Tilsetningsstoffer i mat og drikke
Publisert
Tilsetningsstoffer er regulert av Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler 2011-06-06 nr 668, og er definert som: «et stoff som normalt ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv, men som med hensikt tilsettes næringsmidler for å oppfylle et teknisk formål».
Oppsummering - tilsetningsstoffer i mat og drikke
- Kritiske effekter Overfølsomhetsreaksjoner
- Følsomme grupper Personer som allerede lider av allergi
- Grenseverdier ADI-verdier fastlagt for alle tilsetningsstoffer. Overfølsomhetsreaksjoner faller utenfor ADI-konseptet
- Inntak Risiko for overskridelser av ADI-verdien er liten for de aller fleste tilsetningsstoffer
Forskriften om tilsetningsstoffer til næringsmidler forteller hvilke tilsetningsstoffer som er tillatt, hvilke matvarer de er tillatt i og i hvilke mengder de er tillatt. Tilsetningsstoffene reguleres positivt, noe som betyr at bare de stoffene som finnes i positivlisten er tillatt brukt som tilsetningsstoffer i Norge. Avhengig av hensikten med bruken deles tilsetningsstoffene inn i grupper, hvor de vanligste gruppene er konserveringsmidler, antioksidanter, konsistensmidler, søtstoffer og fargestoffer. For at et stoff skal kunne godkjennes som et tilsetningsstoff, må det testes grundig for helseskadelig evne.
Tilsetningsstoffer må ikke skade arvematerialet, være reproduksjonsskadelig eller gi kreft som beskrevet i ”Guidance on submission for food additive evaluations” utarbeidet av EU Scientific Committee on Food i 2001 [1]. Bare tilsetningsstoffer som i bruk er vurdert å være trygge for konsumentene, er tillatt. Norge følger EUs regelverk, og det er i dag tillatt å bruke ca 340 ulike tilsetningsstoffer i næringsmidler. Tilsetningsstoffene kan enten ha et syntetisk eller naturlig opphav. Mange av tilsetningsstoffene forekommer naturlig, også i mat, f.eks. askorbinsyre (vitamin C), sitronsyre, bensosyre ol.
I direktivene for tilsetningsstoffer er det ingen formelle krav om revurdering av sikkerheten til tilsetningsstoffer som allerede er godkjent. I 1999 startet et nordisk prosjekt ledet av Danmark hvor dokumentasjonen på sikkerheten til alle godkjente tilsetningsstoffer ble revurdert. Spesielt ble kvalitet av trygghetsvurderingene i forhold til dagens standard vurdert sammen med eventuelle nye publiserte data etter siste vurdering. Rapporten førte til at EU-kommisjonen har vedtatt at tryggheten til alle tilsetningsstoffene skal revurderes av European Food Safety Authority (EFSA).
Eksponering for tilsetningsstoffer
For mange tilsetningsstoffer er det etablert en verdi for akseptabelt daglig inntak (ADI). ADI er definert som det inntaket av stoffet et menneske kan innta daglig gjennom hele livet uten at personen påføres noen vesentlig helsemessig skade. For andre tilsetningsstoffer er bruken forbundet med så liten risiko at det ikke er etablert noen ADI for stoffet. Fastsettelse av ADI blir gjort på grunnlag av stoffenes effekt i dyrestudier. ADI fastsettes med utgangspunkt i den høyeste dosen som ikke gir skade i forsøksdyrene, og ved ekstrapolering til mennesker brukes det en sikkerhetsmargin som skal ta hensyn til variabilitet i følsomhet hos mennesker og forskjeller i følsomhet mellom dyr og mennesker. Uten nærmere kunnskap om hvordan stoffet oppfører seg i mennesker i forhold til i dyr, brukes det faktorer på 10 for ekstrapolering fra dyr til mennesker og 10 for variabilitet mellom mennesker. Det gir en sikkerhetsmargin på 100 i forhold til den høyeste dosen som ikke gir skade i dyr, og sørger for en god beskyttelse av forbruker. ADI settes da til 1/100 av dosen som ikke gir skade i forsøksdyrene.
Med grunnlag i ADI-verdiene og vurdering av matvarekonsum i befolkningen, settes tillatte maksimalgrenser for tilsetningsstoffet i de forskjellige matvareslagene. De tillatte maksimalgrensene i matvarer settes slik at risikoen for overskridelse av ADI er svært liten. For enkelte tilsetningsstoffer er det ikke satt noen mengdebegrensning for bruk av tilsetningsstoffet (betegnet ”quantum satis”). Det humane inntaket av tilsetningsstoffer kan beregnes enten på grunnlag av den maksimalt tillatte mengden i mat eller ved at mengdene i ulike matvarer måles.
For å kunne gjøre inntaksberegningene trenges også informasjon om hvilke matvarer og i hvilken mengde matvarene konsumeres i den norske befolkning. Denne informasjonen fås fra de store nasjonale kostholdsundersøkelsene Norkost, Ungkost, Småbarnskost og Spekost. Inntaket av de fleste tilsetningsstoffer ligger godt under den fastsatte ADI-verdien. For noen få tilsetningsstoffer derimot, ligger det beregnede inntaket høyt i forhold til ADI, spesielt for høykonsumenter av enkelte matvarer.
