Tumorvekst og konsekvensene av falskt positive screeningresultater i Mammografiprogrammet
Dette prosjektet skal bruke statistiske modeller for tumorvekst på data fra Mammografiprogrammet for å få økt forståelse av hvordan brystkreftsvulster vokser og blir oppdaget.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 01.09.2023 - 31.12.2030 (Aktivt)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Solveig Sand-Hanssen Hofvind, Folkehelseinstituttet
-
Prosjektmedarbeidere:
- Keith Humphreys, Karolinska Institutet
- Marthe Larsen, Kreftregisteret
- Silje Sagstad, Kreftregisteret
- Jonas Gjesvik, Karolinska Institutet
- Marie Burns Bergan, Kreftregisteret
- Letizia Orsini, Karolinska Institutet
- Evripidis Kapanidis, Karolinska Institutet
Sammendrag
Formålet med prosjektet er å få en bedre forståelse av utvikling og deteksjon av brystkreft. Vi skal bruke kontinuerlige tumorvekstmodeller for å beregne hvor raskt svulstene vokser. Prosjektet tar sikte på å;
1) sammenligne estimater for tumorvekst, screeningsensitivitet og deteksjon av brystkreft blant kvinner i målgruppen for Mammografiprogrammet med estimater hentet fra Sverige
2) studere sammenhengen mellom risikofaktorer for brystkreft og tumorkarakteristikk med veksthastighet, forekomst av intervallkreft og deteksjonsrater
3) utvide modellene til å estimere sannsynligheten for (og årsaker til) at kvinner får et falsk positivt screeningresultat. Dette er en hendelse vi tidligere har vist at øker risikoen for å få diagnostisert brystkreft.
Funnene i prosjektet kan bidra til å forstå potensialet for persontilpasset screening i fremtiden.
Bakgrunn
Brystkreft utvikler seg over tid. Hvor raskt en svulst vokser, og ved hvilket tidspunkt den blir stor nok til å kunne oppdages ved screening, kan variere. Vi trenger derfor mer kunnskap om brystkreftsvulstenes veksthastighet og egenskaper (tumorkarakteristikk), slik at vi også kan få bedre forståelse for hvordan og når brystkreft oppdages ved screening.
Vi trenger også mer kunnskap om årsaker til såkalte falskt positive screeningundersøkelser. Falskt positive screeningundersøkelser er tilfeller der røntgenlegene ser mistenkelige forandringer på screeningbildene, men ytterligere undersøkelser viser at det ikke er brystkreft. Tidligere studier har vist at kvinner med en falskt positiv screeningundersøkelse har økt risiko for å utvikle brystkreft senere i livet, og vi trenger flere studier for å belyse denne sammenhengen.
I dette samarbeidsprosjeket skal forskere ved Karolinska Institutet i Sverige og ved Kreftregisteret, FHI bruke avanserte statistiske modeller for tumorvekst på data fra Mammografiprogrammet. Målet er å utforske sammenhenger mellom brystkreftsvulsters veksthastighet og egenskaper, risiko for falskt positiv screeningundersøkelse og hvordan brystkreft oppdages ved screening.
Hensikt
Hensikten med prosjektet er å bruke kontinuerlige tumorvekstmodeller for å forbedre forståelsen av hvordan brystkreft utvikler seg og blir oppdaget. Dette er kunnskap som vil være nyttige i framtidige studier som vil undersøke mulighetene for et mer persontilpasset screeningprogram for brystkreft, der for eksempel screeninghyppighet blir mer tilpasset risikoen kvinnene har for å utvikle brystkreft.
Gjennomføring
I prosjektet vil vi benytte screeningopplysninger og opplysninger om brystkreftdiagnoser fra Kreftregisterets databaser, i henhold til kreftregisterforskriften. Vi vil også benytte opplysninger fra et epidemiologisk spørreskjema som var i bruk i Mammografiprogrammet i perioden 2006-2015.
Studiepopulasjonen er kvinner som har mottatt minst én invitasjon til Mammografiprogrammet fra 1. januar 2006 til 2024. Prosjektet vil kun benytte data fra kvinner som ikke har reservert seg mot at opplysninger fra deres screeningundersøkelser lagres i Kreftregisteret.
Dette er en registerbasert studie, der kvinnene ikke vil bli kontaktet angående prosjektet. Det vil være umulig å gjenkjenne enkeltpersoner i resultater som publiseres.
Prosjektet er godkjent i Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), prosjektnummer 640887, og har fått innvilget dispensasjon fra taushetsplikten.
Prosjektet vil behandle opplysningene med grunnlag i GDPR art. 6 nr. 1 bokstav e) (nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse) og art. 9 nr. 2 bokstav j) (nødvendig for vitenskapelig forskning).
Organisering
Kreftregisteret, FHI er forsknings- og dataansvarlig institusjon i Norge, og har ansvar for nødvendige godkjenninger i Norge, samt for å trekke ut, pseudonymisere og overføre data til eksterne samarbeidspartnere. Kreftregisteret vil også bidra med analyser og fortolkning av data.
Karolinska Institutet er forsknings- og dataansvarlig institusjon i Sverige, og har ansvar for å innhente nødvendige godkjenninger der. De har også ansvar for å administrere og analysere dataene i prosjektet.
Status
Per april 2026 er nødvendige avtaler mellom FHI og Karolinska Institutet signert, og de nødvendige tillatelsene er innhentet.
Kreftregisteret har gjort datasettet tilgjengelig for prosjektgruppen i Sverige gjennom Tjenester for Sensitive Data (TSD). Videre skal prosjektgruppen nå analysere og sammenstille dataene for å kunne publisere resultater.
Kontaktinformasjon
Hvis du har spørsmål knyttet til studien, kan du kontakte prosjektleder ved Kreftregisteret, FHI, Solveig Hofvind.
Hvis du har spørsmål om personvernet i studien, kan du kontakte personvernombudet for Kreftregisteret, FHI: personvernombud@fhi.no.
Du kan også klage til Datatilsynet dersom du mener det er brudd på personopplysningsregelverket: Klage til Datatilsynet | Datatilsynet