Juni 2020:
Livskvalitet under koronaepidemien - foreløpige resultater fra Nordland og Agder
Artikkel
|Publisert
|Endringene i livskvalitet under koronaepidemien er små, viser spørreundersøkelser som ble gjennomført i Nordland og Agder fylke i juni 2020.
Spørreundersøkelsen handlet om livskvalitet, reaksjoner på koronapandemien, smittevernsatferd og helsetjenestebruk og andre forhold under koronapandemien. Spørreskjemaet ble sendt til utvalg i Agder og Nordland fylke i begynnelsen av juni i år.
Fylkene ble valgt fordi man her kunne sammenlikne svarene med resultatene fra fylkeshelseundersøkelsene i 2019 og vinteren 2020, altså før koronaepidemien.
Delrapport om livskvalitet
Her rapporterer vi foreløpige resultater for den delen av undersøkelsen som omhandler livskvalitet. Det ble stilt fire spørsmål som er sentrale livskvalitetsmål:
- Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet ditt for tiden?
- Alt i alt, i hvilken grad opplever du at det du gjør i livet er meningsfylt?
- Tenk på hvordan du har følt deg de siste 7 dagene. I hvilken grad var du ensom?
- Vil du stort sett si at folk flest er til å stole på, eller at en ikke kan være for forsiktig når en har med andre å gjøre?
Alle resultatene er basert på svar fra respondenter som besvarte spørsmålene på begge måletidspunktene, dvs. både i den ordinære fylkeshelseundersøkelsen før koronaepidemien og i «under-korona»-undersøkelsen i juni. Statistisk signifikansnivå er 5 %. Grunnet det relativt store datagrunnlaget vil selv små forskjeller være statistisk signifikante
Noen av søylene i diagrammene har litt forskjellig høyde, men samme tallverdi. Det betyr at forskjellen kun er på andre desimalplass eller mindre. Altså helt ubetydelig.
Resultater livskvalitetsmål
Resultatene viser at det var bare små endringer på de fire livskvalitetsmålene som inngikk i undersøkelsen.
Resultatene må sees i sammenheng med smittesituasjonen og de aktuelle smitteverntiltakene i perioden da undersøkelsen pågikk. Hadde undersøkelsen blitt gjennomført på et tidligere tidspunkt, da mer inngripende tiltak og større usikkerhet rådet, ville det høyst sannsynlig gitt noe annerledes resultater.
Fornøydhet med livet.
Spørsmål i spørreskjemaet: Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet ditt for tiden? Oppgi svaret på en skala på 0-10 hvor 0 betyr ikke fornøyd i det hele tatt og 10 betyr svært fornøyd.
Resultat
Før koronapandemien var gjennomsnittet på dette spørsmålet 7,66 og resultatet under-korona var 7,68. Forskjellen er dermed minimal og ikke statistisk signifikant. Figur 1 viser gjennomsnittlig fornøydhet fordelt på alder og kjønn.
Vi ser en liten og signifikant nedgang i fornøydhet med livet for kvinner over 65 år. For menn er det en svært moderat, men signifikant økning i aldersgruppen 45-64 år.
Hvis vi ser på andelen som er svært fornøyd (skår på >8 på skala fra 0-10), ser vi en liten, statistisk signifikant nedgang på 1,6 prosentpoeng)
Opplevelse av mening i det daglige
Spørsmål i spørreskjemaet: Alt i alt, i hvilken grad opplever du at det du gjør i livet er meningsfylt? Oppgi svaret på en skala fra 0-10, der 0 betyr ikke meningsfylt i det hele tatt og 10 betyr svært meningsfylt.
Resultat
Før koronaepidemien var gjennomsnittet på spørsmålet om mening i det daglige 7,68 og under-korona 7,58. Forskjellen er
Figur 2 viser gjennomsnitt fordelt på alder og kjønn.
Vi ser at kvinner i alle aldersgrupper opplever at det de gjør i livet er noe mindre meningsfylt under koronaepidemien enn før. Alle forskjellene er statistisk signifikante, og størst for aldersgruppen 75 år og eldre hvor vi observerer en nedgang på 0,5 poeng. For menn er ingen av forskjellene signifikante.
Hvis vi ser på andelen som opplever lite mening i det daglige, øker den signifikant fra 8,0 % til 12,1 % (skår <5 på skala 0-10).
Ensomhet
Spørsmål i spørreskjemaet: Tenk på hvordan du har følt deg de siste 7 dagene. I hvilken grad var du ensom? Oppgi svaret på en skala fra 0-10, der 0 betyr ikke ensom i det hele tatt og 10 betyr svært ensom.