I 2007 ble det publisert en rapport utført av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) [2], hvor blant annet inntaket av intense søtstoffer og bensosyre/bensoater fra brus og saft i forskjellige aldersgrupper i befolkningen ble beregnet. Rapporten viste at små barn (1-2 år) med høyt konsum av brus og saft overskred den fastsatte ADI-verdien for bensosyre/bensoater. For de personene som bare drikker kunstig søtet brus eller saft ville enkelte høykonsumenter risikere å overskride ADI for bensosyre/bensoater for alle aldersgrupper med unntak av voksne menn. Inntak av de intense søtstoffene fra brus og saft ble funnet å ligge godt innenfor de respektive ADI-verdiene, med unntak av acesulfam K, hvor inntaket nærmet seg ADI for høykonsumenter blant små barn (1-2 år). I andre EU-land er det vist at små barn kan risikere et for høyt inntak av cyklamat ved høyt konsum av brus og saft, eller dersom barnet har diabetes og bruker mye bordsøtningsmidler som inneholder cyklamat. I Norge brukes det svært lite cyklamat i brus og saft, og det er derfor bare diabetikerbarn som kan risikere å innta for mye cyklamat.
I de senere årene har tre nye søtstoffer blitt godkjent for bruk som tilsetningsstoff. Disse er sukralose, neotam og steviolglykosid (stevia). Inntaksberegninger av steviolglykosid i EU ble beregnet av EFSA basert på foreslåtte bruksbetingelser fra industrien. Disse beregningene viste at enkelte grupper i befolkningen kunne overskride ADI for steviolglykosid. I 2014 gjorde VKM en ny vurdering av inntaket av søtstoffer fra drikkevarer, som inkluderte de tre nye søtstoffene [3]. Inntaksberegningene viste at hverken to-åringer eller voksne overskrider ADI for aspartam, acesulfam K, sukralose, cyklamat, sakkarin eller steviolglykosider. For unge kvinner og to-åringer som er høykonsumenter av henholdsvis drikke med cycklamat og steviolglykosid, så vil inntaket i disse aldersgruppene nærme seg ADI. Rapporter fra andre EU-land tyder også på at det kan være en risiko for å overskride ADI for tilsetningsstoffene sulfitt og butylhydroksyltoluen (BHT). Det finnes ikke inntaksberegninger for sulfitt og BHT i Norge.
Ved tilsetting av konserveringsmidlet nitritt til mat kan det dannes nitrosaminer gjennom reaksjoner mellom aminholdige forbindelser i maten og nitritt som tilsetningsstoff. I næringsmidler har man først og fremst funnet nitrosaminer i nitrittbehandlede kjøttvarer og blant røkte og tørkede næringsmidler og øl. Man har anslått at dosen av flyktige nitrosaminer er ca. 100 ganger større fra tobakk hos dem som røyker enn fra f.eks. inntak av stekt bacon. Dannelse av nitrosaminer kan hemmes av vitamin C (askorbinsyre). Det er påbudt i USA å tilsette askorbinsyre til nitrittbehandlet bacon. Ved tilpasning til EU ble Norge, Sverige og Danmark pålagt å følge EUs regelverk angående tilsetting av nitritt, noe som ville føre til bruk av større mengder nitritt i mat. Danmark ønsket unntak fra dette regelverket og gikk til sak mot EU-kommisjonen. I 2003 fikk Danmark medhold i saken om nitritt, og Danmark og Norge kan derfor opprettholde regelverket med de lave tillatte nitrittmengder i mat.
Helseeffekter av tilsetningsstoffer
Stoffer som er vist å ha mulige helseskadelige effekter på grunn av for eksempel gentoksiske eller kreftfremkallende egenskaper er ikke tillatt brukt som tilsetningsstoffer. Dersom tilsetningsstoffer inntas i alt for store mengder kan de likevel ha negative helseeffekter. Fastsettelse av ADI-verdier som inkluderer gode sikkerhetsmarginer skal i prinsippet forhindre at negative helseeffekter oppstår. ADI-verdien vil derfor ligge betydelig lavere enn det inntaket der negative helseeffekter kan oppstå. Mange mennesker er likevel svært bekymret for at enkelte tilsetningsstoffer i mat kan gi negative helseeffekter. De tilsetningsstoffene som det generelt er mest bekymringer for er de intense søtstoffene og fargestoffene. Søtstoffet aspartam er et av de mest omtalte stoffene hvor nye påstander om negative helseeffekter er blitt publisert. En ny helsevurdering av aspartam ble gjennomført av EFSA i 2013[4], hvor konklusjonen fremdeles var at aspartam var trygt for forbruker innenfor de gitte grenseverdiene.
