Forskning i Mammografiprogrammet
Artikkel
|Sist endret
Forskningsprosjektene som pågår i Mammografiprogrammet spenner over en rekke ulike temaer og har som mål å øke kunnskapen om mammografiscreening og forbedre tilbudet til kvinnene.
Kunstig intelligens i mammografiscreening
De siste årene har studier vist lovende resultater ved bruk av kunstig intelligens i mammografiscreening, blant annet som støtte i legenes arbeid med å tyde screeningbilder. I Mammografiprogrammet pågår en rekke studier for å utforske hvordan teknologien kan brukes, hvilke fordeler og ulemper teknologien kan gi, og hvordan den eventuelt kan tas i bruk på en trygg og effektiv måte i programmet.
- AIMS Norway: En randomisert kontrollert studie
- Utvikling av KI-algoritmer i Mammografiprogrammet
- Fordeler og ulemper ved kunstig intelligens i Mammografiprogrammet
- Baddi: Kunstig intelligens i screening med standard mammografi og tomosyntese
Relaterte nyhetssaker:
Fremtidens screeningprogram
Kan Mammografiprogrammet effektiviseres og forbedres ved å tilpasse screeningtilbudet, gjennom såkalt stratifisert eller risikobasert screening? Det kan for eksempel tenkes at noen grupper av kvinner bør screenens hyppigere eller sjeldnere enn hvert annet år, avhengig av hvilken risiko de har for å utvikle brystkreft. Ulike faktorer utforskes, blant annet betydning av mammografisk tetthet, nye screeningteknikker som tomosyntese, og muligheter ved bruk av maskinlæring og kunstig intelligens.
- Mammografisk tetthet
- PERMS-0: Pilotprosjekt for persontilpasset mammografiscreening i Norge
- Intervallkreft ved bruk av tomosyntese
Saktevoksende brystkreft og overdiagnostikk
Hvor stort er omfanget av saktevoksende brystkreftsvulster - ofte kalt overdiagnostikk eller overbehandling - i Mammografiprogrammet? Hvilke metoder er best egnet for å estimere omfanget, og kan vi få et sikrere estimat enn vi har i dag? Hvordan utvikler brystkreft seg hos den enkelte kvinne? Hvordan utvikler forstadiet DCIS seg, og hvordan forstå dette i relasjon til saktevoksende svulster og overbehandling av brystkreft? Mye av forskningen om de biologiske aspektene ved utvikling av DCIS og brystkreft pågår blant annet i samarbeid med Oslo Breast Cancer Research Consortium (OSBREAC) og faggruppen for patologi som er tilknyttet programmet.
- Hvor fort vokser brystkreftsvulster?
- Overdiagnostikk i brystkreftscreening, REK-nr 2017/474.
- Celleforandringer i brystet - faktorer av betydning for utvikling av brystkreft, REK-nr 2012/576.
Livskvalitet og langtidseffekter av brystkreftbehandling
Hvordan er livskvaliteten, beregnet som kvalitetsjusterte leveår (QALY), for kvinner i alderen 50-69 år som er diagnostisert og behandlet for screeningoppdaget brystkreft? Har kvinner med screeningoppdaget brystkreft andre senskader som følge av behandlingen enn kvinner med symptomatisk brystkreft?
- Langtidseffekter av brystkreftbehandling
- Kvalitetsjusterte leveår blant kvinner i Mammografiprogrammet, REK nr. 77226.
Smerte og ubehag, og bruk av kompresjon, trykk og press
I hvilken grad opplever kvinner at mammografiundersøkelsen er ubehagelig eller smertefull? Er det spesielle faktorer ved radiografene sin måte å plassere kvinnene i forhold til mammografiapparatet, eller ved kvinnene selv, som påvirker deres opplevelse av smerte og ubehag? Hva er egentlig de optimale verdiene for kompresjon, trykk og press i en screeningundersøkelse?
Mammografiscreening, brystkreft og sosiodemografiske faktorer
Ulike sosiodemografiske faktorer påvirker deltakelse i Mammografiprogrammet. Studier har blant annet vist at innvandrerkvinner har lavere deltakelse i programmet enn ikke-innvandrere, og at oppmøtet varierer mellom ulike grupper innvandrere. Er det også forskjeller mellom innvandrerkvinner og ikke-innvandrere på hvilken type brystkreftsvulster som oppdages i screeningen? Hvordan påvirkes i så fall leveutsiktene av dette? Og hva slags perspektiver har innvandrerkvinner på brystkreft og Mammografiprogrammet, og hvilke behov for informasjon har de?
Andre pågående prosjekter med tilrådning fra REK
Q2006: Et epidemiologisk spørreskjema
I perioden 1. august 2006 til 31. desember 2015 ble det sendt ut et epidemiologisk spørreskjema til kvinner i målgruppen for Mammografiprogrammet. Skjemaet ble sendt sammen med invitasjonen til mammografiscreening.
Artikkeloversikt
Se vitenskapelige artikler relatert til Mammografiprogrammet.