Resultat
Før korona var gjennomsnittet for ensomhet 2,02 og under korona 1,85. Nedgangen er på 0,17 og signifikant.
Fordelt på alder og kjønn ser det slik ut. Fig 3.
Her ser vi at det er en signifikant nedgang i ensomhet blant kvinner i alderen 25-65 år. For aldersgruppen 75 år og eldre snur det imidlertid, og vi ser en statistisk signifikant økning på 0,5 poeng. Vi ser altså en økning i ensomhet blant eldre kvinner. For menn ser vi signifikant nedgang i ensomhet i aldersgruppen 25-44 og 45-64 år og ingen økning i eldre aldersgrupper.
Selv om endringen er liten, er det kanskje uventet at den pekte i retning av mindre ensomhet for aldersgrupper under 75 år. Andelen som kan karakteriseres som ensomme (skår på 6 eller mer på skalaen 0-10), sank med 0,7 prosentpoeng, fra 12,4 til 11,7 %.
Tillit
Spørsmål i spørreskjemaet: Vil du stort sett si at folk flest er til å stole på, eller at en ikke kan være for forsiktig når en har med andre å gjøre? Oppgi svaret på en skala fra 0-10, der 0 betyr at en ikke kan være for forsiktig, mens 10 betyr at folk flest er til å stole på.
Resultat
Før koronaepidemien var gjennomsnitt for tillit 7,73 og under-korona 6,99. Nedgangen på 0,38 prosentpoeng er statistisk signifikant.
Spørsmålet spør om generell tillit til andre mennesker, og berører ikke tillit til en bestemt gruppe eller myndigheter.
Fordelt på alder og kjønn ser det slik ut. Fig 4
Vi ser at tilliten har sunket for begge kjønn i alle aldersgrupper. Alle endringer er statistisk signifikante unntatt for menn i aldersgruppen 18-24 år. I aldersgruppen 75 år og eldre ser vi den største nedgangen, på 0,7 og 0,8 prosentpoeng for henholdsvis kvinner og menn.
Andelen som rapporterer lav tillitt, har steget fra 10,6 % til 12,3 % (skår <5 på skalaen 0-10).
Kommentarer til resultatene
For fornøydhet med livet, om det man gjør er meningsfylt, og for ensomhet ser vi totalt sett små endringer i tiden fra før epidemien til tiden under koronaepidemien.
Tillit er den eneste variabelen ser vi ser en systematisk og ikke ubetydelig endring. Spørsmålsformuleringen for tillitsspørsmålet spiller på det å være forsiktig med tanke på andre mennesker. Den systematiske endringen som observeres, virker naturlig utfra virussituasjonen og helsetrusselen.
Grafene og tallene som er presentert her, gir kun et overordnet bilde for disse fire livskvalitetstemaene. Selv om det var visse forskjeller etter alder og kjønn, så vil videre analyser kunne identifisere undergrupper hvor endringene har vært større.
Selv om gjennomsnittstallene ikke viser store endringer, ser vi at det kan være betydelig endring i ytterpunktene av skalaen. Som vist ovenfor, er det en betydelig endring i andelen som opplever lite mening i det daglige.
I sum, og sett i lys av koronasituasjonen under innsamlingsperioden, så er det små forskjeller mellom tiden før og under koronaepidemien. Ensomhet ser ut til å ha sunket totalt sett, noe som kanskje er overraskende, selv om endringen er liten. Opplevelse av å ha flere å støtte seg til etter at tiltakene ble satt i verk, er tidligere dokumentert av Statistisk sentralbyrå og kan ha sammenheng med liten eller ingen endring i ensomhet.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen ble sendt til et tilfeldig trukket delutvalg blant de som tidligere har deltatt i Fylkeshelseundersøkelsen i Nordland og Agder. Disse to fylkene ble valgt fordi det i løpet av høsten 2019 og vinteren 2020 ble gjennomført folkehelseundersøkelser i nettopp disse to fylkene. Dette ga et grunnlag for å måle endring fra en situasjon før koronaepidemien til en nå-situasjonen under epidemien. Når en har opplysninger fra de samme personene på to tidspunkt, kan en med større sikkerhet vurdere om endringer skyldes situasjonen og ikke forskjeller i utvalg.
I alt ble det sendt ut 20 196 invitasjoner ved hjelp av e-post og sms (to purringer). Til sammen besvarte 11 953 spørreskjemaet. Dette gir en svarprosent på 59,2 %. Undersøkelsen ble gjennomført på internett med smarttelefon eller pc i perioden 4. juni til 18 juni 2020.
