Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Rapport

Det norske drikkemønsteret

  • Utgitt: 2/2007
  • Av: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
  • Forfattere: Horverak Ø, Bye EK.

Forfatteren har gjennomført en omfattende studie av det norske drikkemønsteret og har avdekket endringer knyttet til blant annet klasse, alder, generasjoner og kjønn.


Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Sammendrag

Horverak har gjort en omfattende studie av det norske drikkemønsteret fra 1970-tallet til i dag. Ved å gå gjennom spørreundersøkelser om drikkevaner avdekker han endringene i det norske folks drikkemønster knyttet til bl.a. klasse, alder, generasjoner og kjønn.

Forbruket vil øke
- Dagens eldste drikker mindre enn generasjonene som kommer etter dem. Derfor vil alkoholforbruket i Norge med all sannsynlighet fortsette å øke i årene framover. Hvor lenge økningen vedvarer er avhengig av hvilket forbruksnivå yngre generasjoner legger seg på, sier Horverak.

Økningen i alkoholforbruket fra 1979 til 2004, skyldes at nye generasjoner drikker mer enn generasjonene før dem gjorde da de var på deres alder. Nye generasjoner drikker seg også oftere beruset enn generasjonene før dem.

De yngste går mer ut
Nordmenns foretrukne drikkested er hjemme eller hjemme hos andre. Unntaket er de yngste aldersgruppene. Fra 1991 til 2004 økte antall ganger 26-30 åringene besøkte utesteder med 70 %, og en noe svakere økning på de mellom 18 og 25 år. For aldersgruppene over 30 år har derimot besøket vært stabilt. I samme periode har antall skjenkesteder økt med ca 50 %. Det økte antall utesteder tiltrekker seg derfor i hovedsak et ungt publikum.

Fra hjemmebrent til taksfri og grensehandel
Hjemmebrent og til dels hjemmelaget vin dominerte på 70-tallet den alkoholen som ikke ble kjøpt inn på Vinmonopolet og i norske butikker og skjenkesteder. Nå er det derimot taksfri og grensehandel som dominerer det uregistrerte forbruket. Andelen som har handlet taksfri har økt fra 29 til 55 % fra 1979 til 2004, og andelen som har handlet i Sverige ble økte fra 9 til 22 % fra 1994 til 2004. Derimot var det kun 15 % som drakk hjemmebrent i 2004 mot 50 % i 1973.

Sosiale skiller
Det er en klar sammenheng mellom sosial klasse og drikkemønster. Funksjonærer drikker hyppigst, mens arbeidere drikker mer når de drikker. De drakk seg beruset ca hver fjerde gang de drakk, mens funksjonærene gjorde det ca hver sjette gang. Sosial tilhørighet har også betydning for om man foretrekker øl eller vin. Arbeidere har tradisjonelt drukket mer øl og funksjonærer mer vin. For alle grupper unntatt studenter har vinforbruket økt i perioden 1994 til 2004, mens brennevinforbruket har gått ned. Studenter har et mer ruspreget drikkemønster enn andre grupper: de drikker sjeldnere, men mer hver gang.

Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.