Også andre tilsetningsstoffer har blitt påstått å kunne medføre negative helseeffekter. Kombinasjon av azo-fargestoffer og natriumbensoat ble i en studie fra England vist muligens å kunne føre til hyperaktivitet hos barn. Azo-fargestoffene var i mange år ikke tillatt brukt i Norge, men ble akseptert som tilsetningsstoffer på nytt i 2000 under harmonisering med EUs regelverk. Stoffene brukes ikke i særlig grad av norsk industri, og inntaket hos barn i Norge ansees som svært lavt. Risikoen for negative helseeffekter blant barn på grunn av inntak av azo-fargestoffer er derfor vurdert som liten.
Et problem forbundet med inntak av enkelte tilsetningsstoffer kan være allergiske reaksjoner eller overfølsomhetsreaksjoner hos spesielt følsomme individer. Som oftest gjelder dette personer som allerede lider av allergisk sykdom. Det blir ikke tatt hensyn til allergi eller overfølsomhetsreaksjoner ved fastsettelse av ADI, og ADI beskytter derfor ikke mot disse helseproblemene. Personer som er plaget av allergiske reaksjoner eller overfølsomhetsreaksjoner for enkelte tilsetningsstoffer, må håndtere dette ved å unngå produkter som er merket med de aktuelle tilsetningsstoffene. Bensosyre og enkelte syntetiske fargestoffer, deriblant azo-fargestoffene, kan gi overfølsomhetsreaksjoner, noe som ansees som en mindre alvorlig type reaksjon enn allergi. Disse tilsetningsstoffene er ikke vist å gi allergiske reaksjoner.
Det naturlige fargestoffet karmin er derimot vist å kunne gi allergiske reaksjoner og antistoffer mot karmin i blodet ble påvist hos de berørte personene. Stoffet ekstraheres fra tørkede insekter, og det er sannsynligvis forurensning av proteiner fra insektene som forårsaker de allergiske reaksjonene. Konserveringsmiddelet sulfitt er vist å kunne utløse alvorlige astmaanfall hos enkelte astmatikere. I USA benyttes sulfitt til å øke holdbarheten på salat i salatbarer, og det har forekommet kraftige reaksjoner og anafylaktisk sjokk hos astmatikere som har spist salat. Det er imidlertid ikke lov å benytte sulfitt for å øke holdbarhet på salat hverken i Norge eller EU.
Tilgjengelige epidemiologiske studier gir i dag ingen klare og tydelige bevis for årsakssammenheng mellom de nivåer av nitrosaminer som kan foreligge i næringsmidler og kreft hos mennesker. Det finnes dog dyreeksperimentelle studier med høyere doser som viser en sammenheng mellom inntak av nitrosaminer og kreft i ulike organer som spiserør, magesekk og nesehule. Det er ikke gjort beregninger på inntaket av nitrosaminer fra mat og drikke i den norske befolkning.
Sukkeralkoholer som benyttes som søtemidler i en del matvarer kan forårsake ubehag i magen som luftsmerter og diaré. Det er ikke satt noen ADI for sukkeralkoholene. Det er ikke tillatt å tilsette sukkeralkoholer til drikkevarer fordi det vil kunne føre til magesmerter. Produkter som inneholder sukkeralkoholer er merket med en advarsel om at mageproblemer kan oppstå som følge av høyt inntak. Personer med lav kroppsvekt, for eksempel barn, vil være mest utsatt for disse problemene. Helseeffektene er forbigående og ikke farlige, men kan være ubehagelige.
Risikokarakterisering for tilsetningsstoffer
På grunn av de innebygde sikkerhetsmarginene utløser ikke tilsetningsstoffer negative helseeffekter, bortsett fra overfølsomhetsreaksjoner. Sulfitt kan utløse alvorlige astmaanfall, kløe, elveblest, blodtrykksfall og anafylaktisk sjokk hos personer som lider av alvorlig astma. Personer som for øvrig reagerer på tilsetningsstoffer, er nesten utelukkende kjente allergikere. Undersøkelser tyder på at reaksjoner mot tilsetningsstoffer har en forekomst på godt under 1 % i totalbefolkningen og mellom 1 og 2 % i barnealderen. Det dreier seg som regel om overfølsomhetsreaksjoner som f.eks. hudreaksjoner med utslett og kløe. Allergi og intoleranse mot naturlige komponenter i maten er til sammenlikning langt vanligere. Matvarer som inneholder tilsetningsstoffer er merket, også godteri i løsvekt. Det er derfor mulig å redusere risikoen for allergiske reaksjoner ved å unngå de matvarer som inneholder tilsetningsstoffer som kan forårsaker allergi.
Bruken av nitritt som tilsetningsstoff er bare tillatt i begrensede mengder til malte kjøttprodukter. Det er ikke er gjort beregninger på nitritteksponering i den norske befolkning, men bruken er så begrenset at helserisikoen må anses som neglisjerbar.
Bruken av tilsetningsstoffer er regulert i positivlister, med angivelser av maksimalt tillatte mengder i ulike næringsmidler.