population-based repeated cross-sectional analysis. The Lancet Regional Health-Europe 2021;4:100071.
  9. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Ett år inn i koronapandemien: Ivaretakelse av spesialisthelsetjenestens sørge-for-ansvar. Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest, Helse Sør-Øst; 2021. 978-82-93141-48-8.
  10. Taquet M, Luciano S, Geddes J, Harrison P. Bidirectional associations between COVID-19 and psychiatric disorder: retrospective cohort studies of 62 354 COVID-19 cases in the USA. The Lancet Psychiatry 2020;8:130-40.
  11. Folkehelseinstituttet, red. Indseth T, Godøy A, Kjøllesdal M, Arnesen T, Jacobsen C, Grøsland M, et al. Covid-19 by country of birth: Persons tested, confirmed infected and associated hospitalizations and deaths [Covid-19 etter fødeland: Personer testet, bekreftet smittet og relaterte innleggelser og dødsfall]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2020. 978-82-8406-146-7.
  12. Harris S, Sandal GM. COVID-19 and psychological distress in Norway: the role of trust in the health-care system. Scand J Public Health 2021;49:96–103.
  13. Mæland S, Bjørknes R, Lehmann S, Sandal GM, Hazell W, Rabben ÅK, et al. How the Norwegian population was affected by non-pharmaceutical interventions during the first six weeks of the COVID-19 lockdown. Scand J Public Health 2021.
  14. Nilsen TS, Aarø LE, Vedaa Ø, Nes RB. Livskvalitet under koronaepidemien - foreløpige resultater fra Nordland og Agder. FHI.no: Folkehelseinstituttet; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/div/helseundersokelser/fylkeshelseundersokelser/livskvalitet-under-koronaepidemien---forelopige-resultater-nordland-og-agde/
  15. Sivertsen B. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT): Tilleggsundersøkelse 2021. https://studenthelse.no/: SiO, sammen, sit, FHI; 2021. Tilgjengelig fra: https://studenthelse.no/
  16.  Kjøs P, Klippen I, Hovgaard H, Krokstad S, Sletten MA, Lekang B, et al. Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemien: Utfordringsbilde og anbefalte tiltak https://www.regjeringen.no/: Helse- og omsorgsdepartementet; 2021.