Skrive rapport
Publisert
Resultatene av en kunnskapsoppsummering kan dokumenteres i rapporter, artikler, bokkapitler, osv.
I område for helsetjenester, klynge for vurdering av tiltak (HTV) beskriver vi oftest resultatene i en rapport.
Om denne fasen
|
Inn til denne fasen |
Tabeller som beskriver inkluderte studier og resultatene av sammenstillingen, eventuelt meta-analyser, oppsummert i tabeller og tekst. Tilliten til dokumentasjon/resultatene er gradert. |
|
Beskrivelse |
Vurdere resultatene, sammenfatte alle resultater og diskutere dem i lys av annen litteratur og norske forhold. |
|
Hvorfor denne fasen? |
Presentere resultatene i en presis, korrekt og forståelig form. |
|
Ansvar |
Laget har ansvar for språkvask og for at det lages gode hovedbudskap og sammendrag. |
|
Oppgaver |
Bearbeide stoffet på en redelig, tydelig og innsiktsfull måte. Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttets rapportmal må brukes. Språket skal være klart og godt. Rapportere utgivelsen til Biblioteket for registering i Cristin for permanent lagring i vitenarkiv. |
|
Verktøy |
Denne håndboka, PRISMA og rapportmal med tips og råd fra Folkehelseinstituttet. |
|
Leveranse |
Rapport, inkludert 1-siders hovedbudskap og 3-siders sammendrag (på norsk og engelsk). Evt utarbeide nyhetssak i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen. |
Å skrive rapporten eller artikkelen er en viktig del av det å oppsummere forskning. I klynge for vurdering av tiltak beskriver vi resultatene av en kunnskapsoppsummering i ulike rapportformater avhengig hva slags kunnskapsoppsummering det dreier seg om. Mens en hurtigoversikt kan være et dokument på noen få sider, vil en systematisk oversikt være mer omfattende. Uansett type oppdrag prøver vi å ta hensyn til behovet for å kommunisere godt og effektivt med oppdragsgiver, helsetjenesten og andre.
Standarder
Vi har utarbeidet standarder for hvordan vi skal rapportere våre kunnskapsoppsummeringer. Disse rapporteringsstandardene er tilpasset produkttype og er basert på internasjonale standarder som PRISMA (Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses, http://www.prisma-statement.org/) (1), Cochrane Handbook (2), MECIR (Methodological Expectations of Cochrane Intervention Reviews) (3) og Campbell Collaborations retningslinjer for utarbeidelse av forskningskart (4).
Maler
For å få en felles form på prosjektplanene og rapportene våre, har vi utarbeidet egne maler for de ulike produkttypene. Malen sørger for et visuelt enhetlig uttrykk i bruk av fonter, overskrifter og avsnitt som gjør det tydelig at dette er en publikasjon fra Folkehelseinstituttet. Malene inneholder overskrifter, standardformuleringer og formateringer. Bruk disse så langt det passer, og unngå å lage egne varianter. Vi oppdaterer malene fortløpende. Det er derfor viktig å benytte riktig mal for hver prosjektplan og rapport som du skal skrive, i stedet for å lagre en kopi av malen på eget område og gjenbruke den.
Eksempler på rapportmaler:
Språk
Vi skal bruke et klart og tydelig språk i rapportene våre. FHI har en egen språkprofil. Vi anbefaler at et lagmedlem eller en kollega korrekturleser/språkvasker rapporten. Bruk aktivt språk, unngå forkortelser/akronymer og tunge fagtermer. Som hovedregel rapporterer vi funnene våre i norskspråklige rapporter med sammendrag på engelsk.
Nyttige språktips:
- Klarspråk (Språkrådet)
- Den gylne pennen – et e-læringskurs i klarspråk
- Tidsskriftet – Forfatterveiledning: Språk
Referanser og referansestil
I rapportskrivingen bruker vi referansehåndteringsverktøyet EndNote. Vi bruker referansestil Helseforvaltningen numerisk norsk (ev. engelsk) i EndNote. For mer informasjon se Bibliotekets veiledning og eksempelsamling (FHI-ansatte). Referansene i litteraturlista må være entydige nok til å identifisere kilden. Det er viktig at vi oppgir omtalte artikler og oversikter i litteraturlista. Referansene skal støtte godt opp under teksten. Vi skal underbygge påstander om f.eks. sykdomsbyrde, forekomst og virkningsmekanismer og, når det er mulig, vise til vitenskapelig dokumentasjon.